Om vin

Piemonte er delt opp i mange distrikter og appellasjoner. Vi skal her ta for oss de viktigste:
Alba er en viktig by by i Cuneo-provinsen,  sør for Torino. Dette området er kjent for sine hvite trøfler, og  dessuten er det et viktig senter for vinproduksjon i det nordlige Italia.
I Alba ligger det en ønologi-skole som har spilt en sentral rolle i utviklingen av vinmakerkunsten i Cuneo. Barbaresco ligger en mils vei mot øst, Barolo en drøy mil mot sydvest.
De viktigste vinstilene fra området er Nebbiolo d’Alba, Dolcetto d’Alba, Barbera d’Alba, Dolcetto di Diano d’Alba, Roero, Langhe og Asti (Spumante).

Albugnano – Et DOC for rød- og rosévin, etablert i 1999 for et område som dekker landsbyene Albugnano, Castelnuovo Don Bosco, Passerano Marmorito og Pino d’Asti i provinsen Torino.
De lages av 85-100% Chiavennesca (= Nebbiolo), med inntil 15% Barbera og/eller Bonarda og/eller Freisa. Det lages både secco og abbocado (halvtørr). Rosso kan kalles Superiore når det er minst 11,5% alkohol, og vinen lagres i minst et år.

Acqui er en DOCG-appellasjon i Asti-området som har to produkter: Den lyserøde Brachetto d’Acqui har mye til felles med Moscato d’Asti. Den andre heter Dolcetto d’Acqui, og lages av Dolcetto-druen.

Arione er en historisk viktig undersone i Barolo som består av en enkelt-vinmark eid i sin helhet av Gigi Rosso. Den ligger i Serralunga d’Alba og har en optimal sørlig eksponering.

Asti heter en annen viktig vinproduserende liten by, også den sør for Torino.
Den er særlig kjent for sin temmelig søte musserende vin, Asti Spumante. Her finner vi også et sentrum for Vermouth-handelen, og byens åskledte omegner produserer ganske mye lett hvit Muscatvin, spesielt Moscato d’Asti fra druen Moscato di Canelli, og mye rødvin av ganske god kvalitet fra druene Barbera, Freisa, Grignolino og Nebbiolo. Hele provinsen er på 1500 km2 og dekker hele den sørlige delen av Monferrato. Her finner vi Barbera d’Asti, Dolcetto d’Asti, Freisa d’Asti, Grignolino d’Asti og Malvasia di Casorzo d’Asti. Mesteparten av vinen som produseres er imidlertid enkel VdT (Vino di Tavola).
Den musserende hvitvinen er kjent allerede fra 1203, da spesielt i området omkring Canelli. På 1600-tallet, mens Piemonte enda tilhørte den franske Savoy-familien klarte Hoffjuveleren Giovanni Battista Croce å forbedre dyrkings- og vinifierings-teknikkene. I 1870 introduserte Carlo Gancia champagne-metoden i produksjonen, og ble derfor grunnleggeren av den skummende Asti-stilen. Asti Spumante fikk DOCG-anerkjennelse i 1994, som den første italienske musserende vin.

Barbaresco er et lite, men meget viktig område i Piemonte. Det totale arealet er på 320 ha, og det dyrkes Nebbiolo på 225 av dem. Romerne kalte eikeskogen som dekket det meste av området på deres tid for Barbarica Silva, og den var befolket med ligurisk/keltiske stammer. Romerne anla et festningsverk der, rett opp fra Tanaro-elven, og det ble starten på landsbyen Barbaresco. Vinen herfra har etterhvert fått verdensry, og regnes med blant verdens beste viner (sammen med Barolo).

Boca er et underområde (DOC) i Sésia-dalens østside, helt oppunder Alpene, på kun 15 ha. Her er det små vinmarker i 3-400 meters høyde i bakkedalen, som for det meste består av morene-jord fra siste istid, i slake skråninger ned mot Po-dalen. Bak dem tårner de beskyttende Alpene. De mikroklimatiske forholdene er meget forskjellig fra gård til gård, og ofte skaper fuktighet og tåke store problemer. Jordsmonnet varierer fra finkornet kalkstein til vulkansk porfyr.

Bramaterra er et lite underområde (DOC) i Sésia-dalen, i provinsen Vercelli, helt nord i Piemonte, tvers over elven fra Boca. Forholdene som er beskrevet der, gjelder også Bramaterra. Området er på 30 ha vulkanjord. Viktigste drue er Spanna (=Nebbiolo), og det kreves at det blandes inn  minimum 30% Croatina, Bonarda eller Vespolina. En god produsent er Sella. Rett vest for Bramaterra, på samme side av elven, ligger Gattinara.

Brunate er en høyt respektert vingård i Barolo.
Beste produsenter: Giuseppe Rinaldi, Elvio Cogno, Ceretto, Luigi Copo, Robert Voerzio, Vietti, Sebaste, Michele Chiarlo, Marcarini, Enzo Boglietti.

Caluso er et DOC område på 127 ha rundt byen Caluso (Torino) og som strekker seg inn i provinsen Vercelli. Vinen som det lages mest av her er en strå-gul hvitvin av Erbaluce-druen, Erbaluce di Caluso.

Canelli er en viktig vinby ikke langt fra Asti. Berømt først og fremst for sin spesielle variant av Muskat-druen, Moscato di Canelli, som også brukes i Asti Spumante.

Carema er et 40 ha stort DOC-område i begynnelsen på Valle d’Aosta, helt oppe blant Alpene. Det ligger i 700 meters høyde, og Nebbiolo heter her Picutener. Det er bygget opp terrasser av morenegrus i de bratte dalsidene som stammer helt fra romernes dager. Det relativt barske klimaet og den magre, steinete jorda gjør at utbyttet blir meget lavt. Vinene blir meget originale. De dufter av visne roser og tjære, og smaken som meget langsomt avdekkes avspeiler jordsmonnet. Det er en syrlig vin som må lagres i minst 5-10 år, men kan bli temmelig gammel. Helt klart en vin for spesialister.
En god produsent er kooperativet Produttori Nebbiolo di Carema.

Casteggio er en vinby i det sørøstlige Lombardiet, med utsikt over Podalen. Her dyrkes med hell Pinot Noir og Pinot Blanc, som er importert fra Frankrike. Grunnen til at vi tar den med her er at en god del av vinen som produseres sendes til Piemonte, der den er med på å danne basis for Spumante, og annen musserende vin. En liten del, som er overraskende god, tappes som vanlig vin i Casteggio, og noe eksporteres, særlig under merkenavnet “Freccia rossa”, som på italiensk betyr “den røde pil”.

Colline Novaresi er et samle-DOC for viner fra provinsen Novaresi der vinmarkene enten ligger utenfor de fastlagte DOC-områdene, eller inneholder for mye Croatina, Bonarda eller Vespolina. Enkelte av disse vinene er svært gode.

Colli Tortonesi er et DOC for hvitvin som er laget av Cortese-druen. Den kommer fra åsene omkring Tortona, øst for Alessandria.

Coste della Sésia – Dette er et nylig opprettet samle-DOC som brukes av produsentene fra Sésia-dalen til viner som ligger utenfor de andre DOC-områdenes grenser, og til blandinger der Bonarda, Vespolina eller Croatina dominerer.

Diano d’Alba er et interessant lite DOC-område like sør for Alba, midt i Barbera d’Alba-land. Det dyrkes mest Dolcetto, som her får stå på de beste vokseplassene. Det grenser mot Barolo-området Serralunga d’Alba, noe som skulle antyde muligheter for høy kvalitet. I tillegg til Dolcetto dyrkes Nebbiolo og Barbera.

Dogliani lengst sør i Piemonte er druen Dolcetto’s høyborg. Etter sigende skal den også stamme herfra.

Dora Baltea – Vindistrikt vest for Sésia. Det er en vilter elvedal som er skåret ut av siste istids isbreer. Her finnes noen av Europas bratteste vinmarker. Det er for det meste Nebbiolo (Spanna) som dyrkes, selv om man skulle tro at akkurat den druen ville ha problemer her med altfor mye tanniner. Men de får ofte både en stram struktur og utpreget eleganse. Det er imidlertid sjelden å se disse vinene utenfor området. Litt lenger ned, sør for byen Carema, lages det noe hvitvin av Erbaluce-druer.

Fara er et underområde i Sésia-dalen, på 22 ha. Det ligger i provinsen Novara. Spanna (=Nebbiolo) utgjør her bare 30-60%, og vinene blir derfor mindre tanninpregede og utvikler seg hurtigere.

Gattinara er Nebbiolo’s andre hjem i Piemonte (etter Alba). Det er en landsby 100 km nordøst for Torino, i Sésia-dalen, nær bredden av innsjøen Lago Maggiore. Vinene herfra blir ikke så ekspansive som de beste fra Langhe. Et kjøligere klima, en noe høyere beliggenhet (300-400 m) og surere jord kompliserer vanskelighetene med å dyrke Nebbiolo (som her heter Spanna) ytterligere. Jordsmonnet er preget av vulkansk grus. God Gattinara er kjennetegnet ved distinkte mineraltoner, og i varme år kan man produsere viner med imponerende struktur og eleganse. De beste vinene får den karakteristiske blomsteraktige duften, og en fruktig smak. Disse vinene minner om Barolo, og kan lagres like lenge. Mange garvede vinskjønnere setter disse vinene høyt på sine lister, og de kan oppnå ganske høye priser. God produsenter er Antoniolo, Travaglini og Nervi.

Ghemme – Tvers over elven Sésia for Gattinara ligger den lille byen Ghemme i provinsen Novara. Der er det 85 ha vinmarker som i 1997 fikk DOCG-status. Her lages det Nebbioloer av lignende type som i Gattinara, men som er ment å drikkes yngre. Det er tillatt å blande inn opp til 25% Vespolina og Uva Rara, og fatlagringstiden er redusert til 20 måneder (25 måneder for Riserva). Vinene utvikler aromaer av te, harpiks, tjære og lakris. De beste vinene får en karakteristisk fløyelsaktig, lett bitter smak.

La Morra er en vakker landsby i Piemonte som regnes for å produsere den beste Baroloen. Det er Barolo-områdets største sone, med 386 ha vinmarker og 372 registrerte produsenter, og det kalles Barolo’s Pomerol. De beste vinmarkene er Arborina, Brunate, Cerequio, Fossati, Giachini, Marcenasco, Monfalletto, Rocche, Rochetto, La Serra og Tettimorra.

Langhe er et høydedrag sør for byene Asti og Alba i Piemonte i Italia, i Cuneo-provinsen, som strekker seg opp til Alessandria Elven Belbo deler området i to, i nord heter det Basso Langhe. Vinene herfra er berømte, ikke minst takket være berømmelsen til Barolo og Barbaresco. De tåkete områdene i åssidene som inneholder leire og kalkstein, er Italias dyreste vinmarksland. Det er stort sett Nebbiolo som dyrkes , samt noe Dolcetto og Barbera.
I sør er det Alta Langhe. Her drives det mest saueavl og osteproduksjon, men det lages også noe vin, som dyrkes i terrasser. Området er ideelt for Pinot Noir og Chardonnay.

Lessona er et underområde i Sésia-dalen. Det er en liten landsby med kun 8 ha. vinmarker. Man har oppnådd gode resultater med 100% Spanna  (Nebbiolo) på den sterkt kiselholdige, kalkfattige jorden, men oftest sammenstikkes den med Vespolina og Bonarda. Vinene får et nesten saltaktig preg.

Monferrato-distriktet er 100 km langt og 70 km bredt, og består av bratte, bølgende høydedrag like sør for den frodige Podalen i Piemonte. Består bl.a. av provinsene Alessandria og Asti samt deler av Cuneo og Torino. Altså kan man si det er hjertet i Piemonte.
Herfra kommer de kjente vinene Barolo, Barbaresco, Freisa, Grignolino og Cortese. Moscato di Canelli er basis for det meste av Asti Spumante og de fleste italienske Vermouth-typer.
Av de beste produsentene er La Spinetta-Rivetti og Paolo Saracco.

Monforte d’Alba er en landsby i Piemonte som har det tredje største vinarealet i Barolo, med 185 dyrkere på 197 ha. De beste er vinmarkene er Bussia og Ginestra.

Neive er en liten landsby i Barbaresco-området. Vinarealet er på 1100 ha, og det dyrkes Nebbiolo på 145 av dem.
Det har fått sitt navn etter Gens Naevia, en romersk aristokratisk familie som hersket her fra det 1. århundret før Kristus.

Roero kalles et høydedrag like nord for Alba på Tanaro-elvens venstre bredd. Den lette, sandholdige jorda i Roero egner seg godt for Nebbiolo, som her blir mye lettere og mer duftende enn i Barbaresco og Barolo på den andre siden av elva. I vinene med DOC-betegnelsen Roero tillates det innblanding av mindre mengder andre druesorter, f.eks. den hvite Arneis.
Her dyrkes også lokale hvitvinsdruer, i første rekke Arneis og Favorita, som kan bli til lette viner med frukthaveduft, og som stort sett konsumeres lokalt.

Ruchè di Castagnole Monferrato – DOC-område i Asti opprettet i 1987. Vinmarksarealet er på 37 ha. Denne vinen lages av Ruchè-druen, kanskje med litt Barbera og/eller Brachetto (inntil 10%). Bouqueten er intens, litt aromatisk og fruktig, smaken er tørr, med middels kropp. Den lages i to varianter, secco (tørr), og amabile eller soave. Det skal være minimum 12% alkohol i vinen.

San Rocco Seno d’Elvio (Alba) – Lite område på 80 ha i Barbaresco-distriktet, som inntil 1952 var en del av landsbyen Barbaresco, men nå er en del av Alba-området.

Serralunga d’Alba – Viktig kommune for produksjonen av Barolo. Den nordlige delen domineres av firmaet Fontanafredda som produserer 70% av områdets Barolo. De beste vinmarkene er Arione (den sørligste), Delizia, Falletto, Francia, Gattinera, La Marenca Lazzarito, La Rosa, Ornato, Prapo, Rivette og Vigna Rionda.

Sésia er et dalføre nord for Vercelli, mellom Biella og Lago Maggiore. Det har vært Nebbiolodruen (Spanna) som har vært enehersker i morenejorden i åsene langs Sésia elven, som er en av Po’s bielver. Det er syv DOC-soner i dette området, men det er bare Gattinara og Ghemme som kan regnes med blant regionens mest betydelige viner. De andre er Lessona, Bramaterra, Boca, Sizzano og Fara.

Sizzano er et under-område i Sésia-dalen, i provisen Novara, på 40 ha. Nebbiolo (Spanna)-andelen her er på 30-60%, resten er Vespolina og Bonarda Novarese (Uva Rara). Vinene får midre markerte tanniner. De fikk DOC-status i 1969.
Rubinrød farge, distinkt og delikat aroma av fioler, tørr, full-kroppet og harmonisk. Minimum 12% alkohol. Lagres 3 år, hvorav 2 år i eik eller kastanje.

Sorì er ikke noe område. Derimot er det et uttrykk som brukes for å beskrive en vingård som ligger øverst i en fjellskråning med spesielt god soleksponering. Vi møter det på mange etiketter. Et eksempel er Angelo Gaja’s Sorì Tildin.

Treiso er en liten landsby i Barbaresco-området. Vinmarksarealet er på 450 ha, og Nebbiolo dyrkes på 95 av dem.
Navnet kommer fra Latin tres som betegner en plass som var ved den tredje milsteinen fra Alba Pompeia. Den ble skilt ut som egen landsby i 1952, før det var det en del av Barbaresco.

Valsusa – Et produksjonsområde i Torino på 8 ha. Druene som benyttes til denne DOC-vinen (1997) er 60% Avanà og/eller Barbera og/eller Dolcetto og/eller Neretta Cunese. Resten utgjøres av lokale ikke-aromatiske druer. Vinen er rubinrød med varierende intensitet, bouqueten er intens, distinkt, med sterke frukt-aromaer, smaken er harmonisk, litt syrlig, med moderate tanniner, ofte med et hint av treverk. Minimum 11% alkohol. Lagringstid er ikke definert.

Valtellina er et lite område langt unna Torino, nærmere nordøst for Milano. Den går opp langs Lombardiet nær grensen mot Sveits. Det er en øst/vest-dal som ligger nær den sveitsiske grensen, på sørsiden av Alpene, nord for Como-sjøen. Vinmarkene ligger i meget kupert terreng, ofte sørvendt. Jordsmonnet er karrig, vanligvis ikke dypere enn 40-60 cm. Vinstokkene er plantet i terrasser i de bratte dalsidene. Det er fyldige, fatlagrede rødviner som dominerer. DOC-betegnelsen gjelder kun rødvin. Den mest brukte druen er Chiavennasca, som er det lokale navnet for Nebbiolo. Her modner den helt opp til 700 meter takket være varmen fra innsjøen Como og den utstrakte bruken av terrasser ved foten av Alpene. Vinene blir vanligvis lettere enn sine sørligere søskenbarn, og kan bli nydelig aromatiske og lette mot ganen som unge, komplekse og kjøttfulle som eldre. Også her får de bemerkelsesverdig fasthet, kropp og klasse. De beste kommer fra fem små fjellområder like øst for byen Sondrio: Sassella, Grumello, Inferno, Grigioni og Fracia. Vinene er meget mørke, nesten svarte. De er faste, spesielt som unge, utvikler seg langsomt og godt i flaske, og kan leve meget lenge. V. Sforzato eller Sfurzát er en utgave av Valtellina fremstilt av tørkede druer. Den skal inneholde minst 14% alkohol, og kan på mange måter minne om Toscanas Amarone.
Gode produsenter er Casa Vin. Fay og Casa Vin. Triacca.

Verduno – et område i provinsen Cuneo på 11 ha. Her lages Verduno Pelaverga av den meget gamle druen Pelaverga som har små druer, og er en variant av en under-variant, som er blitt kultivert i utallige generasjoner i Verduno, La Morra og Roddi d’Alba. Til sammen har de fått en egen DOC (1995).