Vin til julematen

15. desember 2014 Ingen kommentarer
Så er det jul igjen, og noen av oss vil ha vin til julematen.
Da er det noen grunnleggende ting man må tenke på i utgangspunktet:
Sødme svekker effekten av syre og bitterhet (tanniner) og omvendt.
Litt salt på søtt øker følelsen av sødme.
Fett maskerer bitterhet og omvendt.
Bitterhet forsterker bitterhet.
Syre forsterker syre.

Les mer

In vino veritas – manipulasjon av vin

25. november 2014 1 kommentar
Vet du egentlig hva du drakk sist du koste deg med et glass vin?
Jeg har tidligere beskrevet tilfeller av forfalskning av gamle viner, tildragelser som har blitt mye omtalt i media, og som selvfølgelig blir fordømt. Men antallet   gamle viner som er blitt forfalsket er lite, og markedet består av noen ganske få kjøpere som har mye penger. En langt større sak som ikke er like mye omtalt er spørsmålet om hva som puttes inn i nye viner. Antallet manipulerte viner, og antallet mennesker som drikker dem, er svært mye større. Og tendensen er  økende.

Les mer

Terra

2. november 2014 Ingen kommentarer
Dette er faktisk innlegg nr 200, så det er et lite jubileum. Og det feirer jeg med å drikke en vin jeg ikke vet noe som helst om, bare for å understreke at å skrive denne bloggen har vært en utrolig spennende reise.

 

Filosofia della terra, radici sulla terra, radici nella terra – Walter Massa
 
Jeg vet bare at vinen er italiensk, at årgangen er 2012, at den finnes på noen få polutsalg, og koster 150 kr.
Siden jeg liker italiensk vin (denne inkludert), og synes det er spennende å utvide mitt vinøse univers, begynte jeg å undersøke litt. Da er det utrolig å ha Internet til hjelp.

Les mer

Noen bortgjemte perler

27. oktober 2014 Ingen kommentarer

For to uker siden var jeg på besøk i Marche i Italia. Som ganske mange andre visste jeg alt for lite om vinene herfra og fikk meg mange (gode) overraskelser.
Les mer

Tungen er dum

8. oktober 2014 Ingen kommentarer

Vi kan like godt si det som det er: tungen er dum.

I motsetning til de andre sensoriske organene vi har (lukt, hørsel, syn og følelser) kan den spesialiserte muskelen vi har i munnen bare skille mellom fem forskjellige smaksinntrykk: Søtt, surt, salt, bittert og umami. Tungens funksjon er å «styre» maten under tygging og svelging, og er som sådan en del av fordøyelsessystemet. Den er også med på å forme lyder når vi snakker, og ved hjelp av det vi kaller smaksløker sier den fra til hjernen sånn omtrent hva vi er i ferd med å få i oss. Hvertfall om det er søtt eller surt, salt eller bittert, men også om det er fast eller flytende, stort eller lite. Det kan ikke nesen.

 

For eksempel kan det vi kaller sneglehuset (som sitter innerst i øret) med sine ca. 20.000 hårceller fange opp forskjellige bølge-lengder av lyd, som gjør gjør det mulig for oss å skille mellom et nesten utrolig spektrum av lyder og lydnivåer.

 

3005895172Nesen kan skille mellom opptil 10.000 forskjellige lukter, og den har flere hundre forskjellige luktreseptorer som aktiveres for forskjellige luktestoff. Vi mennesker har mellom 10 og 20 millioner lukteceller. Men hva er vel det når hunder kan ha mellom 100 og 300 millioner lukteceller? Til gjengjeld er 1/3 av hjernen til en hund dedikert til lukt, mens vi mennesker bruker mindre enn 1/20.

 

Men en ting er at tungen er dum sensorisk sett – en annen ting er at vi tror den er ganske enestående til å fange opp mange forskjellige smaksnyanser. Hvor ofte har vi ikke sett blomstrende beskrivelser av smaker i vinspaltene eller matbladene? Hvor ofte skilles det ikke mellom duft og smak?

 

I virkeligheten er de aller fleste smakene en lukt. Hadde vi tettet nesen hadde vi ikke kjent stort. Forsøk har vist at opp til 90% av det vi oppfatter som smak faktisk er lukt, og det er nesen som fanger det opp. Tungen kan gi oss informasjon om teksturen, munnfølelsen og de mest basale smaksinntrykkene, mens det er nesen som gir oss de mer subtile sanseinntrykkene (som vi forbinder med munnen).

Når du lukteer, kjenner du bare aromaene. Med tungen kan du merke både syre og sødme, og garvestoffene som snerper og får munnen til å føles tørr. Alkoholen kjennes søt og varm, og bidrar til vinens fylde.

 

Det har blitt foretatt et utall eksperimenter som illustrer tungens begrensninger i sensorisk sammenheng. Med lukket nese kan selv topp vinkjennere ikke kunne si forskjellen på en fin Bordeaux-vin og en simpel billigvin, i en annen sammenheng kunne de ikke en gang skille hvitvin fra rødvin når rødvinen var tilsatt farge, og ølkjennere har blitt lurt til å foretrekke øl tilsatt balsamico-eddik når de ikke fikk lov til å lukte. I et matforsøk kunne ikke deltakerne skille mellom en fin fransk paté og hundemat på boks.

 

Det er mange (til dels morsomme) forsøk som har vært gjort. De forteller bare at tungen er meget vag i sin antydninger, og at assossiasjoner lett kan føre til feilslutninger.

Prosecco

2. oktober 2014 Ingen kommentarer
Colline del Prosecco i Treviso

Colline del Prosecco i Treviso

Prosecco er den søteste av to gode hvitviner (den andre heter Verdiso) laget i Veneto-regionen nordvest for Venezia, og i provinsen Treviso (bl.a. i byen Conegliano – se nedenfor) rett nord for Venezia i Italia. Det er flere musserende, halv-musserende og stille vintyper som alle har den samme spesielle bouqueten. De er halmgule, syrlige og friske med sitronaktig duft og smak, og brukes både som aperitiff og til forskjellige typer mat. Som regel ligger alkoholprosenten på rundt 10%. En fruktig, søt ”amabile” drikkes til søte desserter.
Les mer

Vin og musikk

25. september 2014 Ingen kommentarer

5195b4215bd70ba49680e9020a7ff965For noen år siden var det noen psykologer som kunne konstatere at ved å spille visse typer musikk kan en vinopplevelse endres.

I en studie ved Heriot Watt Universitetet i Edinburgh, Skotland, fant man ut at deltakerne i eksperimentet rangte viner med opp til 60% forskjell, avhengig av hva slags musikken de fikk høre.
Undersøkelsen omfattet 250 studenter ved universitetet. De ble ført inn i fem forskjellige rom, med forskjellig musikk, eller ingen musikk, men ble servert de samme vinene blindt, og skulle rangere dem.

Hjerneteori
Fire typer musikk ble spilt – innledningen (”O Fortuna”) til «Carmina Burana» av Carl Orff («mektig og tung»), «Blomstervalsen» fra «Nøtteknekkeren» av Tchaikovsky («subtil og forfinet»), «I Just Can’t Get Enough» med Nouvelle Vogue (”livlig og forfriskende») og «Slow Breakdown» med Michael Brook (”innsmigrende og bløt»).
De hvite vinene ble vurdert til 40% mer livlig og forfriskende når den musikken ble spilt, men bare 26% mer innsmigrende og bløt når musikken i den kategorien ble hørt.
De røde ble endret 25% ved innsmigrende og frisk musikk, men 60% med mektig og tung musikk.
Resultatene viser at musikken får hjernen til å respondere på vinen på en spesiell måte.

Forskerne sa at Cabernet Sauvignon ble mest påvirket av «mektig og tung» musikk, og Chardonnay av ”livlig og forfriskende».

Vinmakere burde kanskje heretter anbefale at visse typer musikk bør spilles til spesielle viner.

Undersøkelsen ble utført for den chilenske vinmakeren Aurelio Montes, som faktisk spiller gregoriansk sang for sine modnende viner. Han sa det derfor var en naturlig utvidelse av konseptet å fastslå hvilken virkning musikk har på hvordan vin smaker.
Tidligere har samme forskergruppe gjort en undersøkelse på supermarkeder der de fant at det var fem ganger mer sannsynlig at folk kjøpte franske viner framfor tyske dersom det ble spilt fransk trekkspillmusikk i bakgrunnen.
Men dersom tysk ompa-musikk ble spilt, solgte det tyske produktet mer enn det franske i forholdet to til en.

Her er Aurelio Montes anbefalinger:

Til Cabernet Sauvignon:
”All along the Watchtower” med Jimi Hendrix, ”Honky Tonk Woman” med Rolling Stones, ”Live and let die” med Paul McCartney og Wings, ”Won’t get foole again” med The Who.
Til Chardonnay:
”Atomic” med Blondie, «Rock DJ” med Robbie Williams, ”What’s love got to do with it” med Tina Turner, ”Spinning around” med Kylie Minogue.
Til Syrah:
”Nessun dorma” av Puccini, «Orinoco flow” med Enya, ”Charions of fire” med Vangelis, ”Canon” av Pachelbel.
Til Merlot:
”Sitting on the Dock of the Bay” med Otis Redding, ”Easy” med Lionel Richie, ”Over the Rainbow” med Eva Cassidy, ”Heartbeats” med José Gonzales.

 

Noe sier meg at hans musikkanbefalinger har noe med hans alder å gjøre (født 1948).

De som ønsker å gå litt mer i dybden kan starte med å dykke ned i http://wineandmusic.com/. Forskningsrapporten som var utgangspunktet finner du f.eks. her http://www.wineanorak.com/musicandwine.pdf

 

Hva er det med Brunello?

18. september 2014 Ingen kommentarer

Så er de i gang igjen med vinsvindel i Italia.

Og nok en gang er Brunello di Montalcino involvert. For denne gang er det ikke kinesiske forfalskninger av fornemme franske viner det gjelder. Italiensk politi har funnet og beslaglagt falsk vin som skulle selges henholdsvis som Brunello og Rosso di Montalcino. Slik svindel har etterhvert utviklet seg til “Big Business” med mange penger involvert og ikke minst, mange flasker vin.
Les mer

Den blå nonnens forbannelse

8. september 2014 Ingen kommentarer

Det er kanskje ikke så mange som har fått med seg at  ”Blue Nun” som ble elsket på 1950- ’60- og ’70-tallet, men utskjelt siden, har gjennomgått en ganske omfattende transformasjon i de senere årene. Den har f.eks blitt en Riesling- og ikke en Liebfraumilch-blanding.

Les mer

Afrikanske røtter

25. august 2014 Ingen kommentarer

Den sørafrikanske vinindustrien kan spores tilbake til 1600-tallet da det hollandske Dutch East India Company etablerte en forsyningsstasjon i det området som nå er Cape Town. Der har det blitt dyrket druer og laget vin siden de første kolonistenes dager. 
Les mer