Afrikanske røtter

25. august 2014 Ingen kommentarer

Den sørafrikanske vinindustrien kan spores tilbake til 1600-tallet da det hollandske Dutch East India Company etablerte en forsyningsstasjon i det området som nå er Cape Town. Der har det blitt dyrket druer og laget vin siden de første kolonistenes dager. 
Les mer

Å dekantere eller ikke dekantere, det er spørsmålet

13. august 2014 Ingen kommentarer

De fleste som er opptatt av vin har en dekanter stående et eller annet sted. 
Men når var siste gang den ble brukt? Om svaret ikke er ”i går kveld,” brukes den for lite mener en stadig voksende gruppe eksperter.
Dekantering har nemlig for alvor kommet på mote igjen i Frankrike, og det har spredt seg til resten av Europa og USA. Nå kommer det krystall på bordet for alt fra Albariño til Pinotage.
Men det store diskusjonsemnet er – som det alltid har vært – hvilke viner vil ha nytte av dekantering?
Svaret som gis i dag, vil nok overraske mange: I bunn og grunn gjelder det nesten alle viner bortsett fra dem vi har lært oss skal dekanteres – de svært gamle vinene. Å dekantere dem gjøres oftest for å hindre at det kommer sedimenter i glasset, men det svekker samtidig det som måtte være igjen av aromaer.   

I motsetning til hva de fleste av oss har lært hevdes det nemlig nå at de vinene som trenger det mest er de yngste. Og de med skrukork. Grunnene til det er kjemiske. Mange mennesker, også profesjonelle, kjenner ikke nok til hva dekantering gjør med en vin, sies det. Derfor spør mange: hvorfor dekantere viner med skrukork når det temmelig sikkert ikke er snakk om sedimenter i dem? 
Les mer

Moselloven

4. august 2014 Ingen kommentarer

Tysk vinlovgivning kan for mange fortone seg som temmelig vanskelig å sette seg inn i. Ikke bare er navngivingen annerledes enn vi er vant til, men de forskjellige kategoriene inkluderer høyst forskjellige viner. I særdeleshet er Auslese en kategori det er vanskelig å forstå. Det finnes mange forskjellige typer, og det er dem vi skal se litt nærmere på her. 
Spesielt i gode årganger, som i de senere årene synes å komme nesten hvert eneste år, er det ikke uvanlig at de  beste vineiendommene produserer mange ulike Auslese-viner. Av og til kan vi finne så mange som fem eller seks fra samme vinmark. De lages etter “tradisjonelt” mønster, d.v.s. de kan være søte, fruktige, halvtørre eller tørre. For å gjøre det enda mer komplisert, finnes det ikke noen generelle retningslinjer for hvordan produsentene skiller mellom disse svært forskjellige Auslesene. Det er opp til dem selv. Om man vil ha en rimelig god peiling på hva man kan forvente av en spesiell vin, må man derfor kjenne den enkelte produsentens kode for hvordan man skal tolke etiketten og/eller kapselen. For mange vindrikkere kan disse merkingene og vurderingen av dem virke nesten uforståelige og være til hinder for utforsking av dem. Men kvaliteten på sluttproduktet – vinene i seg selv – vil kunne gjøre at denne innsatsen er verd det.

Les mer

Syre i vin

25. juli 2014 Ingen kommentarer

Det finnes omtrent 500 forskjellige stoffer i vin. Av dem er syre en av de viktigste.
Syren har stor innflytelse på vinens levetid, farge, smak og ikke minst den følelsen man får av vinen. Den gir struktur, gjør at vinen kan lagres, og er en avgjørende faktor når vin og mat skal settes sammen. 
Det er den som gir vinen en frisk og skarp smak. Er det for mye syre, vil den virke barsk og hard, og er det for lite, kan den virke kvapsete og tung. Opplevelsen av sødme og syre er gjensidig avhengige av hverandre. Jo mer syre det er, desto mindre kjennes av sukkeret, og omvendt. Det virker på samme måte som dersom du drysser sukker over bær som smaker syrlig. Sukkeret endrer ikke syrenivået, men det demper likevel den syrlige smaken.
Les mer

Chiles vinregioner

14. juli 2014 Ingen kommentarer

Forrige blogginnlegg dreide seg mer generelt om Chile som vinland. Nå skal vi se nærmere på de enkelte regionene:

Landet deles gjerne opp i fem hovedregioner: AconcaguaAtacama, Coquimbo, Valle Central, det sørlige Chile.
Les mer

Conquistadorenes arv

14. juli 2014 Ingen kommentarer

I det søramerikanske landet Chile er det blitt dyrket vin lenge (før 1560), og det er idag kontinentets viktigste vinproduserende land. 
Etter diktaturets fall har landets vinindustri blitt kraftig modernisert. Siden 1990 har den totale produksjonen økt med hele 60%, og landet er i dag blant verdens største når det gjelder eksport (i 2006 var landet verdens 5. største eksportør av vin).
Les mer

Gluck, Gluck, Gluck

27. juni 2014 Ingen kommentarer

Det kan hende du aldri har hørt om Malcolm Gluck. Men i internasjonale vinkretser er engelskmannen godt kjent, av og til beryktet, for sine åpenhjertige, direkte og kontroversielle meninger om vin og, ikke minst, vinmaking.
Han er en av verdens mange vinskribenter. Men som sådan er han ganske spesiell, for han har fått ord på seg for å skrive i overkant åpenhjertig, rett fra leveren. Selv beskriver han seg som en beskytter av den vanlige vindrikkeren, som kjemper mot det som ofte oppfattes som snobberiet og oppblåstheten i vinens verden.

Les mer

I Veltlinerland

5. juni 2014 Ingen kommentarer

Weinviertel er Østerrikes største vinområde. Det ligger nordøst i landet i Bundesland Niederösterreich, rett nord for Wien, og grenser i nord mot Tsjekkia og i øst mot Slovakia. I vest ligger Waldviertel, og sørover ligger Kamptal, Wagram, Wien og Carnuntum.  Les mer

Keiserens nye klær

24. mai 2014 Ingen kommentarer

Svindel med vin, spesielt dyre viner, er ikke noe nytt.
Nå er det et dansk par som har kommet i søkelyset for å ha svindlet for mangfoldige millioner.

Les mer

Vinsmaking

12. mai 2014 Ingen kommentarer

Om vi ønsker å lære mer om vin, er nok den mest lærerike måten å delta på en vinsmaking. Slike smakinger skjer med jevne mellomrom på offisielle tilstelninger der man kan melde seg på, men det kan også skje i langt mer avslappende omgivelser privat. Det kan være meget morsomt, og etter min erfaring oppnår man faktisk  ofte det beste resultatet når man er flere venner sammen. Gjerne i en vinklubb. Da kan man diskutere og lære av hverandre. Jeg tror det er en forutsetning er alle er ærlige og det foregår på en usnobbete måte.

Les mer