Romernes rolle i vinhistorien – del 4

29. april 2015 Ingen kommentarer

Romersk vinmaking

Etter gjæringen ble vinen lagret i amforaer

Etter gjæringen ble vinen lagret i amforaer

Prosessen med å lage vin i Romerriket begynte rett etter innhøstingen ved å knuse druene  (oftest med føttene), på samme måten som den franske pigeage (knusing av druene i åpne gjæringstanker). Saften man fikk var den mest verdifulle og den ble oppbevart separat fra det som senere ville komme som resultat av gjentatte pressinger av druene. Denne første saften mente man hadde viktige medisinske egenskaper.

Les mer

Romernes rolle i vinhistorien – del 3

22. april 2015 Ingen kommentarer

Har du ikke fått med deg de to første episodene, ligger de her:

1: http://hskappel.isay.no/2015/04/07/romernes-rolle-i-vinhistorien-del-1/

2: http://hskappel.isay.no/2015/04/14/romernes-rolle-i-vinhistorien-del-2/

 

Romerske skrifter om vin

Verker av klassiske romerske skribenter som Cato, Columella, Horace, Palladius, Plinius, Varro og Vergil er med på å kaste lys over den rollen vin spilte i romersk kultur og datidens vinmaking og vitikulturelle praksis. Vi ser at noen av disse teknikkene er så grunnleggende at de også finnes i moderne vinmaking. Dette inkluderer hvordan man tok hensyn til været og landskapet i forbindelse med valg av druesort, hva slags oppbindingssystem man skulle velge, hvordan plantene skulle beskjæres, og hvilken rolle innhøstingmengden influerte på vinkvaliteten, i tillegg til vinmakingsteknikker som oppbevaring på bunnfallet (”sur lie”) etter gjæringen og  viktigheten av renslighet gjennom hele prosessen for å unngå feil på den ferdige vinen.

Les mer

Romernes rolle i vinhistorien – del 2

14. april 2015 Ingen kommentarer
Gaul i det 1. århundret e.Kr.

Gaul i det 1. århundret e.Kr.

Fra Middelhavskysten dro Romerne oppover Rhônedalen, til områder der oliven og fiken ikke vokste, men der eiketrærne trivdes. Som et resultat av erfaringene fra nordøst-Italia, visste Romerne at områder der Quercus ilex fantes var klimaet tilstrekkelig varmt til at druene deres ble fullt modne. Plinius skrev at bosettingene ved Vienne (ved det som i dag kalles Côte-Rôtie AOC) ble det produsert en kvaeduftende vin som oppnådde høye priser i Roma. Vinhistorikeren Hanneke Wilson skriver at denne Rhône-vinen var den første franske vinen som oppnådde internasjonal anerkjennelse.

Første gang vi hører om romerske interesser i Bordeaux var i en rapport til Keiser Augustus om at det det ikke fantes vinstokker nedover elven Tarn mot Garonne i den regionen man kalte Burdigala, det keltiske navnet på Bordeaux. Vinene som ble skipet ut fra denne havnen kom fra høyereliggende områder i Gaillac, i regionen  Midi-Pyrénées. Midi hadde mange lokale druer som Romerne kultiverte, og mange av dem brukes fortsatt, som Duras, Fer, Ondenc og Len de l’El. Bordeaux’s beliggenhet ved utløpet av Gironde gjorde den til en ideell havn for skipimg av vin langs Atlanterhavskysten og til de britiske øyene. Men det tok ikke lang tid før Romerne sørget for at Bordeaux fikk sine egne vinmarker og kunne eksportere sin egen vin til romerske soldater stasjonert i England. Plinius den eldre nevner plantinger i Bordeaux som inkluderer  Balisca druen (kjent fra Spania) under synonymet Biturica etter den lokale Bituriger-stammen. Ampelografer mener nå at det dreier seg om Vidure, et fransk synonym for Cabernet Sauvignon, noe som kanskje peker på denne druens opphav, og dermed hele Cabernet-familien som også inkluderer Cabernet Franc, Merlot og Petit Verdot.
Lenger opp Rhône-elven, langs sideelven Saône, kom romerne til områder som vi senere kjenner som vin regionene Beaujolais, Mâconnais, Côte Chalonnaise og Côte d’Or. Romernes første allierte blant Gaul-stammene var the Aedui, som de hjalp med å grunnlegge byen Augustodunum i det som i dag er regionen Burgund. Det er mulig at vinmarker ble anlagt i løpet av det 1. århundret e.Kr, like etter at Augustodunum ble grunnlagt, men det første definitive beviset på vinproduksjon i området kommer fra en skildring i forbindelse med keiser Konstantin den stores besøk i byen i 312 e.Kr.

Grunnleggelsen av Frankrikes andre store vinregioner er ikke fullt så klare. Romernes hang til å plante i åssidene har etterlatt seg arkeologiske spor etter Gallo-Romanske vinmarker i kalkåsene ved Sancerre. På 300-tallet hadde keiser Julian en vingård i nærheten av ParisMontmartre-bakken, og i en utgravd villa fra 400-tallet i det som i dag er Épernay ser man tegn på romersk innflytelse i  Champagne-regionen.

 

Germania

TrierDen romerske broen ved Trier krysser Mosel-elven. Her fant romene ut at de kunne plante vinstokker i de bratte breddene langs elven der det var nok solvarme til at druene kunne modnes.
Viltvoksende Vitis vinifera vinstokker har vokst langs Rhinen siden førhistorisk tid, men de tidligste funnene av vitikultur går tilbake til det romerske hærtoget og bosettingene i de vestre områdene av Germania. Verktøy som beskjæringskniver er funnet i nærheten av romerske soldatforlegninger ved Trier og Köln, men den første definitive registreringen av vinproduksjon  kan dateres til 370 e.Kr i en bok av Ausonius der han beskriver omfattende vingårder langs elven Mosel. Han kom selv fra Bordeaux og beskrev disse vingårdene som bedre enn de fra hans hjemtrakter, noe som synes å vise at vitikultur lenge hadde vært å finne i dette området.  Romerne vurderte å bygge en kanal som ville binde Saône og Mosel sammen for å lette handelen. Alternativet var å drikke det Tacitus beskrev som en dårlig øl-liknende drikk.
De bratte åssidene langs Mosel og Rhinen ga muligheter for å utvide kultiveringen av druer   lenger nord. En sørlig vendt åsside maksimerer de antall soltimer en vinstokk kan få, og solvinkelen gjør at vinstokkene får solens stråler perpendikulært i stedet for de mer diffuse vinklene vinmarker i flatere terreng får. Åssidene ga også vinstokkene beskyttelse mot kjølige  vinder fra nord, og elvens reflektering ga økt varme til modningen av druene. Med den rette typen druer (kanskje en forløper for Riesling), fant romerne ut at vin fint kunne produseres i Germania.

På tross av militære fiendtligheter var Germaniske nabostammer som Alemanni-stammen (i det sørlige Rhin-området) og Frankerne ivrige kjøpere av Germansk vin til det ble forbudt på 400-tallet å selge vin utenfor de romerske bosettingene.

 

Britannia

Sølvfat som viser Baccus funnet i Mildenhall

Sølvfat som viser Baccus funnet i Mildenhall

Romernes innflytelse på England når det gjelder vin var ikke så mye vitikulturelt som kulturelt. Gjennom hele den moderne historien har engelskmenn spilt en nøkkelrolle med å forme  vinverdenen og å definere de globale vinmarkedene. Det finnes spor av Vitis vinifera vinstokker på de britiske øyene fra langt tilbake i tid da det var en del varmere der, men britisk interesse i vinproduksjon økte sterkt etter den Romerske erobringen av England 43-84 e.Kr.
Amforaer fra Italia viser at vin jevnlig hadde blitt transportert til England sjøveien rundt den Iberiske halvøya. Utviklingen av vinproduserende regioner i Bordeaux og Tyskland gjorde det mye enklere (og billigere) å få sendt vin til de romerske kolonistene. Restene etter amfora- produksjon som er funnet ved arkeologiske utgravinger tyder på at de britiske øyene sannsynligvis hadde sine egne vingårder i tillegg.
Man har funnet tydelige spor på at de romerske Baccuskulten (den romerke vinguden), ble praktisert i Britannia: mer enn 400 gjenstander med bilde av guden er funnet over hele landet, bl.a. en  sølvtallerken som viser Baccus som har en drikkekonkurranse med Hercules. I Colchester er det funnet beholdere der man har kunnet identifisere over 60 forskjellige typer vin fra Italia, Spania, Rhinen og Bordeaux.

Romernes rolle i vinhistorien – del 1

7. april 2015 Ingen kommentarer
Forrige gang nevnte jeg at de kjente druene Merlot, Malbec, Cabernet Sauvignon og noen andre, stammer fra gamle romerske druer.
Det gamle Roma spilte nemlig en ledende rolle i vinhistorien. Den tidligste innflytelsen der kom fra de gamle grekerne og etruskerne. Senere fikk romersk vinmaking selv en viktig innflytelse på vinhistorien i dagens kjente regioner i Frankrike, Tyskland, Italia, Portugal og Spania.

Les mer

Den lille lyse

10. mars 2015 Ingen kommentarer

Clairette er navnet på en hvit drue med mange synonymer, f.eks. Clairette d’Afrique = Trebbiano Toscano, Clairette Grosse = Bourboulenc, Clairette Monde = Ugni Blanc. Andre navn som brukes om den er Blanquette, Clairette de Limoux, Muscade og Petit Blanc. Den kan med rette kalles et godt eksempel på forvirringen som har oppstått ved navnsettingen på druesorter, for en gang i tiden var den meget utbredt.

Les mer

Toreadorenes drikk

23. februar 2015 Ingen kommentarer

Fra den lille havnebyen Sanlúcar de Barrameda i provinsen Cadiz dro Columbus på sin tredje tur til Amerika, og den portugisiske sjøfareren Magellan dro herfra da han oppdaget Stillehavet. Et av skipene i dette følget, Victoria, var det første som reiste rundt hele jorden (1519-1522). Magellan selv ble drept under ferden, og dermed var det baskeren Juan Sebastián Elcano som ledet Victoria jorda rundt. Byens største betydning som havneby er knyttet til at den ligger bare 70 km. sør for Sevilla, som tidligere var Spania’s hovedstad.

Les mer

Vin i sammenheng

16. februar 2015 2 kommentarer

Vinverdenen er i økende grad i ferd med å bli polarisert mellom kommersielle ’merkevarer’ der sluttproduktet i stor grad blir bestemt i styrerommet ut fra markedsanalyser, og viner som har sin egen historie og sin egen tradisjon å fortelle.

Les mer

En gresk italiener

22. januar 2015 Ingen kommentarer

aglianico-5-1-1Aglianico er en robust, rød kvalitetsdrue fra Italia som ble brukt i den klassiske Falerno-vinen (romernes 1. cru vin). Den stammer fra Hellas og var en av de viktigste druene til fønikerne. Til Italia (Campania) kom den med greske innvandrere omtrent 700 år f.Kr., og den er i dag Sør-Italias beste drue. Det er mye som tyder på at den opprinnelige greske druen har forsvunnet, men flere steder i Hellas planter man nå Aglianico. Det ville neppe være galt å si at dette meget sannsynlig er den lengst brukte kommersielle druen  av alle.

Senere ampelografiske og historiske studier har vist at to av dens direkte etterkommere er Syrah og Cabernet Sauvignon. Navn man kan støte på i forbindelse med denne druen er Cerasole, Guanico, Gagliano, Ellenico eller Uva Nera.

Aglianico setter knopper tidlig og trives best i et varmt, tørt klima med mye sol. Av den grunn blir den forsøkt i Australia og California, der den har gitt ganske gode resultater, men som ikke når opp mot Aglianico del Vulture. Noe av svaret er antakelig å finne i jordsmonnet. Men selv om den starter tidlig med å sette knopper har den en tendens til å modne sent, og innhøsting i november er ikke uvanlig, selv i Sør-italia. Høstes den for tidlig kan vinene bli i overkant fulle av tanniner og syre. Det tankevekkende nå er at denne druen stadig oftere er med i diskusjoner om nyplantinger i områder som sliter med den globale oppvarmingen.

Jeg har nevt druen i tidligere innlegg, «I vulkanens skygge» og «Opplevelser i Ingenmannsland»

Monte Vulture

Monte Vulture

Den dyrkes på ca. 13000 ha vinmarker, hovedsaklig i regionene Puglia, Basilicata, Calabria og Campania. Den blir som oftest en fyldig, rik, mørk, tett og kraftig vin. De beste vingårdene finnes på Monte Vulture, en utdødd vulkan. I dette isolerte og temmelig tilbakestående distriktet finnes det noen få virkelig gode vinkjellere, og en ekte, godt behandlet Aglianico del Vulture er det ikke lett å få tak i. Men den er verd å lete etter, en fin vin med en riktig kropp og en bemerkelsesverdig bouquet.

Den vulkanske sammensetningen av jordsmonnet rundt Vulture-fjellet, der druene dyrkes i 200 til 700 meters høyde, gir unike karakteristikker til disse vinene, som fikk DOC-betegnelse i 1971, oppgradert til DOCG i 2010. Fargen er ofte dypt rubinrød med streif av purpur, intense aromaer av villbær, og mellom 12% og 13,5% alkohol. Også den som lages i Taurasi er god. Det er få like gode røde viner og ingen bedre i det sentrale eller sørlige Italia. Dersom den har en alkoholstyrke på minst 12% og er lagret i minst tre år, får den lov til å kalle seg “Vecchio”. Har den 12,5% og er lagret i 5 år, kan den kalles “Riserva”. Disse vinene er ganske komplekse og sammenlignes ofte med Barolo og Barbera ( kalles av og til for ”sydens Barolo»). Med alderen blir de mer balanserte og harmoniske, garvesyreinnholdet minker og de blir fløyelsbløte.

Den mest kjente produsenten av Aglianico do Taurasi er Mastroberardino. Deres Radici Riserva er meget bra (2006 utgaven finnes på mange polutsalg til kr. 330,-). Andre gode produsenter er D’Angelo og Paternoster.

Mange produsenter liker å blande andre druer i disse vinene for å gjøre dem mer tilgjengelige, og i Taurasi tillater vinlovene 15% andre druer. Som regel brukes det da lokale sorter, som Piedirosso (mer aromatisk) og Primitivo (mer fruktig). I Falerno del Massico er det tillatt med 20-40% andre druer, og i DOC Galluccio Rosso er andelen maksimum 30%. I Sant’Agata dei Goti Rosso på Sorrento-halvøya er andelen 20-40%.

Fra kommunene Matera, Irsina og Tricarico kommer Aglianico dei Colli Lucani og Aglianico di Matera.

Dessverre er det ikke gull alt som glitrer, her som andre steder. En del av av vinen som produseres av denne druen er ganske kjedelig og av mindre bra kvalitet. Så her som ellers er det slik at de billigste vinene ikke yter druen rettferdighet. En del av druene ender dessuten opp i andre typer viner, dominert av helt andre druer. Da er druens oppgave å gi disse vinene nødvendig ryggrad ved hjelp av tanniner og syre.

Det lages også en god bronse-farget rosévin.

I denne søte Juletid

30. desember 2014 Ingen kommentarer
Siden det fortsatt er jul, og mange kommer i kontakt med søte viner i juledagene – her kommer en oversikt over en del forskjellige typer, både hetviner og vanlige viner.
Som oftest lages hetvin ved at druesprit tilsettes en gjærende vin,  og de finnes i mange varianter fra tørre til søte. De fleste har et ganske høyt alkoholinnhold (ca. 17-20%) og kan oppbevares mye lenger etter at de har blitt åpnet enn vanlig vin.
Enkelte vanlige vintyper produseres i tillegg med vilje søte. De lages innenfor stiler som ofte har lange tradisjoner. Før i tiden var det desidert mest søte viner.

Les mer

Vin til julematen

15. desember 2014 Ingen kommentarer
Så er det jul igjen, og noen av oss vil ha vin til julematen.
Da er det noen grunnleggende ting man må tenke på i utgangspunktet:
Sødme svekker effekten av syre og bitterhet (tanniner) og omvendt.
Litt salt på søtt øker følelsen av sødme.
Fett maskerer bitterhet og omvendt.
Bitterhet forsterker bitterhet.
Syre forsterker syre.

Les mer