Vintønnenes historie

26. januar 2016 2 kommentarer

Før i tiden, og nå snakker vi for flere tusen år siden, ble amforaer (keramiske krukker) brukt til lagring og transport av vin. Men de var tunge og lette å knuse. Den gamle greske historikeren Herodot skrev om bruk av tønner laget av palmetrær til oppbevaring og transport av vin i Mesopotamia. Imidlertid var staver fra palmetrær vanskelige å bende til ønsket fasong, og derfor ble det eksperimentert med mange slags tresorter for å finne hvilken som egnet seg best. Bruken av eik har man klart å spore hvertfall 2.000 år tilbake, under romertiden.

Les mer

Sherryens hemmelige fetter

6. januar 2016 Ingen kommentarer

Montilla er en god, usedvanlig, og altfor lite kjent vin. Den lages av Pedro Ximénez-druen som vokser i et område med tørre kalkfjell omkring landsbyene Montilla og Los Moriles sør for Córdoba i Spania, i fjellvingårder under en ubarmhjertig sol, og den holder 15-16% naturlig alkohol (opp mot grensen for det som er mulig gjennom direkte gjæring). Tidligere ble en del av produksjonen sendt til Jerez og solgt som Sherry. Begrepet Amontillado som vi kjenner fra sherryer betyr egentlig Sherry av Montilla-typen. Dette er ikke lenger lovlig, og Montilla-Los Moriles har nå sitt eget D.O.

Les mer

En spesiell vinsmaking

16. desember 2015 2 kommentarer
Det var en dag i begynnelsen av desember. En mørk og tung tirsdag kveld med duskregn. Men det føltes ikke slik, for jeg hadde fått æren av å være med på å smake på en 68 år gammel vin. En Barolo Riserva laget av Giacomo Borgogno & Figli, høstet og vinifiert i 1947 – det året jeg ble født.

Les mer

Vin i det gamle Egypt

30. november 2015 Ingen kommentarer

Allerede i den førdynastiske perioden (før 3000 f.Kr.), altså for mer enn 5000 år siden ble det laget vin i Egypt. Man har funnet «korker» og vinkrukker i graver fra denne tidlige fasen. Antallet krukker og korker (som oftest var laget av leire) ble funnet i stigende antall i de første dynastienes graver, både i kongegraver, og i gravene til viktige offentlige personer.

Les mer

Alkoholnivå i vin

11. oktober 2015 Ingen kommentarer
For noen år siden ble det fastslått (mest i utlandet) at del vinprodusenter jukser med alkoholstyrken, og bevisst setter en lavere alkoholprosent på etiketten enn det flasken virkelig inneholder når det gjelder rødvin, og høyere når det gjelder hvitvin.
En kanadisk forskergruppe tok seg bryet med å undersøke 129.000 flasker vin fra hele verden som var blitt produsert over en 16-års periode. Undersøkelsen viste at mange produsenter systematisk (og antakelig bevisst) ”omskrev» alkoholprosenten.
Man fant at hele 57% av de testede rødvinene var sterkere enn det etikettene oppga. Den gjennomsnittlige alkoholprosenten i flaskene var på 13.6%, mens gjennomsnittet i følge etikettene skulle vært 13.1%, skrev The Guardian den gangen.

Les mer

Allround vin

21. september 2015 Ingen kommentarer
Hva er en allround vin?
Innebærer det at noen viner er greie til alt, eller hvertfall til det meste, i motsetning til andre som er «spisset»? Betyr det for eksempel at man ofrer egenart til fordel for en mer generell tilgjengelighet?
På australske Penfolds’ hjemmeside sies det at konseptet med multi-regionale blandinger er en forsterkning av begrepet «all-around wine”. Her blandes druer (og ferdige viner) fra store deler av Australia for å lage nettopp det folk vil ha. Den nylig avdøde Peter Lehman fra Barossa, Australia, kjempet i alle sine aktive år for å få respekt for sin idé om at det beste resultatet bare kunne oppnås ved å blande vin fra ulike vinmakere og regioner for å kunne få fram det ønskede uttrykket.
Flere andre legendariske vinmakere hevder at deres vinfilosofi er sentrert omkring det å lage viner for hverdagsgleder. Men kan vinene de lager dermed sies å være allround-viner? For i det ligger det jo at de skal passe til alt. I Italia bruker de betegnelsen «vino a tutto pasto» om «allround-vin” – går til all mat.

Les mer

Genetisk mangfold i vin

8. september 2015 Ingen kommentarer

Jeg har lenge hatt interesse av å følge med på kartleggingen av det genetiske materialet i vindruer ved hjelp av DNA, og konsekvensene av det.

Utgangspunktet er jo planteslekten vitis (drueplanter) som inneholder 60 arter, de fleste knyttet til den nordlige halvkule. Den viktigste heter vitis vinifiera, som det finnes mellom 5000 og 10.000 varianter av, og det er blant dem vi finner de fleste av de druene vi kjenner til i vinproduksjonen. Man mener den stammer fra fuktige, varme skogkledde dalfører fra Turkestan i Asia, gjennom Armenia til Trakia (deler av Bulgaria, Hellas og Tyrkia). Derfra spedte den seg til Egypt og Fønikia, og fra Hellas til resten av middelhavsområdet. Og det var hovedsaklig romerne som brakte den oppover elvedalene i Frankrike og Tyskland.

Les mer

Vin og musikk – et gjenbesøk

21. august 2015 Ingen kommentarer
Noen av dere husker kanskje at jeg skrev litt om vin og musikk for en tid tilbake.
Nå har den danske Vinavisen gitt meg en grunn til å skrive mer, med utgangspunkt i det som nevnes i et av de siste numrene.
Her står det at det finnes vinprodusenter rundt om i verden som mener at såvel vinstokkene som den ennå ikke ferdige vinen har godt av å lytte til musikk. Noen av dem setter opp høyttalere i vinmarkene og lar klassisk musikk tone ut over vinstokkene i troen på at det gir druer av optimal kvalitet. Andre spiller musikk inne i fatkjelleren, mens vinen ligger og modner på fat – som f.eks. hos det berømte chilenske vinhus Montes i Colchagua Valley, hvor man mener at stilferdig munkesang fra middelalderen gjør vinene enda bedre.

Les mer

Hvitvin og helse

23. juli 2015 Ingen kommentarer
Man har etter hvert fått en ganske god dokumentasjon på at rødvin har visse egenskaper som gir helsegevinster ved moderat konsum.  Spesielt polyfenoler, som er konsentrert i drue-skall og -steiner, gir beskyttelse mot kardiovaskulære sykdommer og virker som antioksidanter og hindrer dermed dannelsen av LDL-kolesterol.  Som et resultat av denne antioksidant-egenskapen, kan polyfenoler i rødvin potensielt sinke utviklingen av arteriosklerose og minske dødeligheten ved hjertelidelser.
Hvitvin, derimot, har ikke disse egenskapene.  Her finner vi ikke polyfenoler i så store kvanta som i rødvin, og antioksidantaktiviteten er derfor lavere.  For dem som først og fremst drikker hvitvin, enten på grunn av allergier eller ganske enkelt fordi de foretrekker hvitvin, er de store helsegevinstene som assossieres med å drikke vin redusert. Med unntak av Champagne, eller musserende vin, som i noen undersøkelser har fått påvist flere av de samme helsegevinstene som rødvin har.

Les mer

In vino veritas. Del 2

1. juli 2015 Ingen kommentarer
En kjent vinkritiker fortalte en gang en vits under et foredrag: «Tre vinmakere gikk nedover en en landevei og kom til et vegkryss. Den ene sa de burde gå til venstre. Den andre sa høyre. Den tredje pekte på veien som fortsatte rett fram. De bestemte seg for at hver av dem skulle følge den veien de hadde foreslått og så samles i krysset igjen for å se hvem som hadde rett. Alle vinmakerne kom tilbake til veikrysset overbevist om at deres vei var den rette. De forsøkte alle tre å overbevise de andre om at de hadde rett.” Så tidde vinkritikeren. Etter en lang stillhet, var det en blant publikum som ville vite hva vitsen var. Og kritikeren sa: «De står der fortsatt».

Les mer