Hvitvin og helse

23. juli 2015 Ingen kommentarer
Man har etter hvert fått en ganske god dokumentasjon på at rødvin har visse egenskaper som gir helsegevinster ved moderat konsum.  Spesielt polyfenoler, som er konsentrert i drue-skall og -steiner, gir beskyttelse mot kardiovaskulære sykdommer og virker som antioksidanter og hindrer dermed dannelsen av LDL-kolesterol.  Som et resultat av denne antioksidant-egenskapen, kan polyfenoler i rødvin potensielt sinke utviklingen av arteriosklerose og minske dødeligheten ved hjertelidelser.
Hvitvin, derimot, har ikke disse egenskapene.  Her finner vi ikke polyfenoler i så store kvanta som i rødvin, og antioksidantaktiviteten er derfor lavere.  For dem som først og fremst drikker hvitvin, enten på grunn av allergier eller ganske enkelt fordi de foretrekker hvitvin, er de store helsegevinstene som assossieres med å drikke vin redusert. Med unntak av Champagne, eller musserende vin, som i noen undersøkelser har fått påvist flere av de samme helsegevinstene som rødvin har.

Les mer

In vino veritas. Del 2

1. juli 2015 Ingen kommentarer
En kjent vinkritiker fortalte en gang en vits under et foredrag: «Tre vinmakere gikk nedover en en landevei og kom til et vegkryss. Den ene sa de burde gå til venstre. Den andre sa høyre. Den tredje pekte på veien som fortsatte rett fram. De bestemte seg for at hver av dem skulle følge den veien de hadde foreslått og så samles i krysset igjen for å se hvem som hadde rett. Alle vinmakerne kom tilbake til veikrysset overbevist om at deres vei var den rette. De forsøkte alle tre å overbevise de andre om at de hadde rett.” Så tidde vinkritikeren. Etter en lang stillhet, var det en blant publikum som ville vite hva vitsen var. Og kritikeren sa: «De står der fortsatt».

Les mer

Stjerneveien

22. juni 2015 Ingen kommentarer
Côte de Nuits er den nordlige delen av Côte d’Or, og det er der vi finner mange av de beste vinene i Burgund. Den sørlige delen heter Côte de Beaune.
Området ligger på en lite høydedrag, der kalkstein utgjør jordbunnen, og er grunnlaget for de beste rødvinene i Burgund. Området strekker seg fra Dijon i nord til rett sør for Nuits-Saint-Georges, som har gitt distriktet navn.
Det produseres noen hvite og rosé viner her, men det er de flotte rødvinene, laget på druen Pinot Noir, som er dominerende.

Les mer

Smått er godt

12. juni 2015 Ingen kommentarer

Rueda-wineDenne gang skal det dreie seg om Rueda DO i Spania, som består av provinsene Valladolid, Segovia og Ávila i regionen Castilla y León i Spania, mellom Madrid og Ribera del Duero. I går fikk jeg smake et bredt utvalg av viner derfra, og det understreket den oppfatningen jeg allerede hadde – dette er underkommuniserte viner som fortjener et bredere publikum.

Les mer

Tusenkunstneren

28. mai 2015 Ingen kommentarer

Idag skal jeg skrive litt om Merlot, en drue vi kan spore tilbake til det første århundret i Frankrike, men som den Bordeaux-druen vi kjenner dukker den ikke opp før på 17-1800-tallet.

Les mer

Naturens energier

20. mai 2015 Ingen kommentarer

Det ettefølgende har jeg sakset fra en pressemelding fra vinimportøren Non Dos, som satser på ”naken vin”, dvs. vin som dyrkes økologisk med minst mulig tilsettinger. Dette er jo et tema jeg har tatt opp i andre sammenhenger. Denne gangen dreier det seg om en hvitvin fra Østerrike, laget på druen Grüner Veltliner.

Les mer

Romernes rolle i vinhistorien – del 4

29. april 2015 Ingen kommentarer

Romersk vinmaking

Etter gjæringen ble vinen lagret i amforaer

Etter gjæringen ble vinen lagret i amforaer

Prosessen med å lage vin i Romerriket begynte rett etter innhøstingen ved å knuse druene  (oftest med føttene), på samme måten som den franske pigeage (knusing av druene i åpne gjæringstanker). Saften man fikk var den mest verdifulle og den ble oppbevart separat fra det som senere ville komme som resultat av gjentatte pressinger av druene. Denne første saften mente man hadde viktige medisinske egenskaper.

Les mer

Romernes rolle i vinhistorien – del 3

22. april 2015 Ingen kommentarer

Har du ikke fått med deg de to første episodene, ligger de her:

1: http://hskappel.isay.no/2015/04/07/romernes-rolle-i-vinhistorien-del-1/

2: http://hskappel.isay.no/2015/04/14/romernes-rolle-i-vinhistorien-del-2/

 

Romerske skrifter om vin

Verker av klassiske romerske skribenter som Cato, Columella, Horace, Palladius, Plinius, Varro og Vergil er med på å kaste lys over den rollen vin spilte i romersk kultur og datidens vinmaking og vitikulturelle praksis. Vi ser at noen av disse teknikkene er så grunnleggende at de også finnes i moderne vinmaking. Dette inkluderer hvordan man tok hensyn til været og landskapet i forbindelse med valg av druesort, hva slags oppbindingssystem man skulle velge, hvordan plantene skulle beskjæres, og hvilken rolle innhøstingmengden influerte på vinkvaliteten, i tillegg til vinmakingsteknikker som oppbevaring på bunnfallet (”sur lie”) etter gjæringen og  viktigheten av renslighet gjennom hele prosessen for å unngå feil på den ferdige vinen.

Les mer

Romernes rolle i vinhistorien – del 2

14. april 2015 Ingen kommentarer
Gaul i det 1. århundret e.Kr.

Gaul i det 1. århundret e.Kr.

Fra Middelhavskysten dro Romerne oppover Rhônedalen, til områder der oliven og fiken ikke vokste, men der eiketrærne trivdes. Som et resultat av erfaringene fra nordøst-Italia, visste Romerne at områder der Quercus ilex fantes var klimaet tilstrekkelig varmt til at druene deres ble fullt modne. Plinius skrev at bosettingene ved Vienne (ved det som i dag kalles Côte-Rôtie AOC) ble det produsert en kvaeduftende vin som oppnådde høye priser i Roma. Vinhistorikeren Hanneke Wilson skriver at denne Rhône-vinen var den første franske vinen som oppnådde internasjonal anerkjennelse.

Første gang vi hører om romerske interesser i Bordeaux var i en rapport til Keiser Augustus om at det det ikke fantes vinstokker nedover elven Tarn mot Garonne i den regionen man kalte Burdigala, det keltiske navnet på Bordeaux. Vinene som ble skipet ut fra denne havnen kom fra høyereliggende områder i Gaillac, i regionen  Midi-Pyrénées. Midi hadde mange lokale druer som Romerne kultiverte, og mange av dem brukes fortsatt, som Duras, Fer, Ondenc og Len de l’El. Bordeaux’s beliggenhet ved utløpet av Gironde gjorde den til en ideell havn for skipimg av vin langs Atlanterhavskysten og til de britiske øyene. Men det tok ikke lang tid før Romerne sørget for at Bordeaux fikk sine egne vinmarker og kunne eksportere sin egen vin til romerske soldater stasjonert i England. Plinius den eldre nevner plantinger i Bordeaux som inkluderer  Balisca druen (kjent fra Spania) under synonymet Biturica etter den lokale Bituriger-stammen. Ampelografer mener nå at det dreier seg om Vidure, et fransk synonym for Cabernet Sauvignon, noe som kanskje peker på denne druens opphav, og dermed hele Cabernet-familien som også inkluderer Cabernet Franc, Merlot og Petit Verdot.
Lenger opp Rhône-elven, langs sideelven Saône, kom romerne til områder som vi senere kjenner som vin regionene Beaujolais, Mâconnais, Côte Chalonnaise og Côte d’Or. Romernes første allierte blant Gaul-stammene var the Aedui, som de hjalp med å grunnlegge byen Augustodunum i det som i dag er regionen Burgund. Det er mulig at vinmarker ble anlagt i løpet av det 1. århundret e.Kr, like etter at Augustodunum ble grunnlagt, men det første definitive beviset på vinproduksjon i området kommer fra en skildring i forbindelse med keiser Konstantin den stores besøk i byen i 312 e.Kr.

Grunnleggelsen av Frankrikes andre store vinregioner er ikke fullt så klare. Romernes hang til å plante i åssidene har etterlatt seg arkeologiske spor etter Gallo-Romanske vinmarker i kalkåsene ved Sancerre. På 300-tallet hadde keiser Julian en vingård i nærheten av ParisMontmartre-bakken, og i en utgravd villa fra 400-tallet i det som i dag er Épernay ser man tegn på romersk innflytelse i  Champagne-regionen.

 

Germania

TrierDen romerske broen ved Trier krysser Mosel-elven. Her fant romene ut at de kunne plante vinstokker i de bratte breddene langs elven der det var nok solvarme til at druene kunne modnes.
Viltvoksende Vitis vinifera vinstokker har vokst langs Rhinen siden førhistorisk tid, men de tidligste funnene av vitikultur går tilbake til det romerske hærtoget og bosettingene i de vestre områdene av Germania. Verktøy som beskjæringskniver er funnet i nærheten av romerske soldatforlegninger ved Trier og Köln, men den første definitive registreringen av vinproduksjon  kan dateres til 370 e.Kr i en bok av Ausonius der han beskriver omfattende vingårder langs elven Mosel. Han kom selv fra Bordeaux og beskrev disse vingårdene som bedre enn de fra hans hjemtrakter, noe som synes å vise at vitikultur lenge hadde vært å finne i dette området.  Romerne vurderte å bygge en kanal som ville binde Saône og Mosel sammen for å lette handelen. Alternativet var å drikke det Tacitus beskrev som en dårlig øl-liknende drikk.
De bratte åssidene langs Mosel og Rhinen ga muligheter for å utvide kultiveringen av druer   lenger nord. En sørlig vendt åsside maksimerer de antall soltimer en vinstokk kan få, og solvinkelen gjør at vinstokkene får solens stråler perpendikulært i stedet for de mer diffuse vinklene vinmarker i flatere terreng får. Åssidene ga også vinstokkene beskyttelse mot kjølige  vinder fra nord, og elvens reflektering ga økt varme til modningen av druene. Med den rette typen druer (kanskje en forløper for Riesling), fant romerne ut at vin fint kunne produseres i Germania.

På tross av militære fiendtligheter var Germaniske nabostammer som Alemanni-stammen (i det sørlige Rhin-området) og Frankerne ivrige kjøpere av Germansk vin til det ble forbudt på 400-tallet å selge vin utenfor de romerske bosettingene.

 

Britannia

Sølvfat som viser Baccus funnet i Mildenhall

Sølvfat som viser Baccus funnet i Mildenhall

Romernes innflytelse på England når det gjelder vin var ikke så mye vitikulturelt som kulturelt. Gjennom hele den moderne historien har engelskmenn spilt en nøkkelrolle med å forme  vinverdenen og å definere de globale vinmarkedene. Det finnes spor av Vitis vinifera vinstokker på de britiske øyene fra langt tilbake i tid da det var en del varmere der, men britisk interesse i vinproduksjon økte sterkt etter den Romerske erobringen av England 43-84 e.Kr.
Amforaer fra Italia viser at vin jevnlig hadde blitt transportert til England sjøveien rundt den Iberiske halvøya. Utviklingen av vinproduserende regioner i Bordeaux og Tyskland gjorde det mye enklere (og billigere) å få sendt vin til de romerske kolonistene. Restene etter amfora- produksjon som er funnet ved arkeologiske utgravinger tyder på at de britiske øyene sannsynligvis hadde sine egne vingårder i tillegg.
Man har funnet tydelige spor på at de romerske Baccuskulten (den romerke vinguden), ble praktisert i Britannia: mer enn 400 gjenstander med bilde av guden er funnet over hele landet, bl.a. en  sølvtallerken som viser Baccus som har en drikkekonkurranse med Hercules. I Colchester er det funnet beholdere der man har kunnet identifisere over 60 forskjellige typer vin fra Italia, Spania, Rhinen og Bordeaux.

Romernes rolle i vinhistorien – del 1

7. april 2015 Ingen kommentarer
Forrige gang nevnte jeg at de kjente druene Merlot, Malbec, Cabernet Sauvignon og noen andre, stammer fra gamle romerske druer.
Det gamle Roma spilte nemlig en ledende rolle i vinhistorien. Den tidligste innflytelsen der kom fra de gamle grekerne og etruskerne. Senere fikk romersk vinmaking selv en viktig innflytelse på vinhistorien i dagens kjente regioner i Frankrike, Tyskland, Italia, Portugal og Spania.

Les mer