Toreadorenes drikk

23. februar 2015 Ingen kommentarer

Fra den lille havnebyen Sanlúcar de Barrameda i provinsen Cadiz dro Columbus på sin tredje tur til Amerika, og den portugisiske sjøfareren Magellan dro herfra da han oppdaget Stillehavet. Et av skipene i dette følget, Victoria, var det første som reiste rundt hele jorden (1519-1522). Magellan selv ble drept under ferden, og dermed var det baskeren Juan Sebastián Elcano som ledet Victoria jorda rundt. Byens største betydning som havneby er knyttet til at den ligger bare 70 km. sør for Sevilla, som tidligere var Spania’s hovedstad.

Les mer

Vin i sammenheng

16. februar 2015 2 kommentarer

Vinverdenen er i økende grad i ferd med å bli polarisert mellom kommersielle ’merkevarer’ der sluttproduktet i stor grad blir bestemt i styrerommet ut fra markedsanalyser, og viner som har sin egen historie og sin egen tradisjon å fortelle.

Les mer

En gresk italiener

22. januar 2015 Ingen kommentarer

aglianico-5-1-1Aglianico er en robust, rød kvalitetsdrue fra Italia som ble brukt i den klassiske Falerno-vinen (romernes 1. cru vin). Den stammer fra Hellas og var en av de viktigste druene til fønikerne. Til Italia (Campania) kom den med greske innvandrere omtrent 700 år f.Kr., og den er i dag Sør-Italias beste drue. Det er mye som tyder på at den opprinnelige greske druen har forsvunnet, men flere steder i Hellas planter man nå Aglianico. Det ville neppe være galt å si at dette meget sannsynlig er den lengst brukte kommersielle druen  av alle.

Senere ampelografiske og historiske studier har vist at to av dens direkte etterkommere er Syrah og Cabernet Sauvignon. Navn man kan støte på i forbindelse med denne druen er Cerasole, Guanico, Gagliano, Ellenico eller Uva Nera.

Aglianico setter knopper tidlig og trives best i et varmt, tørt klima med mye sol. Av den grunn blir den forsøkt i Australia og California, der den har gitt ganske gode resultater, men som ikke når opp mot Aglianico del Vulture. Noe av svaret er antakelig å finne i jordsmonnet. Men selv om den starter tidlig med å sette knopper har den en tendens til å modne sent, og innhøsting i november er ikke uvanlig, selv i Sør-italia. Høstes den for tidlig kan vinene bli i overkant fulle av tanniner og syre. Det tankevekkende nå er at denne druen stadig oftere er med i diskusjoner om nyplantinger i områder som sliter med den globale oppvarmingen.

Jeg har nevt druen i tidligere innlegg, «I vulkanens skygge» og «Opplevelser i Ingenmannsland»

Monte Vulture

Monte Vulture

Den dyrkes på ca. 13000 ha vinmarker, hovedsaklig i regionene Puglia, Basilicata, Calabria og Campania. Den blir som oftest en fyldig, rik, mørk, tett og kraftig vin. De beste vingårdene finnes på Monte Vulture, en utdødd vulkan. I dette isolerte og temmelig tilbakestående distriktet finnes det noen få virkelig gode vinkjellere, og en ekte, godt behandlet Aglianico del Vulture er det ikke lett å få tak i. Men den er verd å lete etter, en fin vin med en riktig kropp og en bemerkelsesverdig bouquet.

Den vulkanske sammensetningen av jordsmonnet rundt Vulture-fjellet, der druene dyrkes i 200 til 700 meters høyde, gir unike karakteristikker til disse vinene, som fikk DOC-betegnelse i 1971, oppgradert til DOCG i 2010. Fargen er ofte dypt rubinrød med streif av purpur, intense aromaer av villbær, og mellom 12% og 13,5% alkohol. Også den som lages i Taurasi er god. Det er få like gode røde viner og ingen bedre i det sentrale eller sørlige Italia. Dersom den har en alkoholstyrke på minst 12% og er lagret i minst tre år, får den lov til å kalle seg “Vecchio”. Har den 12,5% og er lagret i 5 år, kan den kalles “Riserva”. Disse vinene er ganske komplekse og sammenlignes ofte med Barolo og Barbera ( kalles av og til for ”sydens Barolo»). Med alderen blir de mer balanserte og harmoniske, garvesyreinnholdet minker og de blir fløyelsbløte.

Den mest kjente produsenten av Aglianico do Taurasi er Mastroberardino. Deres Radici Riserva er meget bra (2006 utgaven finnes på mange polutsalg til kr. 330,-). Andre gode produsenter er D’Angelo og Paternoster.

Mange produsenter liker å blande andre druer i disse vinene for å gjøre dem mer tilgjengelige, og i Taurasi tillater vinlovene 15% andre druer. Som regel brukes det da lokale sorter, som Piedirosso (mer aromatisk) og Primitivo (mer fruktig). I Falerno del Massico er det tillatt med 20-40% andre druer, og i DOC Galluccio Rosso er andelen maksimum 30%. I Sant’Agata dei Goti Rosso på Sorrento-halvøya er andelen 20-40%.

Fra kommunene Matera, Irsina og Tricarico kommer Aglianico dei Colli Lucani og Aglianico di Matera.

Dessverre er det ikke gull alt som glitrer, her som andre steder. En del av av vinen som produseres av denne druen er ganske kjedelig og av mindre bra kvalitet. Så her som ellers er det slik at de billigste vinene ikke yter druen rettferdighet. En del av druene ender dessuten opp i andre typer viner, dominert av helt andre druer. Da er druens oppgave å gi disse vinene nødvendig ryggrad ved hjelp av tanniner og syre.

Det lages også en god bronse-farget rosévin.

I denne søte Juletid

30. desember 2014 Ingen kommentarer
Siden det fortsatt er jul, og mange kommer i kontakt med søte viner i juledagene – her kommer en oversikt over en del forskjellige typer, både hetviner og vanlige viner.
Som oftest lages hetvin ved at druesprit tilsettes en gjærende vin,  og de finnes i mange varianter fra tørre til søte. De fleste har et ganske høyt alkoholinnhold (ca. 17-20%) og kan oppbevares mye lenger etter at de har blitt åpnet enn vanlig vin.
Enkelte vanlige vintyper produseres i tillegg med vilje søte. De lages innenfor stiler som ofte har lange tradisjoner. Før i tiden var det desidert mest søte viner.

Les mer

Vin til julematen

15. desember 2014 Ingen kommentarer
Så er det jul igjen, og noen av oss vil ha vin til julematen.
Da er det noen grunnleggende ting man må tenke på i utgangspunktet:
Sødme svekker effekten av syre og bitterhet (tanniner) og omvendt.
Litt salt på søtt øker følelsen av sødme.
Fett maskerer bitterhet og omvendt.
Bitterhet forsterker bitterhet.
Syre forsterker syre.

Les mer

In vino veritas – manipulasjon av vin

25. november 2014 1 kommentar
Vet du egentlig hva du drakk sist du koste deg med et glass vin?
Jeg har tidligere beskrevet tilfeller av forfalskning av gamle viner, tildragelser som har blitt mye omtalt i media, og som selvfølgelig blir fordømt. Men antallet   gamle viner som er blitt forfalsket er lite, og markedet består av noen ganske få kjøpere som har mye penger. En langt større sak som ikke er like mye omtalt er spørsmålet om hva som puttes inn i nye viner. Antallet manipulerte viner, og antallet mennesker som drikker dem, er svært mye større. Og tendensen er  økende.

Les mer

Terra

2. november 2014 Ingen kommentarer
Dette er faktisk innlegg nr 200, så det er et lite jubileum. Og det feirer jeg med å drikke en vin jeg ikke vet noe som helst om, bare for å understreke at å skrive denne bloggen har vært en utrolig spennende reise.

 

Filosofia della terra, radici sulla terra, radici nella terra – Walter Massa
 
Jeg vet bare at vinen er italiensk, at årgangen er 2012, at den finnes på noen få polutsalg, og koster 150 kr.
Siden jeg liker italiensk vin (denne inkludert), og synes det er spennende å utvide mitt vinøse univers, begynte jeg å undersøke litt. Da er det utrolig å ha Internet til hjelp.

Les mer

Noen bortgjemte perler

27. oktober 2014 Ingen kommentarer

For to uker siden var jeg på besøk i Marche i Italia. Som ganske mange andre visste jeg alt for lite om vinene herfra og fikk meg mange (gode) overraskelser.
Les mer

Tungen er dum

8. oktober 2014 Ingen kommentarer

Vi kan like godt si det som det er: tungen er dum.

I motsetning til de andre sensoriske organene vi har (lukt, hørsel, syn og følelser) kan den spesialiserte muskelen vi har i munnen bare skille mellom fem forskjellige smaksinntrykk: Søtt, surt, salt, bittert og umami. Tungens funksjon er å «styre» maten under tygging og svelging, og er som sådan en del av fordøyelsessystemet. Den er også med på å forme lyder når vi snakker, og ved hjelp av det vi kaller smaksløker sier den fra til hjernen sånn omtrent hva vi er i ferd med å få i oss. Hvertfall om det er søtt eller surt, salt eller bittert, men også om det er fast eller flytende, stort eller lite. Det kan ikke nesen.

 

For eksempel kan det vi kaller sneglehuset (som sitter innerst i øret) med sine ca. 20.000 hårceller fange opp forskjellige bølge-lengder av lyd, som gjør gjør det mulig for oss å skille mellom et nesten utrolig spektrum av lyder og lydnivåer.

 

3005895172Nesen kan skille mellom opptil 10.000 forskjellige lukter, og den har flere hundre forskjellige luktreseptorer som aktiveres for forskjellige luktestoff. Vi mennesker har mellom 10 og 20 millioner lukteceller. Men hva er vel det når hunder kan ha mellom 100 og 300 millioner lukteceller? Til gjengjeld er 1/3 av hjernen til en hund dedikert til lukt, mens vi mennesker bruker mindre enn 1/20.

 

Men en ting er at tungen er dum sensorisk sett – en annen ting er at vi tror den er ganske enestående til å fange opp mange forskjellige smaksnyanser. Hvor ofte har vi ikke sett blomstrende beskrivelser av smaker i vinspaltene eller matbladene? Hvor ofte skilles det ikke mellom duft og smak?

 

I virkeligheten er de aller fleste smakene en lukt. Hadde vi tettet nesen hadde vi ikke kjent stort. Forsøk har vist at opp til 90% av det vi oppfatter som smak faktisk er lukt, og det er nesen som fanger det opp. Tungen kan gi oss informasjon om teksturen, munnfølelsen og de mest basale smaksinntrykkene, mens det er nesen som gir oss de mer subtile sanseinntrykkene (som vi forbinder med munnen).

Når du lukteer, kjenner du bare aromaene. Med tungen kan du merke både syre og sødme, og garvestoffene som snerper og får munnen til å føles tørr. Alkoholen kjennes søt og varm, og bidrar til vinens fylde.

 

Det har blitt foretatt et utall eksperimenter som illustrer tungens begrensninger i sensorisk sammenheng. Med lukket nese kan selv topp vinkjennere ikke kunne si forskjellen på en fin Bordeaux-vin og en simpel billigvin, i en annen sammenheng kunne de ikke en gang skille hvitvin fra rødvin når rødvinen var tilsatt farge, og ølkjennere har blitt lurt til å foretrekke øl tilsatt balsamico-eddik når de ikke fikk lov til å lukte. I et matforsøk kunne ikke deltakerne skille mellom en fin fransk paté og hundemat på boks.

 

Det er mange (til dels morsomme) forsøk som har vært gjort. De forteller bare at tungen er meget vag i sin antydninger, og at assossiasjoner lett kan føre til feilslutninger.

Prosecco

2. oktober 2014 Ingen kommentarer
Colline del Prosecco i Treviso

Colline del Prosecco i Treviso

Prosecco er den søteste av to gode hvitviner (den andre heter Verdiso) laget i Veneto-regionen nordvest for Venezia, og i provinsen Treviso (bl.a. i byen Conegliano – se nedenfor) rett nord for Venezia i Italia. Det er flere musserende, halv-musserende og stille vintyper som alle har den samme spesielle bouqueten. De er halmgule, syrlige og friske med sitronaktig duft og smak, og brukes både som aperitiff og til forskjellige typer mat. Som regel ligger alkoholprosenten på rundt 10%. En fruktig, søt ”amabile” drikkes til søte desserter.
Les mer