Om vin

Dette er en metode i vinproduksjonen som i økende grad brukes spesielt for tankprodusert vin, som det kan være greit å vite litt om. Den går ut på å tilføre oksygen i ørsmå mengder mens vinen er i tanken, som gir en effekt som er omtrent den samme som dersom den ble modnet i et fat. Målet er å gi en forbedret munnfølelse (kropp og tekstur), forbedret fargestabilitet, økt oksydativ stabilitet, og å minske vegetative aromaer. Resultetet blir en bløtere, åpnere og rikere vin som er tilgjengelig i ung alder, uten at lagringspotensialet dermed reduseres. Etterhvert som prossessen skrider fram kan man merke en mer intens aroma, og en mer kompleks vin. Tanninene blir bløtere, og vinen blir rundere. Men oksyderingen kan også medføre økt bitterhet.

Les mer

Fargen på vin avhenger for det meste av fargen på druene. Siden fargepigmentene sitter i druenes skall, ikke i saften, avhenger derfor fargen på vinen hvilken vinifikasjonsmetode som er brukt, og hvor lang tid mosten er i kontakt med disse skallene, en prosess som kalles maserasjon. Det har jeg skrevet om før her.

Et unntak er druer som har rødt fruktkjøtt. Disse druene går under samlebetegnelsen Teinturier (f.eks Alicante Bouschet, Dunkelfelder, Gamay de Bouze og Rubired). Blanding av to eller flere druesorter kan forklare fargen på visse viner, men det kan også tilsetting av en Teinturier for å gjøre rødfargen dypere og mer intens. Rubired er en hybrid av druene Tinto Cão og Alicante Ganzin, som selv er en hybrid og krysset med Alicante Bouschet (som også er en krysning). Ofte gir de svært mørke viner som ikke er spesielt gode (bl.a. på grunn av et meget høyt tannin-innhold).

Les mer

Det etterfølgende har jeg oversatt fra James Goode (Wineanorak).

Les mer

Les mer

Vinverdenen er i økende grad i ferd med å bli polarisert mellom kommersielle ’merkevarer’ der sluttproduktet i stor grad blir bestemt i styrerommet ut fra markedsanalyser, og viner som har sin egen historie og sin egen tradisjon å fortelle.

Les mer

Les mer

For noen år siden var det noen psykologer som kunne konstatere at ved å spille visse typer musikk kan en vinopplevelse endres.

I en studie ved Heriot Watt Universitetet i Edinburgh, Skotland, fant man ut at deltakerne i eksperimentet rangte viner med opp til 60% forskjell, avhengig av hva slags musikken de fikk høre.
Undersøkelsen omfattet 250 studenter ved universitetet. De ble ført inn i fem forskjellige rom, med forskjellig musikk, eller ingen musikk, men ble servert de samme vinene blindt, og skulle rangere dem.

Hjerneteori
Fire typer musikk ble spilt – innledningen (”O Fortuna”) til «Carmina Burana» av Carl Orff («mektig og tung»), «Blomstervalsen» fra «Nøtteknekkeren» av Tchaikovsky («subtil og forfinet»), «I Just Can’t Get Enough» med Nouvelle Vogue (”livlig og forfriskende») og «Slow Breakdown» med Michael Brook (”innsmigrende og bløt»).
De hvite vinene ble vurdert til 40% mer livlig og forfriskende når den musikken ble spilt, men bare 26% mer innsmigrende og bløt når musikken i den kategorien ble hørt.
De røde ble endret 25% ved innsmigrende og frisk musikk, men 60% med mektig og tung musikk.
Resultatene viser at musikken får hjernen til å respondere på vinen på en spesiell måte.

Forskerne sa at Cabernet Sauvignon ble mest påvirket av «mektig og tung» musikk, og Chardonnay av ”livlig og forfriskende».

Vinmakere burde kanskje heretter anbefale at visse typer musikk bør spilles til spesielle viner.

Undersøkelsen ble utført for den chilenske vinmakeren Aurelio Montes, som faktisk spiller gregoriansk sang for sine modnende viner. Han sa det derfor var en naturlig utvidelse av konseptet å fastslå hvilken virkning musikk har på hvordan vin smaker.
Tidligere har samme forskergruppe gjort en undersøkelse på supermarkeder der de fant at det var fem ganger mer sannsynlig at folk kjøpte franske viner framfor tyske dersom det ble spilt fransk trekkspillmusikk i bakgrunnen.
Men dersom tysk ompa-musikk ble spilt, solgte det tyske produktet mer enn det franske i forholdet to til en.

Her er Aurelio Montes anbefalinger:

Til Cabernet Sauvignon:
”All along the Watchtower” med Jimi Hendrix, ”Honky Tonk Woman” med Rolling Stones, ”Live and let die” med Paul McCartney og Wings, ”Won’t get foole again” med The Who.
Til Chardonnay:
”Atomic” med Blondie, «Rock DJ” med Robbie Williams, ”What’s love got to do with it” med Tina Turner, ”Spinning around” med Kylie Minogue.
Til Syrah:
”Nessun dorma” av Puccini, «Orinoco flow” med Enya, ”Charions of fire” med Vangelis, ”Canon” av Pachelbel.
Til Merlot:
”Sitting on the Dock of the Bay” med Otis Redding, ”Easy” med Lionel Richie, ”Over the Rainbow” med Eva Cassidy, ”Heartbeats” med José Gonzales.

Noe sier meg at hans musikkanbefalinger har noe med hans alder å gjøre (født 1948).

De som ønsker å gå litt mer i dybden kan starte med å dykke ned i http://wineandmusic.com/. Forskningsrapporten som var utgangspunktet finner du f.eks. her http://www.wineanorak.com/musicandwine.pdf

De fleste som er opptatt av vin har en dekanter stående et eller annet sted. 
Men når var siste gang den ble brukt? Om svaret ikke er ”i går kveld,” brukes den for lite mener en stadig voksende gruppe eksperter.
Dekantering har nemlig for alvor kommet på mote igjen i Frankrike, og det har spredt seg til resten av Europa og USA. Nå kommer det krystall på bordet for alt fra Albariño til Pinotage.
Men det store diskusjonsemnet er – som det alltid har vært – hvilke viner vil ha nytte av dekantering?
Svaret som gis i dag, vil nok overraske mange: I bunn og grunn gjelder det nesten alle viner bortsett fra dem vi har lært oss skal dekanteres – de svært gamle vinene. Å dekantere dem gjøres oftest for å hindre at det kommer sedimenter i glasset, men det svekker samtidig det som måtte være igjen av aromaer.   

I motsetning til hva de fleste av oss har lært hevdes det nemlig nå at de vinene som trenger det mest er de yngste. Og de med skrukork. Grunnene til det er kjemiske. Mange mennesker, også profesjonelle, kjenner ikke nok til hva dekantering gjør med en vin, sies det. Derfor spør mange: hvorfor dekantere viner med skrukork når det temmelig sikkert ikke er snakk om sedimenter i dem? 
Les mer

Tysk vinlovgivning kan for mange fortone seg som temmelig vanskelig å sette seg inn i. Ikke bare er navngivingen annerledes enn vi er vant til, men de forskjellige kategoriene inkluderer høyst forskjellige viner. I særdeleshet er Auslese en kategori det er vanskelig å forstå. Det finnes mange forskjellige typer, og det er dem vi skal se litt nærmere på her. 
Spesielt i gode årganger, som i de senere årene synes å komme nesten hvert eneste år, er det ikke uvanlig at de  beste vineiendommene produserer mange ulike Auslese-viner. Av og til kan vi finne så mange som fem eller seks fra samme vinmark. De lages etter “tradisjonelt” mønster, d.v.s. de kan være søte, fruktige, halvtørre eller tørre. For å gjøre det enda mer komplisert, finnes det ikke noen generelle retningslinjer for hvordan produsentene skiller mellom disse svært forskjellige Auslesene. Det er opp til dem selv. Om man vil ha en rimelig god peiling på hva man kan forvente av en spesiell vin, må man derfor kjenne den enkelte produsentens kode for hvordan man skal tolke etiketten og/eller kapselen. For mange vindrikkere kan disse merkingene og vurderingen av dem virke nesten uforståelige og være til hinder for utforsking av dem. Men kvaliteten på sluttproduktet – vinene i seg selv – vil kunne gjøre at denne innsatsen er verd det.

Les mer

Det finnes omtrent 500 forskjellige stoffer i vin. Av dem er syre en av de viktigste.
Syren har stor innflytelse på vinens levetid, farge, smak og ikke minst den følelsen man får av vinen. Den gir struktur, gjør at vinen kan lagres, og er en avgjørende faktor når vin og mat skal settes sammen. 
Det er den som gir vinen en frisk og skarp smak. Er det for mye syre, vil den virke barsk og hard, og er det for lite, kan den virke kvapsete og tung. Opplevelsen av sødme og syre er gjensidig avhengige av hverandre. Jo mer syre det er, desto mindre kjennes av sukkeret, og omvendt. Det virker på samme måte som dersom du drysser sukker over bær som smaker syrlig. Sukkeret endrer ikke syrenivået, men det demper likevel den syrlige smaken.
Les mer