I Pinotland

Mer enn halvparten av all tysk vin som lages med Pinot Noir-druen (her ofte kalt Spätburgunder) produseres i Baden, noe som gjør området til en av verdens ledende produsenter av denne druen. Og Baden er virkelig Pinotland: størsteparten av vinmarkene er kultivert med enten Pinot Noir, Pinot Gris eller Pinot Blanc. Noen hevder at dette er tyskernes best skjulte vinhemmelighet.

BadenBaden er en stor provins i Sørvest-Tyskland, den sørligste av landets 13 distrikter, og landets 3. største vinområde med sine 16.000 ha vinmarker. Til gjengjeld er den størst i utstrekning, og strekker seg nesten 500 km fra nord til sør langs Oberrhein i Rhein-Neckar-området omkring Mannheim og Heidelberg, til Basel. Den grenser til Sveits (Bodensjøen) i sør, Alsace i vest, og Heidelberg i nord.

En gang var det et viden kjent og respektert vinområde i Europa. Schwarzwald-fjellene er den mest dominerende naturfaktoren, og flere av Badens svært forskjellige og tallrike vingårder ligger langs Schwarzwald med utsikt til Rhindalen, i et område med skiftende jordsmonn og druetyper. Baden tilhører samme vindyrkingssone som det nordlige Rhône, Burgund, Loire, Alsace og Champagne, og dette betyr strenge krav til druenes modenhet når det kommer til kvalitetsvin. Baden er den eneste vindyrkende regionen i Tyskland som tilhører EU’s klimatiske sone B – sammen med Alsace, Savoy og Loire. Badens vinmarkssone følger Rhinen nesten 355 km.

Det er en ganske bemerkelsesverdig vinregion. Beskyttet av Odenwald-fjellene og Schwarzwald på den ene siden, og de franske Vosges-fjellene på den andre, har den det mest solrike og varmeste klimaet i Tyskland, med temperaturer som er nesten som ved Middelhavet. Dette gode klimaet og det fruktbare, sammensatte jordsmonnet gir noen av de beste vinmarkene i Europa.

Fremragende viner, deilig mat og gjestfrie mennesker er alle kjennetegn på Baden. Regionen er berømt for sin «joie de vivre». Ingen andre distrikter i Tyskland har flere restauranter med Michelin-stjerner. Regionen er en magnet for dem med velutviklet smak.

Men dette er ikke av de mest kjente og anerkjente vindistriktene i Tyskland, og her i Norge kan vi faktisk bare få 12 Baden-viner på Vinmonopolet. Samtlige er på bestillingsutvalget. Hvorfor er det slik?

Området har en lang vinhistorie bak seg, men den er ganske lite kjent. Man vet at det ble dyrket vin her på 1200-tallet. Noen sier at folk fra Skandinavia bodde her på den tiden, andre sier det var tyske stammer. Men selvsagt ble også dette distriktet overfalt av romerne, som innlemmet det i sitt rike.

På 1800-tallet var Baden blitt Tysklands største vinproduserende region.

Idag er 40% av vinmarkene plantet med røde druer. På de resterende 60% dyrkes det hvite druer.

Klimaet er mildt, og Oberrheintal regnes for å være Tysklands varmeste region. Det fører bl.a. til at viner fra Baden utvikler seg annerledes enn andre tyske viner, og derfor står i en gruppe for seg selv når det gjelder tyske viner. Baden er forøvrig preget av mange små vingårder, og vinbøndene har ofte en annen jobb ved siden av. Det er nok også en av grunnene til at det i regionen har vokst fram så mange kooperativer, totalt rundt 120, noe som betyr at 85% av vinproduksjonen kontrolleres av kooperativer. Det største av dem heter Badischer Winzerkeller – og det er også Europas største.

Med tanke på at området er så stort, veksler selvfølgelig jordsmonnet mye, med hovedvekt på kalk-, leire-, og mergel-jord, sammen med løss og vulkanske steinlag, muslingkalk og keuper. I bakkene omkring Bodensjøen er det mineralrik morenegrus. Dette gir grunnlag for et bredt spekter av vinøse uttykk.

Spätburgunderdruen (Pinot Noir) dyrkes på 1/3 av arealet og får en fyldig karakter, især når den vokser på vulkansk grunn. De fleste vinene er imidlertid behagelige hvite, som ofte er rundere og fyldigere enn vinene lenger nord, men kun få er av like høy kvalitet. Som oftest drikkes det meste av vinen lokalt, og den eksporteres sjelden. Vintypene omfatter f.eks. Seewein, som produseres langs Bodensjøens

Kaiserstuhl

Kaiserstuhl

nordbredd. Markgräfler fremstilles av Gutedel (eller Chasselas som er navnet vi kjenner fra Frankrike, og Fendant fra Sveits) mellom Freiburg-im-Breisgau og grensen mot Sveits. Men viktigst er de overraskende interessante vinene fra Kaiserstuhl, som er en slags “øy” av vulkansk opprinnelse midt i Rhindalen vest for Freiburg. Her lages det fullkroppede og ildfulle Pinot Noir-viner. De mest interessante Badenvinene med størst kompleksitet lages altså mellom byene Freiburg og Mannheim, i distriktene Kaiserstuhl, Ortenau og Kraichgau. Disse ligger nemlig parallellt med Alsace og Pfalz. Her finner vi også de høyst forskjellige og fremragende vinene fra Ortenau rett ved Strassbourg og den morsomme Mauerwein som produseres nær Baden-Baden og som tappes på bocksbeutel. Mest brukes Müller-Thurgau, og i mindre grad Grauburgunder og Riesling. Fullkroppede Ruländer (Pinot Gris), lette, milde Gutedel, krydrede Gewürztraminer og edle Rieslinger er interessante bekjentskaper. Spätburgunder Weißherbst er en populær type rosévin som lages her.

Det produseres mange rimelige, og forbausende tørre viner, når man tar det varme klimaet i betraktning, og stilen er mer internasjonal enn i de andre tyske regionene. De beste fortjener oppmerksomhet, men de er til gjengjeld ikke spesielt billige. Tysklands beste «new wave» Spätburgundere (Pinot Noir) lages her. Etterhvert har også Syrah fått sitt innpass med interessante resultater. Husk: samme klimatiske sone som Nord-Rhône.

Følgende Weinbaugebiete finnes i Baden: Badische Bergstrasse, Bodensee, Breisgau, Kaiserstuhl, Kraichgau, Markgräfler Land, Ortenau, Tauberfranken og Tuniberg.

Mens det gjennomsnittlige vinforbruket i Tyskland er 32 flasker pr år, er tallet 53 flasker i Baden – og man sier det er på grunn av vinmakerne. For de lager alt fra friske, duftrike, krydrede, aromatiske hvite viner, til silkemyke eller ildfulle fullkroppede røde.

Viktige er også hvitviner laget av Riesling, Chardonnay og Müller-Thurgau, og Chasselas har utviklet seg til en spesialitet for Baden.

Save

Save

  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. Ingen tilbakesporinger så langt.