Région del Aconcagua er en en av de fem hovedregionene for vin i Chile. Området er oppkalt etter Sør-Amerikas høyeste fjell, med en topp på 6962 m. Dette fjellet, som er 1000 m høyere enn Kilimanjaro og over 2000 m høyere enn Mont Blanc, ligger faktisk i Mendoza-regionen i Argentina, på grensen mot San Juan. Men hovedelven derfra (som heter Aconcagua) renner vestover, gjennom Chiles midtre del, og ut i Stillehavet (men: det er Chiles nordligste vinområde). Regionen Aconcagua strekker seg fra kysten – et område for Pinot Noir, Sauvignon Blanc og Chardonnay, og østover mot Andesfjellene. Det ligger 65 km nord for Santiago, øst for Valparaiso. Regionen er ca 100 km lang, og omfatter Casablanca-dalen (Valle de Casablanca), Aconcagua-dalen og Leyda-dalen. Så regionen går fra 50 m i vest til 1000 m i øst i høyde over havet. I kartsammenheng ligger området langs breddegraden 32°S, noe som tilsvarer Algeire og Tunisia i Nord-Afrika.
Les mer
Chardonnay er en av verdens mest kjente hvite druer, kanskje bare overgått av Riesling. Man kan reise til enhver vinregion i verden og finne minst en produsent som har en Chardonnay i utvalget sitt. Den kan være alt fra simpel til kongelig, lagret i lang tid eller ment å skulle drikkes med en gang.
Les mer
Det finnes mange typer musserende viner i Italia, og de kan være til dels meget forskjellige. Men det er lett å blande dem sammen.
En av grunnene til den økende suksessen til italienske musserende viner er at de har blitt mer strukturerte og er tørrere enn før. Klimaendringene (som har ført til bedre druemodning) sammen med forbedrete vingårds- og innhøstings-metoder, har gjort at mange har fått øynene opp for dem. De beste er elegante og tørre, fine til forretter, fisk og pasta, mens de mer komplekse, lagrede versjonene også går bra med lette kjøttretter og fjærkre. De fleste produsentene bruker Chardonnay og Pinot Noir eller en blanding av de to, men mange lager nå krispe, fulltonende musserende viner av lokale druer.
Les mer
Det er nok ganske mange som har falt for 3-liters-boksen med portrettet av et esel på forsiden – ”Asinoi”. På piemontedialekt betyr Asino ”esel» og noi betyr ”oss”. Det henspeiler på at de som driver gården, i tillegg til å lage bl.a. vin og øl, også driver oppdrett av esler. De ti eslene på gården er nærmest som familiemedlemmer å regne.
“Eselvingården” Carussin i Piemonte i Italia lager upretensiøse viner med et stort bruksområde på en naturlig måte. Til tross for at den er et lite familieforetak har de i årevis gjort stor suksess på det norske markedet med ”eselvinen” sin. Nå er de her med en ny vin – Completo. Den kommer i litersflaske, og med skrukork.
Det betyr at du til prisen av en vanlig flaske får en liter biodynamisk Barbera, en uhøytidelig hverdagsvin som er leskende frisk og saftig med lite tanniner. Den har dessuten et relativt lavt alkoholinnhold (11.5%).
Les mer
Har du noen gang smakt en vin som minner deg om en blanding av grisebinge, tåfis og hundebæsj? Da har du antageligvis vært borti en vin som er angrepet av den gjærlignende soppen Brettanomyces (ofte forkortet “brett”). Men du har kanskje også lest om viner som har rustikke aromaer som stall, låve, bacon, vilt og hestesadel, og da i positiv forstand? Det er den samme soppen som er på ferde. Den opptrer av og til i røde viner fra varme områder som Sør-Frankrike, Italia og Australia. I små mengder kan den gi en ønsket kompleksitet, men i store doser kan den fullstendig ødelegge en vin. Når en vingård blir angrepet av denne soppen kan det være vanskelig å bli kvitt den igjen. Pussig nok er det en del ølbryggere som tilsetter Brett for å få en mer interessant smak på ølet.
Les mer
Det etterfølgende har jeg sakset fra et nyhetsbrev jeg har fått fra vinimportøren Non Dos. Det er skrevet av Kristin Alsvik.
Pappkartongen er verdens mest miljøvennlige vinemballasje, og har et langt lavere økologisk fotavtrykk enn vin i tilsvarende volum i glassflasker. Og ikke nok med det – ettersom en åpnet Bag-in-Box holder seg mye lenger enn en åpnet vinflaske, minsker også sannsynligheten for at vinen blir dårlig, helles ut og blir en del av matsvinnstatistikken.
Men selv når Biokult-boksen er tom trenger den ikke å være verdiløst søppel – her viser vi deg hvordan den enkelt kan gjenbrukes og få nytt liv som blomsterkasse!
Les mer
Dette er den andre episoden fra Rueda i Spania. Denne gangen skal det dreie seg om Valladolid, et område som få vet noe om utenfor Spania. Det ligger 20 mil nord for Madrid, og det mange ikke vet var at byen med dette navnet en gang var hovedstad i Spania. Nå kan den sies å være hovedstad i regionen Castile y León. Området er interessant fordi det knytter 5 vinområder sammen: Ribera del Duero, Toro, Cigales, Tierra de León og Rueda. Før romerne kom var det keltere som hadde herredømme over denne delen av Spania. Men byens storhetstid begynte på 1000- og 1100-tallet, og den vokste seg stor under middelalderen da den var setet for det kastillanske hoffet, fikk universitet og domkirke (der Isabel I av Kastilla og Ferdinand II av Aragon giftet seg i 1469). Så ble byen hovedstad for kongedømmet Castile, og senere (i noen år) hele Spania. Miguel de Cervantes (han med Don Quixote) bodde og arbeidet i byen, og Christopher Colombus døde der.
Men byen og området rundt er en del av D.O. Rueda, og fortsatt er hovedfokus på Verdejo, denne flotte hvitvinsdruen som få utenfor Spania hadde hørt om for 10 år siden.
Les mer
Jeg har tidligere skrevet om det ganske unge og interessante området Rueda nordvest for Madrid i Spania. Les det her. Omgitt av en sjø av rødvin produseres det midt i Spania i all hovedsak hvitvin – av den fine, lokale druen Verdejo.
I begynnelsen av mai fikk jeg anledning til å besøke en del av produsentene i området, noe som ledet til dette dypdykket.
Det jeg har begitt meg ut på ble så omfattende at jeg har måttet dele det i mindre episoder. Derfor blir det mye stoff om Rueda i bloggen fremover. Men det er selvfølgelig fordi jeg synes det blir laget utmerket hvitvin i Rueda, en hvitvin altfor få kjenner til.
Først litt om den hvite druen Verdejo.
Det er en gammel drue som man tror kom til området med mauriske nybyggere på 1100-tallet. Men som med så mange andre druesorter ble de nesten utryddet av Phylloxera-lusen på slutten av 1800-tallet. Da man skulle plante på nytt, var det mange som satset på mer produktive og lettdyrkede sorter – som Palomino og Viura (Macabeo). Dermed fikk området nokså nedlatende blikk fra vinkjennere. Men etter 1970 oppdaget Marques de Riscal hvilket potensial som lå i den høyst lokale druesorten Verdejo som det ennå fantes noen vinstokker av, og han og hans medhjelpere begynte et møysommelig arbeid for å redde den. Andre bodegaer fulgte etter og i dag er Verdejo signaturdruen til Rueda. Vinene produseres for å drikkes unge og friske, men noen spesiallagede kan lagres lenge.
Karakteristiske trekk ved denne druen: Klar og ren, frisk, syrlig, sitron, lime, grønne epler, pærer, kiwi, gress, fennikel, sopp. Vinene får ofte et ungt preg med friskhet og mineralitet, og de er som regel tørre og i god balanse.
Les mer
Det etterfølgende har jeg oversatt fra James Goode (Wineanorak).
Mange gir utrykk for at de ikke liker naturviner.
Jeg kan forstå at fenomenet er noe som det er vanskelig å forholde seg til.
Les mer
På svinestien
Flokker av villsvin på opp mot 100 kg herjer i Toscanas vinmarker, melder den danske Vinavisen. De holder til i skogene i store flokker for å kunne motstå angrep fra ulver. Og det er disse ”bandene” som invaderer gårdene, og som er i stand til å ”høste” en vinmark i løpet av en enkelt natt.
Les mer
Kommentarer