Om vin

Det er nok ganske mange som har falt for 3-liters-boksen med portrettet av et esel på forsiden – ”Asinoi”. På piemontedialekt betyr Asino ”esel» og noi betyr ”oss”. Det henspeiler på at de som driver gården, i tillegg til å lage bl.a. vin og øl, også driver oppdrett av esler. De ti eslene på gården er nærmest som familiemedlemmer å regne.

“Eselvingården” Carussin i Piemonte i Italia lager upretensiøse viner med et stort bruksområde på en naturlig måte.  Til tross for at den er et lite familieforetak har de i årevis gjort stor suksess på det norske markedet med ”eselvinen” sin. Nå er de her med en ny vin – Completo. Den kommer  i litersflaske, og med skrukork.

Det betyr at du til prisen av en vanlig flaske får en liter biodynamisk Barbera, en uhøytidelig hverdagsvin som er leskende frisk og saftig med lite tanniner. Den har dessuten et relativt lavt alkoholinnhold (11.5%).

Mange gir utrykk for at de ikke liker naturviner.

Jeg kan forstå at fenomenet er noe som det er vanskelig å forholde seg til.

Vet du egentlig hva du drakk sist du koste deg med et glass vin?

Jeg har tidligere beskrevet tilfeller av forfalskning av gamle viner, tildragelser som har blitt mye omtalt i media, og som selvfølgelig blir fordømt. Men antallet   gamle viner som er blitt forfalsket er lite, og markedet består av noen ganske få kjøpere som har mye penger. En langt større sak som ikke er like mye omtalt er spørsmålet om hva som puttes inn i nye viner. Antallet manipulerte viner, og antallet mennesker som drikker dem, er svært mye større. Og tendensen er  økende.

I vinens verden har man et svært tosidig forhold til sopp. Det er ikke så underlig, egentlig. På den ene siden er det en sopp som setter gjæringen i gang, og det er en sopp som som står bak de edelsøte vinene. Men på den annen side er det en rekke sopper som skader druene og vingårdene.

Nå skal vi gå gjennom noen av de viktigste soppene som forbindes med vin.

  Les mer

Vin kan lages på en helt ut naturlig måte, og da lager den seg nesten selv. Sett litt forenklet består prosessen med vinmaking å samle sammen druer, putte dem i en beholder, la dem knuses lett av sin egen vekt og la dem gjære. Når gjæringen er ferdig, skilles de faste stoffene fra de flytende, og man har vin. Enkelt og greit.

De fleste gode vinmakere prøver å tilsette så lite som mulig til sine viner. Men likevel vet vi at mange nesten alltid tilsetter noe. Det er mange grunner til det, noen av dem er bedre enn andre, og dette leder til et vanskelig spørsmål som er sentralt i de fleste debattene: Hvor mye manipulering kan aksepteres? Det blir lett slik at i den ene enden av skalaen finner man det de i utlandet kaller ”supermarkedsviner»: masseproduserte og kjemisk manipulerte viner som skal gi et feilfritt, forutsigbart resultat, og i den andre enden: naturvin.

Les mer