Om vin

Jeg har begynt å fatte interesse for et mindre kjent spansk vinområde med en fin utvikling, nemlig det som ligger helt nordøst i Spania, og som grenser mot Roussillon i Frankrike – DO Empordà. Det heter Empordà på katalansk, og Ampurdan på spansk.

Empordà ligger i et barskt og fjellrikt område opp mot Pyreneene, og er kun skilt fra Frankrikes Roussillon av landegrensen. Området er på 2.050 ha i provinsen Girona, et av de minste i Spania, og det består av 423 registrerte vindyrkere og 45 gårder (Bodegas). Klimaet er varmt og tørt om sommeren, mens vintrene er milde. Det faller ca. 400 mm nedbør i året. Jordsmonnet er som regel mørkt med noen innslag av kalkstein. Det er løst, har god drenering og lite organisk materiale. Det finnes noe granitt nær kysten og i fjellregionen nær den franske grensen.

Til de røde vinene brukes Cariñena, Lledoner (Garnacha Tinta), Ull de Liebre (Tempranillo), Cabernet Savignon og Merlot. Til hvitvin brukes Garnacha Blanca, Macabeo, Moscatel, Xarel.lo og Chardonnay.

Området ble i 1936 delt i to comarques, Alt Empordà og Baix Empordà. Byen Figueres, et viktig urbant og økonomisk senter i området, ble hovedstad i Alt Empordà, mens La Bisbal d’Empordà ble hovedstad i Baix Empordà.

Empordà ha vært arnested for mange kunstskoler, med surrealismen som den viktigste retningen, og med Salvador Dalí som den mest kjente kunstneren.

Navnet Empordà er utledet av Empúries (Empòrion i gammel gresk og Emporiae i latin), som betyr «markedene».

Regionen var bosatt allerede i førhistorisk tid. Det finnes flere huler her som ble brukt av paleolittiske mennesker i Montgrí Massif.

Grekerne etablerte seg i Rodes i det 8. århundret f.Kr. og i Empúries i begynnelsen av det 6. århundret f.Kr.

Baix Empordà ble senere invadert av romerne, men ble fulgt av invasjoner av barbarerne i 3. og 5. århundrer, som plyndret regionen.

Det finnes mange spor etter romerne, men det er ikke like lett å finne spor etter visigotene og araberne, på grunn av nærheten til det  frankiske kongedømmet der man fikk en rekke landområder styrt av føydalherrer. Den muslimske invasjonen varte mindre enn 60 år (714-785) og den gamle Hispano-Gotiske befolkningen vendte tilbake.

I vinsammenheng er Empordà en spansk Denominación de Origen (DO) (Denominació d’Origen på katalansk) for viner produsert i det nordøstre hjørnet av Katalonia.

Fram til 2006 var det kjent som DO Empordà-Costa Brava (eller Ampurdan-Costa Brava) for å gi assossiasjoner til det kjente turistområdet i regionen. Den strekker seg fra byen Figueres nordover mot den franske grensen og de franske vinregionene Banyuls og Côtes du Roussillon. Sørover strekker det seg gjennom Baix Empordà, langs Middelhavet. Empordà har vært langsommere med å utvikle seg enn andre, mer kosmopolitiske vinregioner, noe som har den store fordelen at mange gamle vinstokker er blitt tatt vare på, i stedet for det som skjedde så mange andre steder, der de gamle vinstokkene ble revet opp og det ble plantet ‘internasjonale’ druer i stedet. I mange år var disse ville åssidene for det meste beplantet med druen som på fransk heter Grenache, på kastiliansk Garnacha, og på katalansk  Garnatxa.

Under mesteparten av 1900-tallet, strevde Empordà med å komme seg etter phylloxeralusens herjinger. Forlatte terrasser er fortsatt synlige i åssidene. Vinene som ble laget var enten sterke lokale rosados, eller sterke, søte viner basert på Garnatxa, akkurat som i Banyuls og Rivesaltes på den andre siden av Pyreneene i Frankrikes Roussillon. Både Empordà og Roussillon regner seg som katalanske, og de har samme terreng og klima, de samme lagene med schist og granitt, så det er ikke overraskende at vinene likner på hverandre.

Roussillon har vært et arnested for revolusjonen innen bordviner i de senere årene så det er kanskje logisk at Empordà skulle oppdage at de hadde et stort potensial for fine bordviner. Og blant den nye generasjonen ambisiøse vinprodusenter, er det noen som jobbet i Roussillon gjennom uka, og brakte med seg teknikker og holdninger tilbake.

DO Empordà består av 2020 ha vinmarker i områdene Alt Empordà og Baix Empordà, og det er 423 registrerte vindyrkere og 45 vinerier. Det produseres ca. 50,000 hl vin som tilsvarer ca 3.5 millioner flasker.

Arkeologeer har funnet ut at vinstokker ble introdusert i regionen av fønikerne i det 5. århundret f.Kr. De gamle romerne og senere  Benediktinermunker bidro til utviklingen. Den første skrevne dokumentasjonen er fra 1130, en avhandling om vinmaking skrevet av Fader Pere de Novas i klosteret Sant Pere de Rodes.

Som i Penedès, ble dette området brukt til å produsere sterke søtviner (vino de licor) som var meget populære til 1930-årene. Rosévin herfra var også etterspurt (laget på Cariñena). Regionen fikk sin egen DO status i 1972.

Historisk sett har Empordà vært kjent for roséviner, men nå har majoriteten skiftet til rødvin (60%) og hvitvin (19%), mens rosé bare utgjør  17%. De resterende 4% omfatter tradisjonelle viner som dessertversjoner av Grenache og Moscatell. Gjennom mesteparten av 1900-tallet ble det for det meste fokusert på kooperativer som produserte billig bulkvin. Men mot slutten av 1990-tallet og i de to første tiårene av 2000-tallet, skiftet fokus i stor grad mot mindre, spesialiserte vinerier, som arbeidet utrettelig for å heve standarden på vinproduksjonen. Litt mer enn halvparten av den produserte vinen selges flasketappet i regionen, og mye av resten selges fortsatt som bulkvin. En god del Cava produseres under DO Cava i landsbyer som har tillatelse til det.

Rødvinene har bra kvalitet, er fullkroppede, velstrukturerte og harmoniske, noen ganger med ekstra kompleksitet gjennom lagring. Disse reserva- og crianzavinene får spesielle aromatiske toner av frukt og krydder. En spesialitet fra området er Garnatxa de l´Emporda, en naturlig søt vin producert av Garnachadruer.

Gjennom Vinmonopolet er det mulig å få tak i 6-7 viner fra området. To av dem er å få på alle pol, og de kan begge anbefales.

Den ene heter Espelt Old Vines Garnacha 2014 og selges både på flaske (kr. 120) og i 3-liters kartong (kr. 405).

De er laget av gamle Garnatxa vinstokker. Disse er spesielt verdifulle fordi Garnatxa i stor grad ble erstattet av den mer produktive Carinyena når vineriene skulle bygges opp igjen etter vinlusas herjinger. Det er ikke like vanskelig å finne gamle Carinyena vinstokker, og det er interessant å merke seg at denne druen først produserer god vin når stokkene har blitt skikkelig gamle.

Anna Espelt er i dag eier og vinmaker på familievingården Espelt. Hun tok over vingården etter sin bestefar i 2001. Dette er en ung, dynamisk og moderne vingård som produserer elegante viner med sikte på å uttrykke identiteten til landskapet. Det er tradisjon og modernitet i harmoni. Moderne spanske vinmakere har den siste tiden fått velfortjent økt oppmerksomhet.

Den andre vinen heter Coll de Roses, finnes på flaske og 3-liter BIB, og koster nøyaktig det samme, men lages av gamle Carignan-vinstokker. Og vinmaker? Anna Espelt.

Save