Om vin

Blant hvitvinene i Piemonte er det Cortese og Moscato som er de mest brukte druesortene, sammen med noe Favorita, men det har begynt å dukke opp Chardonnay også.
Cortese vokser for det meste omkring Alessandria og i åsene omkring Gavi.

Asti Spumante er navnet på Italias mest berømte musserende vin. Den er søt og sprudlende og kalles av og til Moscato d’Asti. Den lages av Moscato di Canelli (eller Moscato bianco) -druen i Asti og Cuneo, er halmgul, søt, sprudlende, med utpreget muskatell-bouquet som passer til søte desserter. Ettersom vinen bare er delvis gjæret, har den også lav alkoholstyrke – vanligvis rundt 5-6 %. Mosten holdes nedkjølt. Det er den ugjærede druesaften som blir igjen som skaper sødmen. Og fordi den gjærer i en trykktank (ved Charmat- eller cuve close-metoden), kan karbondioksiden fra gjæringsprosessen ikke slippe unna. Den løser seg opp i vinen og slippes først løs når korken åpnes.
Friskhet er meget viktig. Produsentene kjøler mosten ned til fryse- punktet for å forhindre at gjærcellene begynner å arbeide. På den måten kan den lagres i noen måneder før temperaturen heves til 5 grader og en 30 dagers gjæringsprosess kan begynne. Grunnen til at man gjør det slik er at man dermed reduserer til et minimum den tiden som går fra vinen produseres til den drikkes. Jo yngre og friskere vinen er, desto større sjanse har man for å kjenne den kraftige, men flyktige aromaen. I Italia blir vinen noen ganger dekantert ved at  man heller den fra stor høyde ned i en krukke for å gi vinen luft og for å frigjøre så mye aromastoffer som mulig. Denne vinen brukes også ofte til dynking av bløtkaker.
Som oftest brukes det en vanlig kork i flaskene. Perfekt sommervin. NB: Kjøp bare de nyeste årgangene. De skal drikkes innen 7-8 mnd. etter tapping. Eksporten av denne vinen har vært stor, bl.a. til Tyskland, men har falt dramatisk de siste årene – salget er halvert. Inntil nå har man eksportert 80% av produksjonen.

Caluso – I en by nord for Torino lages en usedvanlig søt hvitvin, byens spesialitet. Den lages av Erbaluce-druen som tørkes nesten til rosinaktig konsistens (passito) innedørs i vinterens løp for å bli presset og gjæret om våren. Beste produsenter er Luigi Ferrando og Orsolani (La Rustia). Det lages også en tørr, syrlig og av og til musserende DOC Erbaluce di Caluso.

Castelli di Sommariva – Hvit bordvin fra landsbyen Sommariva som ligger i Barolo-sonen.

Colli Tortonesi – Tørr hvitvin laget av 100% Cortese, med alkoholinnhold 10-11%. Det finnes også en frizzante-versjon. En annen som gis ut under dette DOC er en hvitvin laget av Timorasso-druen.

Cortese di Gavi
Denne vintypen ble finslepet av Vittorio Soldati på ’50-tallet på vingården La Scola. Han var klar over sammenhengen mellom begrensning av utbyttet i drueproduksjonen og vinens kvalitet. Han brukte langsom, temperaturkontrollert gjæring og reduksjon. I 1998 fikk den DOCG-status.

Erbaluce di Caluso er en DOC-vin som lages i et område rundt byen Caluso (Torino) og som strekker seg inn i provinsen Vercelli. Vinen er strå-gul og lages av Erbaluce-druen. Den er tørr, frisk og syrlig og av og til musserende. Minimum 11% alkohol. Bør drikkes ung. Druene kan tørkes en kort periode (høyst et par måneder) for å kunne produseres til Erbaluce di Caluso som passito. Fargen på denne er dyp gyllen, og den har 17% alkohol. Må være lagret i fire år. Finnes også som Spumante.

Fallegro – Italiensk hvitvin fra La Morra, nær Alba i Piemonte. Fremstilt av den lokale druen Favorita.

Gavi – DOCG for tørr hvitvin i den sørøstre delen av Alessandria på grensen til Liguria. Dekker landsbyene Bosio, Capriata ’Orba, Gavi, Carrosio, Francavilla Bisio, Novi Ligure, Parodi, Pasturanam San Cristoforo, Serravalle Scrivia og Tassarolo. Vinmaking i området er dokumentert allerede i 972. Det er en av Italias beste, og mest kjente hvitviner. Den lages av Cortese druen omkring den lille byen Gavi i det sør-østre hjørnet av Piemonte, og tappes vanligvis i slanke, høye grønne flasker, ikke ulike Alsace-vinene. Vinen er lys, frisk og lett, tørr og nøytral, og bør drikkes ung. Cortese (her kalt Courteisa) er den eneste druen som er tillatt i Gavi-produksjonen. Det var Vittorio Soldati som i 1950-årene ved sin eiendom La Scolca, viste at Cortese kunne utvikles til noe mer enn en ren bordvin. Han satset på lavt utbytte pr. ha, og langsom gjæring ved lav temperatur. Den ble Italias dyreste og mest etterspurte hvitvin. Fikk DOC-status i 1974, og DOCG i 1998.Vinen kalte han ”Gavi di Gavi”. I 1998 fikk Cortese di Gavi DOCG-status. Det er en syrerik, fruktig vin med sitron-toner som lages av 100% Cortese. Den skal ha minst 10,5% alkohol. Det lages også frizzante og spumante versjoner.
Dessverre blir en god del hverdagsvin rett og slett tappet og merket etter druenavnet eller som “Cortese di Gavi”. Beste produsenter er La Scolca, La Chiara og Castellari Bergaglio.

Loazzolo – DOC for søt hvitvin fra landsbyen Loazzolo i Asti. Lages av 100% Moscato Bianco, som delvis er sent høstede, edelråtne og delvis rosinerte druer. Det skal være minst 15,5% alkohol, og den skal lagres i minimum 2 år.

Moscato d’Asti – Søt vin fra Asti-området i Piemonte. Vinen blir, etter forsiktig pressing, filtrert og kraftig nedkjølt. Den ugjærede mosten oppbevares kjølig nær inntil tappepunktet. Da blir den satt i gjæring for en kortere periode. Det gir en lett, frisk og fruktig vin med lite alkoholinnhold og et stort naturlig sukkerinnhold. Egentlig er det grunnvin for Asti Spumante.

Passito er en søt hvitvin som er laget av druer som delvis er tørket inn til rosiner, enten på vinstokken eller i spesielle tørkerom etter innhøstingen. Druenes væskeinnhold reduseres og den resulterende mosten får et høyere sukkerinnhold og mer konsentrert smak, i tillegg til et høyt alkoholinnhold. Metoden heter appassimento. Vanligvis en dessertvin, selv om slike druer også brukes til å lage tørre viner (se Governo). De fleste Vino Santo lages på denne måten, liksom mange Moscato- og Malvasiaviner, som f.eks. Caluso og Enfer. I Lombardia finnes Valtellina Sforzato, i Veneto Amarone og Recioto. Kalles i Frankrike Vin de Paille. Se også Amarone, Governo og Recioto.

Roero Arneis – DOC-status siden 1989. Det var Bruno Ciacosa og Ceretto som reddet denne vinstilen. Grovt sett kan man oppleve to ganske forskjellig framstillingsmåter. Den ene gir fruktighet med noe smak av mandel og har mild syre. Den andre er noe mer kompleks, dufter av blomster, epler, fersken og nøtter.

Verduno Pelaverga – Den gamle druen Pelaverga er blitt kultivert i utallige generasjoner i Verduno, La Morra og Roddi d’Alba. Til sammen har de fått en egen DOC (1995). Tidligere ble Pelaverga plantet sammen med Nebbiolo og Barbera, men produsentene skiller den nå ut og lager vinen in purezza (dvs. 100% Pelaverga, og som regel fra en og samme vinmark). Den får en intenst fruktig og krydret bouquet. Rubinrød farge med rosa eller fiolett stikk. Tørr, frisk smak, rund og harmonisk. Minimum 11% alkohol.