Om vin

I Piemonte lages det mer DOC/G viner enn i noen annen italiensk region, og nesten 84% av druearealet kommer inn under en DOC/G betegnelse. Til gjengjeld er det ingen IGT klassifikasjon (Indicazione Geografica Tipica), som f.eks. er tilfellet i Toscana der IGT viner, eller såkalte Supertoskanere utgjør en ikke ubetydelig del regionens vinproduksjon, hvertfall på eksportsiden. En del druetilknyttede viner lages  med både druenavnet og byen (eller landsbyen) på etiketten, f.eks. Barbera d’Alba, Barbera d’Asti, Dolcetto di Dogliani, Freisa di Chieri, m.fl.

Albugnano er et DOC for rød og rosévin i provinsen Torino. Først i 1999 opprettet man dette området som dekker Albugnano, Castelnuovo Don Bosco, Passerano Marmorito og Pino d’Asti. Rosso- og Rosato-viner lages av 85-100% Chiavennasca (=Nebbiolo), med inntil 15% Barbera og/eller Bonarda og/eller Freisa, secco eller abbocato. De skal ha minst 11,5% alkohol, og lagres de i ett år kan de kalles superiore.

Barbaresco kalles den ene av de store vinene som lages av Nebbiolo-druen. Barolo er blitt kalt kongen, Barbaresco blir da dronningen. Det lille Barbaresco-området (685 ha – bare 1/3 av det området Barolo har) strekker seg nord og øst fra Alba og dekker kommunene og landsbyene Barbaresco, Neive, Treiso, samt deler av  San Rocco Seno d’Elvio i provinsen Cuneo, og har benevnelsen DOCG. Det er nesten like mange jordstykker (eller parseller) som det er ha. Det lages også 1/3 så mye vin som i Barolo.
De mest kjente jordene (som også forekommer på etikettene) er Asili, Como, Ghiga, Martinenga, Montefico, Montestefano, Ovello, Paglieri, Pora, Rabajà, Rio Sordo, Rocalini, Roncaglia, Roncaglietta, San Lorenzo, Secondine og Sorì Tildin (i Barbaresco), Abesani Santo Stefano, Basarin, Bricco di Neive, Chirrà, Cottà, Marcorino, Masseria, Messoirano, Serraboella og Tetti (i Neive), Ausario, Bernadotti, Casotto, Giocosa, Marcarini, Pajoré, Rizzi og Valeriano (i Treiso).

Barbera Colli Tortonesi er et DOC opprettet i 1973 for et område i bakkene omkring Tortona, nordvest i Piemonte. Området dekker 5.500 ha i 150-350 meters høyde i 30 kommuner i provinsen Alessandria, men det dyrkede arealet er på 730 ha. I dette området trives Barbera svært godt. Vinene blir friske og fruktige, med mye kropp. På Vinmonopolet er det mulig å få tak i 4 utgaver av denne typen, eksempelvis Valli Unite Barbera Gaitù 2009 til 150 kr. (bestillingsutvalget). Se også Colli Tortonesi.

Barbera d’Alba – 50% av Piemontes røde viner lages av Barbera-druen, som gir alt fra enkle viner til fine kvalitetsviner. Av de 5 vinene som har rett til DOC-betegnelse regnes Barbera d’Alba som best. Området har 2300 ha vinmarker i bergområdet i Alba og Cuneo. Druen gir viner med stor fruktighet og ofte en rustikk stil.

Barbera d’Asti – Nok en DOC-vin fremstilt av Barbera-druen. Området den produseres fra er på 9600 ha vinmarker i Asti og Alessandria. Denne er forsiktigere og lettere enn Barbera d’Alba, og produseres både secco og amabile. Den lages av 85-100% Barbera, og det kan blandes inn inntil 15% Dolcetto og/eller Freisa og/eller Grignolino. 12,5% alkohol er minsteinnholdet for superiore og den må da lagres i et år (hvorav 6 mnd på eikefat). Man kan av og til se navnet underområdene Colli Astiani, Nice eller Tinella på etikettene.

Barbera del Monferrato – DOC-vin fra 4300 ha vinmarker i Asti og Alessandria. I dette området har man kjent Barbera-druen siden 1200-tallet. Det er en egen klone som i 1798 ble beskrevet under navnet «Vitis vinifera Montisferratensis». I dag regnes den som den svakeste av Barbera-vinene. Opptrer ofte i en blanding av Barbera med inntil 15% Dolcetto, Grignolino eller Freisa. Blir en ganske rik, bløt vin, og produseres både secco og amabile.

Barbesino – Rødvin som lages av Barbera (50%), Freisa (15%) og Grignolino (35%). Den sies å ha Barberas kropp, Grignolinos finhet, og Freisa’s duft. Skal ha 12% alkohol.

Barilot – En vin som lages av sent høstede Barberadruer fra mer enn 40 år gamle vinstokker, sammen med ung Nebbiolo.

Barolo – Dette er rødvinen som av mange anses å være Italias beste. Kalles noen ganger kongen blandt italienske kvalitetsviner. Det lille Barolo-området sør for Torino er definert i lovene (DOCG 1980) og inkluderer Grinzane Cavour, Serralunga d’Alba, Castiglione Faletto, Cherasco, Grinziano, La Morra (som er det største området – 400 ha), Monforte d’Alba, Novello, Verduno, Serralunga d’Alba, Sommariva og Perno. Navnet har den fått fra den lille landsbyen med samme navn som ligger midt i området, noen km sørvest for Alba. Hele distriktet kalles Le Langhe. Den eneste druen i Barolo-produksjonen er Nebbiolo, og den dyrkes på 1200 ha (området har like mange enkeltparseller som antall ha.). Tidligere var det tillatt å blande inn Barbera, men dette er ikke lenger tillatt. Vinmarkene ligger for det meste vendt mot sør i bratte bakker. Det er i hovedsak to forskjellige typer jordsmonn i området. Kalkholdig mergel er framherskende i Barolo og La Morra (kalt Tortonium). Vinene herfra blir mer moderate i tannininnhold og modner tidligere. Den andre typen jordsmonn har mer sandstein, og finnes i Castiglione Falletto, Monforte og Serralunga (kalt Helvetium). Det blir mer intense viner som trenger lenger tid på å modnes. De har imidlertid et par ting felles, og det er granatrød farge, mye alkohol, mye tannin og syre og en kompleks smak av plommer, roser, tjære og lakris. De må modnes i opp til 10 år for å modnes helt, og da endrer fargen seg til mursteinsrød. De kan lagres svært lenge, ofte mer enn 25 år. Det eksperimenteres mye med metoder til forkortning av modningstiden.
Utviklingen av Barolo fra en uferdidg, søtlig vin, til det vi kjenner i dag sto ønologen Lois Oudart for, i samarbeide med Giulietta Falletti (Marquese di Barolo).
De mest kjente vinmarkene er Arborina, Arione, Cannubi, Cerequio, Brunate, Bussia, Fiasco, Francia, La Serra, Lazzarito, Monprivato, Ornato, Rocche, Sarmazza og Vigna Rionda.
Det finnes også en bitter variant, Barolo Chinato, som lages med Chinarinde og andre krydder og sprites opp til ca. 16% alkohol. Den benevnes også med DOCG.

Batie – Dette er egentlig Barolo-vin, laget i La Morra av 100% Nebbiolo, men laget for å drikkes ung. Lagres bare i 1 år, og heter da Batie Nebbiolo. Stammer fra produsenten Gagliardo. De sies å mangle struktur og frukt, og lages lett perlende.

Boca – Et lite DOC-område på 12 ha i landsbyen Boca i Novara, ikke langt fra grensen til Lombardiet. Den lages av Nebbiolo (Spanna) (45-70%), sammen med Vespolina (20-40%) og Bonarda Novarese (0-20%). Vinen må lagres i minimum 3 år, hvorav 2 år på eik eller kastanje. Det totale alkoholinnholdet må være minimum 13%. Den er klar rubinrød med granatrød nyanse. Duften går i retning av fioler. Fullkroppet, tørr og harmonisk. Enkelte mener at dette er en av perlene i vinmakingen i Piemonte fordi produksjonen har vært liten og uendret i århundrer, og at den derfor i mye større grad enn de store, mer kjente vinene, kan vise hva røttene til bruken av Nebbiolo var.

Brachetto d’Acqui – Egen DOCG i Monferrato-regionen fra Asti og Alessandria, rett ved siden av Barolo og Barbaresco, for en søtlig musserende (frizzante eller spumante) rødvin laget av Brachetto-druen, med lavt alkohol-innhold (ofte 5,5%). Området er på 944 ha. Den er lys rød og inneholder en del restsukker (semi-secco). Aromaen er preget av jordbær og fersken, er saftig og frisk, uvanlig kompleks med fine medisinske og urteaktige toner sammen med en lett bitterhet som minner om Campari og lignende aperitiffer. Serveres kald. Brukes ofte til å lage fruktsalater og sorbeter. Ikke alle er begeistret for smaken. På 1800-tallet var det en søt rød musserende vin, laget slik man den gang foretrakk dem i Piemonte. Når det senere ble vanlig med tørre viner, ble Brachetto-druen nesten utslettet, men takket være Castello Banfi’s iherdige arbeid på 1970-tallet er druen (og vinstilen) reddet.

Bramaterra – DOC i provinsene Biella og Vercelli på bare 28 ha. Vinen lages av Chiavennasca (=Nebbiolo)(50-70%), Croatina (20-30%), Vespolina og Bonarda (10-20%), og skal ha 12% alkohol. Den er granatrød med oransje toner. Jordsmonnet er vulkansk. Bouqueten taper seg litt med årene. Liten, interessant bitterhet i smaken. Fin vin, med karakter, men ekstremt sjelden. Den skal lagres i minst 2 år, hvorav 18 mnd skal være på trefat. Dersom den lagres i minst 3 år, kan den kalles riserva. Går bra til stekt kjøtt.

Canavese – DOC i provinsen Torino, med noe fra Vercelli og Biella. DOC-benevningen omfatter rød, hvit og rosé vin. Mesteparten av arealet (på 54 ha) går til rød/rosé vin. Minst 60% av Nebbiolo, Barbera, Bonarda, Freisa og Neretto skal brukes sammen med inntil 40% lokale druer. Det skal være minst 10,5% alkohol. Det lages også en Novello utgave.
Det lages også noe hvit Canavese av 100% Erbaluce.
En spesialitet er Canavese Nebbiolo, som lages av minimum 85% Nebbiolo.
En annen er Canavese Barbera (minst 85% Barbera).

Carema – Bedre rødvin (den letteste varianten) laget av Nebbiolo-druen (minimum 85%) i Carema langt nord for Torino. Produseres i fjell-klima på Piemonte-siden av grensen mot Aosta. Det er 13 ha vinmarker som er plantet i terrasser i 350-700 meters høyde i Monte Malotto. Jordlaget er tynt, og vinstokke må plantes i terrasser. Nebbiolo kalles her Pugnet eller Picotener og gir viner som er fruktige og fulle av smak, men likevel lette, elegante og glatte. Modenheten er ofte et problem. Fri for B’enes tyngde slipper det delikate fiolpreget lettere gjennom. Minimum 12% alkohol. Må lagres i minimum 3 år, hvorav 2 i trefat. Ferrando er den beste produsenten, naboen Donnaz lager lettere og mindre særpregede viner. Ellers har man det lokale koperativet Produttori Nebbiolo di Carema (grunnlagt 1959). Eksporteres sjelden. Kalles ofte ”vino da caminetto” – ”peisvin”, en vin som passer etter en god middag.

Castiglione-Faletto – Rødvin som kommer fra den minste av de fem viktigste Barolo-kommunene, en vakker landsby på toppen av en bakketopp mellom Barolo og Serralunga d’Alba. Alle vingårdene ligger i bratte bakker omkring landsbyen. Mange vinstiler er tillatt, og de er ofte modige, rike, fullkroppede, kraftige og konsentrerte. 93 vineiendommer. De beste er Bricco Boschis, Fiasc, Monprivato, Montanello, Rocche og Villero.

Cerea Langhe – Rødvin fra Dogliani. Her ligger vinmarkene på 150-350 moh., og jordsmonnet er preget av kalkstein. “Cerea” er en respektfylt hilsen på den lokale dialekten, og kan oversettes med “god dag”.

Cisterna – En av de aller nyeste DOC’ene ligger midt mellom provinsene Asti og Cuneo. Lages av 80-100% Croatina. Har en klar, intenst rubinrød farge, en ganske fruktig aroma med hint av svisker og bær, og en fin full-kroppet, men bløt, smak.

Colli Tortonesi – DOC (1973) fra området rundt Tortona i provinsen Alessandria. Mesteparten av de 730 ha vinmarkene (150-350 m.o.h.) er beplantet med Barbera, som trives svært godt her, deretter Cortese og Dolcetto. Se Barbera Colli Tortonesi.
En spesialitet er tanninfri novello-vin (helt ny vin – ferskvare).

Collina Torinese – DOC-vin som lages i området omkring Torino. Lages av 30% Nebbiolo, max 40% Uva Rara, max 30% Vespolina og Croatina.
Hvit Colline Novaresi lages av 100% Erbaluce. Men det finnes flere lokale drueblandinger, og en av dem skiller seg ut – den som lages av den lokale Malvasia di Schierano.

Colline Novaresi – DOC (1994) på 14 ha fra provinsen Novara for Nebbiolo, Croatina og Vespolina i det samme området man også finner DOC’ene Ghemme, Sizzano, Boca og Fara. Denne stilen er interessant, men overskygges av sine mer berømte naboer. Her har et lite knippe vinmakere lov til å videreføre områdets gamle tradisjoner.

Colline Saluzzesi – Lages i flere kommuner i Cuneo-provinsen. Minst 60% av Pelaverga, Nebbiolo og Barbera blandes med inntil 40% lokale druer.
Colline Saluzzesi Qualiano produseres som spumante.

Cortese dell’Alto Monferrato – DOC på 715 ha fra provinsene Asti og Alessandria for tørr hvitvin. Lages av minst 85% Cortese med inntil 15% lokale druer. Minst 10,5% alkohol. Produseres også som frizzante og spumante.

Coste della Sesia – Rød og rosé vin som produseres i bakkene ned mot Sesia-elven i provinsene Vercelli og Biella. Det skal være minst Nebbiolo, Bonarda, Vespolina, Croatina og Barbera. Hvit Coste della Sesia lages av 100% Erbaluce.

Darmagi – “Kultvin” fra produsenten Gaja i det italienske Piemonte. Da Gaja i 1971 ønsket å bruke Cabernet Sauvignon, ryddet han en av sine beste marker til denne druen. Marken og vinen kalte han Darmagi, etter et dialekt-ord fra Piemonte som betyr “hvilket sløseri”, og som brukes av unge piker når de tenker på de unge, katolske prestene som ikke får lov til å gifte seg. Gaja’s far syntes det var utrolig dumt å plante Cabernet der han kunne ha dyrket en av Piemontes egne, gode druesorter. “Hvilket sløseri!”, sa han – ”Darmagi”.

Dolcetto d’Acqui – Vinstil (DOC fra 1972) fra Alessandria, og vinområdet er på 448 ha. Acqui er provinshovedstad. Den produseres fra de fineste Dolcetto-vinmarkene, slik den har vært fra 1600-tallet.  Vinen er intenst rubinrød, og går mot mursteinsrød når den blir eldre. Det må være 11,5% alkohol.
Vigne Regali L’Ardi 2004 Kr. 100

Dolcetto d’Alba – Vin (DOC fra 1974) fra byen Alba i provinsen Cuneo som lages av druen Dolcetto. Det synes å være minst to stiler. Den ene kan karakteriseres som livlig og sjarmerende med søte blomstertoner og milde tanniner. Den andre er mer streng og reservert med tørrere smaker av krydder og en nesten bitter finish. Ingen av dem har tyngden og kompleksiteten til de beste vinene fra området. De skal ha 12,5% alkohol og er lettdrikkelige. Se etter unge viner. Bør ikke bli mer enn tre år, selv om det finnes unntak. Beste produsenter er Ceretto, Aldo Conterno, Angelo Gaja, Bruno Giacosa, Prunotto, Vietti, Giuseppe Ratto og Sandrone. Vinmarksområdet er på 1700 ha.

Dolcetto d’Asti – Vinstil (DOC fra 1974) fra provinsen Asti i Piemonte på 200 ha. Produseres i bakkene omkring Asti. Den skal ha 11,5% alkohol, men ”superiore” skal ha 12,5% og lagres i 1 år. Dolcetto er eneste tillatte drue.

Dolcetto delle Langhe Monregalesi – Vinområde i Cuneo på 43 ha ved Tanaro-elven. Denne vinen produseres i bakkene ned mot elven. Den er klar rubinrød, bouqueten er distinkt og  tiltalende, smaken er crisp med god kropp og lav syre. Den skal inneholde minimum 11% alkohol og lagres i ett år, mens ”superiore”-varianten skal ha 12%.

Dolcetto di Diano d’Alba – Vinstil (DOC fra 1974) fra provinsen Cuneo. Vinområdet er på 280 ha. Lages av 100% Dolcetto.Det skal være 11,5% alkohol, mens ”superiore” skal ha 12,5%.

Dolcetto di Dogliani – DOC-vin fra åsene nær Cuneo. Området dekker  Bastia Mondovi, Belvedere Langhe, Cigliè, Clavesana, Dogliani, Farigliano, Monchiero og Rocca Cigliè, i tillegg til deler av Roddino og Somano i Cuneo-provinsen. Det antas at opprinnelsesstedet for Dolcetto var her, og druen er nevnt i et dokument fra området på 1500-tallet. En legende vil ha det til at Marchese di Clavesan i 1303 sendte ut et dekret der det ble truet med dødsstraff for den som plantet noe annet enn Dolcetto.
Det fikk sin DOC-status i 1974. Vinområdet er på 880 ha. En fruktig, klar rubinrød vin med toner av fiolett, innsmigrende bouquet og delikat skarp smak, lav syre, god kropp, harmonisk. Lages av 100% Dolcetto. Minimum alkoholprosent er 12%, og den skal lagres i 12 mnd, hvorav minimum 6 mnd på eikefat. Er alkoholinnholdet over 13% kan sen kalles superiore. En god rødvin som lever litt i skyggen av de andre, større vinene – men som har et klart potensiale.
Gode produsenter: Chionetti, Einaudi, Pecchenino.

Dolcetto di Ovada – DOC (fra 1972) på 980 ha for tørr rødvin fra begge sider av Orba-dalen i provinsen Alessandria. 100% Dolcetto (som tidligere ble kalt Uva di Ovada. Den er dyp rubinrød og fruktig, og har minst 11,5% alkohol. Når den har mer enn 12,5% kan den kalles superiore.

Fara – Ganske høyt verdsatt DOC-vin av Nebbiolo-druen, men ikke berømt, i provinsen Novara. Det kan blandes inn små mengder Vespolina og Bonarda Novarese. Sonen dekker kun 22 ha vinmarker i Briona og Fara Novarese i Val Sesia, mellom elvene Sesia og Agogna i Novara. Den lages av 30-50% Chiavennasca (=Nebbiolo). 10-30% Vespolina og inntil 40% Bonarda Novarese. Vinen er rubinrød, glatt med bouquet av fioler. Alkoholstyrke 12%. Lagres i tre år, hvorav 2 på eik.

Freisa d’Asti – Vin produsert fra eldgamle Freisa-vinmarker i bakkene omkring Asti. Den er kirsebærrød med en distinkt bouquet av bringebær og rose. Lages av 100% Freisa, både secco og amabile. Den skal ha minimum 11% alkohol. Når et er mer enn 11,5%, kan den kalles superiore. Også frizzante og spumante produseres. En lignende vin er Freisa di Chieri.

Freisa di Chieri – DOC på 366 ha fra åsene vestover fra Torino til Chieri. Det er to versjoner av denne vinen, secco og amabile, begge lages av 100% Freisa, og begge er røde. Kalles superiore når det er mer enn 11,5% alkohol. Det produseres også frizzante og spumante. En lignende vin er Freisa d’Asti.

Gabiano – DOC for tørr rødvin fra landsbyene Gabiano og Moncestino, like ved Alessandria. Lages av Barbera (90-95%) med noe Freisa og Grignolino (5-10%) i de leire- og sol-rike bakkene på Po’s sydbredd. Skal ha minimum 12% alkohol. Kan kalles Riserva når den har minst 12,5% alkohol og lagres i to år. DOC fra 1983.

Gattinara – Mange hundre år gammel italiensk rødvinsstil, en av de fem-seks beste i landet. Vi befinner oss i en helt annen del av Piemonte, omkring landsbyen den har tatt navn etter, nordøst for Torino og sydvest for Lago Maggiore, i provinsen Vercelli. Området har bare 100 ha vinmarker. Jordsmonnet er av vulkansk opprinnelse. Romerne anla de første vinmarkene her. Kardinal Mercurino Arborino som var kansler hos keiser Karl V, var født i Gattinara, og brakte med seg vinen ut i Europa, noe som bidro til å gjøre den kjent allerede på 1500-tallet.
Dette er av de beste DOCG Nebbiolo-viner utenfor Alba. Lages av den samme Nebbiolo-druen (her kalt Spanna) som Barolo og Barbaresco, den har kropp, er tanninrik, modnes langsomt, kan leve lenge, har en fin bouquet og dybde i sin duft. Intense tjæredufter med innslag av jord og fioler, og det er et markert innslag av orientalsk krydder. Den har opptil 10% av den plommeaktige Bonarda i blandingen (eller Vespolina). Blir ofte bløtere og fruktigere enn Barolo, men kan lagres like lenge. Det er en stor vin i seg selv, og den kan lett konkurrere med de beste rødvinene fra den franske Rhônedalen. Dessverre er produksjonen liten, og vinen er vanskelig å finne utenfor Italia. Gattinaras viner blir annerledes enn vinene fra den sørlige delen av Piemonte, pga. forskjellen i jordsmonnet, som her inneholder grus av vulkansk opprinnelse.
Vallana og Dessilani var gode produsenter for noen år siden, men har kvaliteten dalt en del. Travaglini er velkjent som den beste produsenten av Gattinara (spesielt Riserva Numerata flasker). To andre gode produsenter er Antoniolo og Le Colline.

Ghemme – Meget god vin fra Nebbiolo druen (minimum 75%) som lages omkring landsbyen med samme navn syd for Lago di Maggiore i Piemonte, og i Romagnano Sesia i Novara. Navnet stammer fra Kelterne, som praktiserte vinkunsten i området for 1000 år siden.
Den ble DOC i 1969 og DOCG i 1995, og omfatter kun 85 ha vinmarker på østsiden av Sesia-dalen. Det er Vespolina og Bonarda (Uva Rara) som blandes inn (inntil 25%). Vinen blir rubinrød, krydret, med en svakt bitter ettersmak, og minner om Gattinara fra nabodistriktet. Det skal være minimum 12% alkohol, og den skal lagres i tre år, hvorav minst 20 mnd på eikefat. 12,5% alkohol og lagring i 4 år kvalifiserer til Riserva.
Ghemme kan gå Gattinara en høy gang. Se etter produsentene Cantalupo, Dessilani og Rovellotti.

Grignolino d’Asti – En tørr rødvin som har vært produsert siden 1700-tallet i åsene omkring Asti, men det er ganske sannsynlig at den allerede var velkjent fra tidligere tider, for den synes å ha blitt brukt til å lage «chiaretti » eller lyse røde viner som var ganske utbredt i Piemonte på 1500-tallet. Opprinnelsesområdet er blitt identifisert som distriktet mellom Asti og Casale, som fortsatt i dag er hovedsenteret for produksjonen. Men kultiveringen har ekspandert vestover gjennom provinsen Alessandria mot Tortona.
Mange ampelografer tror at Grignolino Casalese var kjent under andre navn i eldre tider, som Barbesino, Balestra, Verbesino, Arlandino og Rossetto.
En rekke hypoteser er framsatt for å forklare etymologien i navnet Grignolino. Noen sier navnet kommer fra «grignole,» et ord i den lokale dialekten som beskriver det store antaller kjerner i druene. Andre sier at navnet kommer av verbet «grignare,» som betyr «å le” i Asti-dialekten.
Vinmarksområdet er på 420 ha. Det kan blandes inn inntil 10% Freisa. Vinen er rubinrød og har en delikat bouquet. Den må ha minimum 11% alkohol. Etterhvert som vinifikasjons-teknikkene er blitt forbedret har Grignolino fått en stadig viktigere plass i den totale vinproduksjonen i Piemonte. Den ble derfor gitt Denominazione di Origine Controllata anerkjennelse i 1973.

Grignolino del Monferrato Casalese – Tørr rødvin som produseres av Grignolino-druer i provinsen Alessandria. DOC fra 1974. Vinmarksområdet er på 360 ha. Opp til 10% Freisa kan blandes inn. Vinen er blekt rubinrød og bouqueten er delikat. Ligner Grignolino d’Asti.

Langhe DOC – Navnet er fra det bakkede landskapet nord og sør for byen Alba i provinsen Cuneo. Åsene går opp til 600 moh og jordsmonnet er en blanding av leire og mergel. Det dyrkes Barbera, Dolcetto, Freisa og Nebbiolo til rødvin, og Arneis, Chardonnay og Favorita til hvitvin. Midt på 1990-tallet ble det laget DOC for både hvit og rød vin. Området er på ca. 900 ha. Det brukes mest for ned-justerte Barolo, Barbaresco, Barbera, Dolcetto og Roero.
Men Langhe DOC er mer enn det geografiske området. Det fanger også opp de vinene som ikke passer inn i DOCG-reglene, og derfor må klassifiseres som bordvin. Det foregår mye eksperimentering under denne paraplyen, som en parallell til supertoscanerne. Innenfor DOC-reglene kan det lages hvitvin av Arneis, Favorita og Chardonnay, rødvin av Nebbiolo, Dolcetto og Freisa.

Langhe Nebbiolo DOC – Denne vinen produseres hvert eneste år, og utgjør 10-30% av den totale produksjonen avhengig av årgangens kvalitet. Jo bedre årgang, dess mindre Nebbiolo. Det er en slags annen-vin for Barbaresco og lages av druer fra unge vinstokker eller de vingårdene som produserte minst intens og konsentrert saft. Den har kvalitet nok til å kunne selges som en Barbaresco, men produsenten deklassifiserer den selv for å kunne selge den yngre og å holde kvaliteten på sin Barbaresco så bra som mulig.

Lessona – Rødvin (DOC fra 1976) fra nord i Piemonteområdet, i provinsen Vercelli. Vinen herfra er kjent allerede fra 1300-tallet. Lages av Nebbiolo-druen (Spanna). Vinmarksområdet er på kun 8 ha. Jordsmonnet har mye kisel. Kan inneholde opp til 25% Vespolino og Bonarda. Må inneholde minst 12% alkohol, og lagres i 2 år, hvorav 1 år i eik. Sella er en god produsent.

Malvasia di Casorzo d’Asti – DOC fra 1997 for røde, rosé og passito viner fra Asti og Alessandria. 90% av druene må være Malvasia Nera di Casorzo. Resten kan være av Freisa, Grignolino og Barbera. Spumante og passito produseres også.

Malvasia di Castelnuovo Don Bosco – DOC på 75 ha fra 1976 for søte rød- og rosé-viner. Denne varianten var velkjent i Piemonte allerede på 1400-tallet, og produseres i dag i Agognano, Pino d’Asti, Passerano Marmorito.

Monferrato – DOC fra 1994 for mange forskjellige typer vin fra Asti og Alessandria, rød, hvit, rosé, spumante og passito. Oppsamlings-DOC for viner som faller utenfor andre DOC’er.

Nebbiolo d’Alba – Et samle-DOC (fra 1970/1985) som gjelder for alle viner av Nebbiolo-druer produsert i Cuneo (Barolo og Barbaresco) og 32 landsbyer omkring Alba, og det dekker 2300 ha vinmarker. Vinene som dufter sterkt av fiol, fremstilles i det tyngre jordsmonnet mellom Barolo og Barbaresco og er en bro mellom disse og de lettere stilene. De er ganske fyldig og trenger 5 år eller mer for å modnes. I mindre vellykkede år degraderes de til Nebbiolo delle Langhe, som er en god bordvin (ikke DOC). Men enkelte meget gode og samvittighetsfulle produsenter kan lage Nebbiolo delle Langhe som langt overgår en mindre god produsents Barolo, spesielt Aldo Conternos Il Favot og Elio Altares Vigna Arborina. Prunotto og Bruno Giacosa produserer Nebbiolo d’Alba som en rimelig hverdagsvin.
Minimum alkohol skal være 12%.

Nebbiolo Langhe – Se Langhe Nebbiolo.

Piemonte – Forskjellige typer vin grupperes i et ”samle-DOC” (1994) fra provinsene Asti, Alessandria og Cuneo. Navnet ”Piemonte” uten noe nærmere brukes for Spumante, Pinot Bianco, Pinot Grigio, Pinot Nero, Barbera, Bonarda, Grignolino, Cortese, Chaonnay, Brachetto, Moscato og Moscato Passito. Når en vingård ikke er spesifisert har man Chardonnay og/eller Pinot Bianco og/eller Pinot Nero, bare for Spumante. Dersom en vingård er spesifisert vil vinen inkludere minst 85% av den druen vinen har tatt sitt navn etter, resten er Pinot Bianco og/eller Pinot Grigio og/eller Pinot Nero. Noen av dem lages som Novello, Frizzante og Spumante.

Pierolese – DOC fra 1996 for rød- og rosé-vin fra traktene omkring Torino, inkludert Pinerolo, Bagnolo og Barge i provinsen Cuneo. Vinmarkene er på nesten 70 ha med Barbera, Bonarda, Dolcetto, Doux d’Henry, Freisa, Nebbiolo og Neretto.

Roero – En rødvin som produseres i åsene omkring Cuneo ned mot elven Tanaro. DOC fra 1989, DOCG fra 2004. Det er 202 ha vinmarker her. Roero lages av 95-98% Nebbiolo med 2-5% Arneis. Rubinrød farge av varierende intensitet. Delikat og fruktig bouquet. Den skal ha 12,5% alkohol, og modnes i 20 mnd, hvorav minst 6 mnd i eikefat (36 mnd lagring gir Riserva). Det lages også en hvit Roero Arneis, som også har en spumante-versjon.

Rubino di Cantavenna – Rødvin med eget DOC (1970) fra det lille stedet Cantavenna ved Alessandria, rett før man kommer ned på Po-sletten. Vinmarken er på kun 7.8 ha. Lages av Barbera (75-90%), med noe Grignolino og Freisa. Vinen er blekt rubinrød, og det skal være minimum 11,5% alkohol. Vinen skal lagres i 1 år.

Ruché di Castagnole Monferrato – Rødvin fra noen få landsbyer i Asti. Vinarealet er på 15 ha. Vinene lages som secco eller amabile av druen Ruchè (90-100%) med noe Barbera og/eller Brachetto. 13-14% alkohol.

Sizzano – Rødvin av Nebbiolo (eventuelt med noe Vespolina og Bonarda) fra Sizzano, nær Novara. Vinarealet er på 40 ha. Den lages av 40-60% Chiavennasca (=Nebbiolo), 15-40% Vespolina, og opp til 25% Uva Rara (=Bonarda Novarese). Den skal ha 12% alkohol.

Quorum – I 1997 besluttet 6 vinprodusenter i Piemonte å gå sammen om å lage en supervin av Barbera-druen. De 6 er Chiarlo, Braida, Coppo, Prunotto (som eies av toscanske Piero Antinori), Vietto og destilleriet Berta. Navnet er tatt fra latin der det betyr ”mulighet for enighet”, og målet er å relansere en vin som lenge har blitt kalt rustikk og kommet i skyggen av Barolo og Barbaresco. Det er ønologen Riccardo Cotarello som står bak vinen.

Valsusa – DOC for tørr rødvin i Susa-dalen ved Torino. Området er på 9 ha. Vinen lages av en blanding av Avanà, Barbera, Dolcetto og Neretta Cuneese, sammen med noen av de lokale sortene. Finnes også som Novello.

Verduno Pelaverga – Lite DOC-område (8 ha) for tørr rødvin i Cuneo. Vinen lages av Pelaverga sammen med noen lokale sorter.