Om vin

Det er økende interesse for, men mye forvirring omkring, organisk vin for tiden.
Interessen stammer fra det stigende antallet viner som hevder seg å være organiske på Vinmonopolets hyller, og fra vindrikkere som ønsker organiske alternativer til vanlig vin. Mesteparten av forvirringen har å gjøre med merkingen av disse vinene, dvs. – spørsmålet er: i hvor stor grad kan man egentlig stole på det som oppgis?

Det eksisterer mange forskjellige ord og uttrykk knyttet til organisk vinproduksjon, og de til dels mange forskjellige sertifiseringene. Det hele kan virke ganske forvirrende for oss konsumenter. Biodynamisk, organisk, økologisk, bærekraftig, fornybar – alle er ord vi ofte støter på, også i vinsammenheng, men vet vi hva det innebærer? Det er nemlig slett ikke alltid bruken av disse ordene har rot i virkeligheten.

I prinsippet fremstilles økologisk dyrket vin som all annen vin. Og druedyrking er som annen landbruksvirksomhet organisk i utgangspunktet. Men som på mange andre gårder, er de fleste vinmarkene i dag ikke organiske. Organisk vindyrking skal innebære en bærekraftig utvikling for vinplanten og miljøet omkring den. Ved å unnlate bruk av gift til å bekjempe skadelige sopper, råte og insektangrep begrenses utbyttet, men samtidig er dette med på å gjøre vinplanten mer motstandsdyktig, og bedre i stand til å motstå disse angrepene. Det vil ofte bety færre druer på vinstokkene, men vinen, som er sluttproduktet, vil bli bedre.

For at en vin skal kunne merkes “organisk”, må den være laget av organisk dyrkede druer og gi informasjon om hva det innebærer – eventuelt ha en henvisning til hvilke sertifiseringer som ligger til grunn for bruken av ordet. Produsentene skal ikke bare kunne bruke et slikt ord som det passer dem.
En vin i denne kategorien kan ikke inneholde sulfitt. Den kan ha noe naturlig forekommende sulfitt, men det totale nivået må være under 20 deler pr million.

De generelle økologireglene skal beskytte forbrukerne mot mindre seriøse produsenter. Men når det gjelder økologisk vin, er forbrukerne overlatt til å stole på at den vin de kjøper som «fremstilt av økologisk dyrkede druer», også er fremstilt med økologisk forsvarlige metoder.
De seriøse vinmakerne er som regel medlemmer av seriøse økologiske organisasjoner, og skriver det på etiketten. Gjennom det er de underlagt en rekke regler som skal sikre at det blir tatt økologiske hensyn ved selve vinfremstillingen. Det dreier seg spesielt om hensynet til miljøet, og til forbrukernes helse.

Dessverre hersker det en god del forvirring på dette punktet – bl.a. fordi EU ikke har villet anerkjenne de økologiske reglene for vinfremstilling. EU’s regelverk omtaler ikke vin som eget produkt, så det kommer inn under behandlingen av druer. EU’s jordbruksregelverk godtar f.eks. at det brukes 2-3 ganger så mye SO2 i vinproduksjonen, i forhold til de innarbeidete økologiske grensene.

Druedyrkingen skal følge de vanlige økologiske reglene. Det er ikke lov å bruke kunstgødsel, men gjerne kompost og andre former for organisk gjødsel. De gode vinavlerne er likevel meget tilbakeholdende med å bruke gjødsel i det hele tatt. De vil heller ha en liten høst av høy kvalitet, enn større høst med lavere kvalitet.
Sprøytemidler er helt forbudt. Mange vinavlere arbeider med såkalt grønn gjødsling – dvs. at de lar gress, kløver, mm., vokse mellom rekkene med vinstokker. Grønngjødslingen virker både hemmende på ugresset, som ikke greier å utvikle seg fritt, og er samtidig med på å gjødsle jorden omkring druestokkene. Andre nøyer seg med mekanisk rensing på visse tidspunkter, og betrakter da ugresset som en form for grønngjødsling.
Det er tillatt med noen ganske få sprøytemidler mot sykdommer og skadedyr. Det er ikke den kjemiske industriens sofistikerte oppfinnelser som brukes, men gamle kjente midler som kobber og svovel, samt forskjellige plantesafter. Alle er enige om at det ville være det beste om man helt kunne unnvære sprøytingene, men flerårige planter er på dette punktet langt vanskeligere enn de ettårige, der man med frøskifte og jordbehandling har helt andre muligheter for å holde skadedyr unna, og sykdommer nede.

Med hensyn til svoveltilsetning er visse svovelforbindelser helt forbudt, det er begrensninger i konsentrasjonen av de tillatte oppløsningene, og det er grenser for hvor mye svovel det kan være i den ferdige vinen. Men selv om svovelforbindelser ikke er tillatt som tilsetningsstoffer i økologiske produkter generelt, er det et unntak for vin. Svovel virker konserverende, og økologiske produkter skal normalt ikke konserveres. Unntaket er altså vin der svovelen ikke bare virker konserverende ved å beskytte mot både oksydering og visse typer bakterier, men den fjerner også en del uheldige smaksstoffer fra vinen.

En rekke «forskjønnelsesmidler» er forbudt. Det gjelder bl.a. kalium-jerncyanid, sorbinsyre og sorbater, ascorbinsyre, gummi arabikum (til hvit- og roséviner), hydrolyseret gelatin, industriell kasein, alle fargestoffer, aktivt kull fremstilt av olje (inneholder benzpyren). Det er også forbudt å bruke ionebytting til å fjerne syre fra vinen.

Hvis druene i seg selv ikke inneholder nok sukker til å kunne oppnå den foreskrevne alkoholprosenten, kan man (innenfor de alminnelige reglene) tilsette enten rørsukker eller konsentrert, økologisk druesaft.
Det er tillatt å oppbevare vin under gasser som CO2, eller kulldioksyd, (for å forhindre uønsket oksydering av vinen), men ikke å dekke vinen med et lag parafin, som har vært forsøkt.
Det er også regler for hvilke materialer man kan bruke til gjæringstanker, og hvordan de må rengjøres og repareres, og dessuten hvilke materialer som kan brukes til propper og kapsler.

Økologisk produksjon idealiseres ofte med argumenter om bedre miljø og helse. Den økologiske matproduksjonen skal ideelt sett bidra til lavere energiforbruk, oppbygging av organisk materiale i jorden, og ingen bruk av kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler, slik at forurensningen og utslippene av klimagasser reduseres. For å drive organisk druedyrking trengs det en dypere forståelse av hva som ligger i begrepet terroir, og miljøets innflytelse på druene. Dette kan igjen lede til høyere kvalitet på druer og ferdig vin. Jeg skal skrive en egen artikkel om begrepet terroir.

Fornybar produksjon skal kunne skje lokalt uten inngrep utenfra — det være seg kunstgjødsel, kjemiske sprøytemidler eller transport over lange strekninger, og bare ved hjelp av lokale og fornybare ressurser.

Dessverre er ikke dette alltid tilfelle. Du kan støte på mange ord som markedsførerne tror du gjerne vil lese på etiketten. Det er dette markedsføringsprinsippet som kalles “grønnvasking”, og det innebærer at et produkt eller en tjeneste høres “grønnere” eller mer miljøvennlig ut enn det egentlig er. Mange ganger vil disse utsagnene innebære falske eller forledende utsagn.

Du tror kanskje at en vinmark, med sine avlinger og vinstokker, er med på å redusere CO2? Det er de oftest ikke. En vinmark er som regel en arbeidskraft- og maskin-intensiv operasjon. I tillegg er de ganske utsatte for sykdommer, insekter og pest, og mange mener de behøver kjemisk assistanse til å nedkjempe disse truslene.
Den gjennomsnittlige vingården produserer mer CO2 enn den absorberer.

Mange vinerier kunne adoptere uttrykket “passivt organisk.” Det ble opprinnelig brukt i forbindelse med kaffeproduksjon, og refererer til produsenter som er organiske på grunn av sin fattigdom — de har ikke råd til å kjøpe og bruke hverken kjemisk gjødsel eller pestisider, ei heller dyre maskiner. De er organiske fordi de må, og vil aldri forsøke å få en organisk sertifisering fordi det vil koste dem mer enda mer enn kjemikaliene. En del vinavlere ønsker å drive på samme måten, og mange av dem har fått glimrende resultater.

Konsumentene bør ha dette med grønnvasking i bakhodet når de leter etter miljøvennlig vin på hyllene. Se etter de «grønne» ordene, og se om de bare står der, eller om det henvises til en organisasjon eller en sertifisering. Men også dette kan være en bløff. Dette gjelder spesielt vinflasker innkjøpt på en utenlandsreise. I følge lovene skal det på alle viner som hevder de er organiske stå klart og tydelig på etiketten hva det innebærer, så du bør lese den nøye, dersom du vil vite hva som er i flasken.