Om vin

Som jeg tidligere har skrevet i denne bloggen: Det er ikke noe galt med sødme i tyske rieslinger (se «Tyske viner: en innledning», og «Tørr riesling?»). I motsetning til mange andre viner der hint av sødme ikke er ønsket, kan vel-lagede tyske rieslinger snu sødmen til en styrke. Om vinen er omsorgsfullt balansert av andre kvaliteter, som en livlig syrlighet, kan du få oppleve et balansenummer på høy line der spenningen mellom sødme og syre blir forfriskende og spennende.

I Tyskland er det mange vinmakere som velger å lage tørre Rieslinger, noe tyske konsumenter har foretrukket i mange år nå. Denne kategorien av Rieslinger er gode, men ingen steder i verden greier de på samme måte å lage sødmefylte hvitviner med den samme eggende kombinasjonen av delikatesse, kompleksitet og stram intensitet som i Tyskland. Dessverre faller etterspørselen etter disse vinene på hjemmemarkedet, der fler og fler går over til å lage tørre viner, og de lages nå mest for eksportmarkedet. Det er de tørrere utgavene som etterspørres.

På mitt lokale Vinmonopol ble jeg anbefalt Dreissigacker Bechtheimer Riesling 2008. Den skulle være ganske lett å få tak i, og koster kr. 183,30. Det viste seg å være et interessant møte. Vinmakeren er Jochen Dreissigacker som har 21 ha vinmarker til diposisjon i Bechtheim i Rheinhessen. Han tok over familiegården i 2005 og gikk straks over til biodynamiske dyrkingsmetoder, identifiserte hvilke enkeltmarker (Hasensprung, Geyersberg og Rosengarten) som var best egnet til de forskjellige vinene han lager. Jordsmonnet er løss og mergel. Druene høstes for hånd, og avkastningen han har valgt er 34 hl/ha. Han bruker villgjær, og blander seg så lite inn i prossessene som mulig. Gjæringen tar 4 uker i ståltanker ved 16-18 grader. Sødmen i vinen kommer kun fra modne druer, det tilsettes ikke noen form for sukker.

Fargen er lys gul, med et lite grønt skjær, og aromaen er preget av limeskall og tropiske frukter. Den har fått 12,5% alkohol, men har samtidig 5,7 g. sukker pr. l., ganske mye til å gå for å være det vi vanligvis kaller en tørr vin. Teknisk sett hører den til blant de tørre tyske vinene, men er hverken streng, eller har den litt aggressive syrligheten som kan være ganske vanlig for denne årgangen. I stedet har den energiske, harmoniske smaker av tropiske frukter. God livlig syrlighet blir balansert av den rette følelsen av vekt. Den er fin å drikke nå, men kan nok klare et par års lagring i tillegg. Dette er et godt eksempel på hva den nye generasjonen av tyske vinmakere driver med når det gjelder tørre Rieslinger, og den er fin alene, men samtidig utmerket til sterk mat, spesielt Thai-inspirerte retter.