Om vin

Gjennom vinen Poggio d’Oro 2007 produsert av Le Calle di Catocci vil jeg i dag rette fokus mot en lite kjent, men utmerket vin fra DOC-distriktet Montecucco i Toscana, Italia.

Montecucco
Dette er en av de mest sjarmerende, men av de mindre kjente regionene i Toscana i Italia. Vinmessig er det et DOC område for rød og hvit vin i provinsen Grosseto, sør i Toscana, midt mellom områdene for DOCG Brunello di Montalcino og DOCG Morellino di Scansano. Det ligger i den øvre delen av Maremma (som regnes som et IGT-område (på grunn av de mange «ulovlige» druene*), men går for å være et av Italias beste og mest spennende vinområder), og som omfatter en mindre del av Sienna. Det er en ganske ny DOC-utnevnelse (1998), men vintradisjonene her stammer fra antikkens dager.

*Her finner vi mange av de såkalte Supertoscanerne, IGT viner som blander Sangiovese med store andeler Cabernet Sauvignon og/eller Merlot, og som får til dels supre kritikker verden over. Kultvinene Sassicaia og Ornellaia er eksempler på slike viner.

Den starter i bakkene ved Monte Amiata (vulkanen som vender mot Montalcino) og går nesten ut til kysten. Vi kan derfor ikke snakke om noe enhetlig terroir, fordi det er mange, og vi kan heller ikke snakke om et enhetlig klima, fordi det varier over hele området.
I tidligere tider ble vinene her produsert for lokalt konsum, og da var fokuset mer på kvantitet enn kvalitet. Nå arbeider produsentene hardt for å oppnå høy kvalitet, og med suksess. Dette er gode matviner.

Hovedvinen kalles Montecucco Rosso, og er en god vin som er kjent for sine fine, avrundede tanniner, søte fruktaromaer og rike kirsebærsmaker. Den er noe mer rustikk enn Brunello, og lages av minst 60% Sangiovese, ispedd ikkearomatiske lokale druer som Colorino eller Canaiolo, men kan inneholde «fremmede» sorter som Cabernet Sauvignon og Merlot. Det lages også en 100% Sangiovese (som den Poggio d’Oro som er utgangspunktet mitt her), og en riserva-versjon som skal lagres i minst 24 måneder. Men som i resten av Toscana sier vinlovene at det i slike «endrueviner» skal være minst 85% av hoveddruen. Resten kan utgjøres av nærmere fastsatte sorter, og dermed minner oppbygningen mye om Chianti Classico. Men – som i Chianti – er det mange produsenter som faktisk lager 100% Sangiovese.
De hvite vinene lages ofte av Vermentino med noen andre sorter. Montecucco Bianco inneholder minst 60% av den lokale Trebbiano Toscano.
Jordbruket i området er mest kjent for kastanjer, sopp, olivenolje og honning.

Maremma
Dette IGT-området er nabo til Umbria og det thyrenske hav. Det strekker seg fra sør for Livorno til Campagna di Roma og innover mot foten av Apenninene. Alt på Etruskernes tid var Maremma kjent som et viktig jordbruks-område med sine underjordiske elver. Men senere vanskjøtsel forvandlet det til et myrområde. I 1951 ble det brukt store summer på å sette det i stand igjen, i form av drenering, nye veier og mange nye gårder. Men det har enda ikke kommet seg helt i stand igjen, og vi skal nok få høre mye mer fra dette området, som allerede nå betegnes som Italias vin-Eldorado. Mange av de store produsentene andre steder i Italia har etablert seg her. Her hjemme hadde vi ikke en gang hørt om distriktet langt ut på 1980-tallet. De viktigste tettstedene er Bolgheri, Castagneto Carducci og Suvereto.

Sangiovese
Den mest plantede druen i Italia, en drue med mye syre og ganske mye tanniner. Den sies å stamme fra Toscana, og navnet oversettes ofte med «Jupiters blod*«. Den er plantet over hele Italia, men de viktigste vinene som lages av Sangiovese kommer fortsatt fra Toscana: Chianti og Brunello di Montalcino. I Brunello di Montalcino kan kun Sangiovese brukes. Prugnolo er Montepulcianos navn for Sangiovese, og det er den som brukes i Vino Nobile di Montepulciano. Ellers i Italia er den en skikkelig arbeidshest, men man finner noen svært fine eksemplarer i Montefalco og Torgiano vinene i Umbria i tillegg til Rosso Piceno og Rosso Conero fra Marche. Sangiovese modner sent og har et relativt tynt skall, derfor har den lett for å råtne i fuktig vær, og den modner enda mye senere om den plantes over 500 m.o.h. Mest aroma synes den å få på kalkgrunn. Sangiovese hører til de sortene som trenger mye varme og en tørr jord for at druene skal bli fullmodne. I Toscanas varme, tørre klima trives den, men under disse klimatiske forholdene øker lett kvantiteten mer enn kvaliteten, derfor er det så viktig med nøyaktig dyrking og nøyaktige vinmakingsteknikker. Derfor er det også så stor avstand mellom de beste og de dårligste vinene, og dermed like store prisforskjeller. Smaken er fruktig med moderat til høy naturlig syre, generelt middels kropp som kan variere fra fast og elegant til sterk og robust. Avslutningen kan bikke mot bitterhet. Aromaen er oftest ikke så lett å kjenne igjen som f.eks. med Cabernet Sauvignon, men kan ha jordbær-, blåbær-, blomster-, fiol- og plomme-karakter. Mange forbinder kirsebær med smaken. Men det kan også være toner av sjokolade og lakris. På samme måte som tilfellet er med Nebbiolo, har Sangiovese strevd med å finne fotfeste utenfor Italia.

* Man mener navnet opprinnelig var Sanguis Jovis – Jupiters Blod, og druen går tilbake til den romerske oldtiden, man antar også at den var kjent av etruskerne. I Middelalderen forbandt man den romerske guden Jupiter (på gresk Zeus) og planeten Jupiter med vellyst og godt humør. Herav det latinske ordet jovialis, som betyr Jupiter-aktig, som vi bruker i ordet jovial.

Vinen som førte til dette innlegget, Poggio d’Oro Sangiovese, er altså laget av 100% Sangiovese, og har 14,5% alkohol, 1,9 g sukker pr. liter og 5,8 g syre. Fargen er mørk kirsebærrød, og aromaen er av mørke bær og frukter (det vil si kirsebær og plommer) med noe blomster og krydder. Smaken følger duften, men man merker at syren er godt balansert opp, og at tanninene er avrundede og behagelige. Vinifikasjonen skjer på tradisjonelt vis med utvalgte druer, og maserasjonstiden er 20 dager, mens gjæringen tar 28-30 dager. Modningen foregår i 12 mnd på franske 500 liters Allier-fat (eik) + 6 mnd på flaske før den slippes for salg.

I USA selges denne vinen for $32 – dvs ca. kr. 170, og er meget vanskelig å få tak i. På Vinmonopolet koster den 178,80, og den er lett å få tak i.