Om vin

1. Innledning

Alkohol i moderate mengder har både positive og negative effekter på helsen. De negative effektene inkluderer økt risiko for leverskader, strupekreft, og kreft i spiserøret og bukspyttkjertelen. På den annen side kan et moderat inntak av alkohol (spesielt i form av rødvin) ha noen gode effekter, f.eks. mot enkelte hjerterelaterte sykdommer og gallestein. Kronisk alkoholmisbruk kan derimot gi alvorlige virkninger på både fysisk og mental helse. Overdrevet alkoholinntak, eller alkoholavhengighet, kan lede til en rekke nevropsykiatriske eller nevrologiske skader, kardiovaskulære sykdommer, leverskader og ødelagt neoplasma. Studier har fokusert på både menn og kvinner, forskjellige aldersgrupper, og mange etniske grupper. Publiserte avhandlinger har kommet opp i mange hundre, og det er flere ganger antydet at de positive sammenhengene man har funnet mellom moderat alkoholbruk og god helse ofte skyldes effektene av sosialisering som ofte følger med alkoholkonsum.

Historisk sett har mange leger anbefalt alkohol for sin antatt gode virkning på helsen, spesielt for beskyttelse mot hjerte-kar-sykdommer. Det medisinske materialet man nå har, tyder på at helsenytten fra alkohol kan diskuteres. Mange uttrykker bekymring for at alkoholindustrien, på samme måte som den farmasøytiske industrien, har en tendens til å overdrive denne nytteeffekten. Mange mener alkohol bør ses på som et rusmiddel med potensielt alvorlige helseskader, og bør ikke fremheves for gode virkninger de måtte kunne ha på hjertet og blodomløpet. En del lands helsemyndigheter anbefaler bruk av alkohol i små mengder, mens andre ikke anbefaler det i det hele tatt.

Om alkoholkonsum burde anbefales har blitt et kontroversielt (og politisk) spørsmål:
Noen eksperter mener at fordelene ved moderat alkoholinntak overskygges av andre økte risikoer, f.eks. for skader, vold, fosterskader, visse former for kreft, leversykdommer og høyt blodtrykk. Siden de påviste helsefremmende effektene av et moderat alkoholinntak er begrenset til populasjoner som har liten risiko for hjertesykdommer, maner andre eksperter til forsiktighet på grunn av muligheten for at en anbefalelse av moderat alkoholinntak kan lede til en økt risiko for alkoholmisbruk, spesielt blant unge mennesker.

Alkohol har også blitt lenket til nedsatte hemninger, men det er usikkert i hvilken grad dette er kjemisk eller psykologisk, som studier med placebo-effekter viser, der de sosiale effektene av alkohol i små til moderate mengder bli etterliknet. Noen studier har antydet at sterkt berusede mennesker har større kontroll over sin oppførsel enn det som det er vanlig å anta, men at de har en redusert evne til å forstå konsekvensene av sin oppførsel. Endringer i måter å være på som assosieres med beruselse er, til en viss grad, kontekstuell. En studie fant at mennesker som drikker i en sosial sammenheng, dramatisk endrer sin oppførsel straks etter den første slurken med alkohol, lenge før den kunne ha nådd fram til nervesystemet.

Områder av hjernen som er ansvarlig for planlegging og motorisert læring blir sløvet. En relatert effekt, selv med lavt inntak av alkohol, er folks tendens til å bli mer animert i tale og bevegelse. Mange kan få problemer med koordinering og balanse. Tilfredshets-systemene i hjernen blir mer aktive, og kombinert med redusert forståelse av konsekvensene av sin oppførsel, kan få mennesker til å oppføre seg på en ukarakteristisk høylydt og freidig måte. Dessuten er det statistisk påvist at tilfellene av uønskede graviditeter øker dramatisk når alkohol er med i bildet.

Enda verre er det at alkohol spiller en viktig rolle i forbindelse med aggresjon. 40% av alle hendelser som har medført aggressivitet skjer under innflytelse av alkohol. Politiet bruker mye av sin tid på saker som involverer alkohol. Gatevold og vold i hjemmene under inflytelse av alkohol skjer alt for ofte. I mange tilfeller kan bruk av alkohol føre til situasjoner som kan få store juridiske og forsikringsmessige – og dermed finansielle -konsekvenser (spesielt vold og bilulykker).
Også i jobbsammenheng spiller bruken av alkohol en stor rolle. 1/5 av ansattes sykefravær er relatert til alkohol. Dessuten viser studier at ansatte med alkoholproblemer produserer minst 10% mindre enn kollegene.

Det er påvist at alkohol (i begrensede mengder) stimulerer områder i hjernen som er knyttet til tenking og resonering, samt søking etter nytelse. En annen effekt er avslapning, noe som muligens skyldes neuroner som sender elektriske signaler i et alfabølgemønster. Alfabølger finner man (ved hjelp av EEG) når kroppen er avslappet.
Men et stort og langvarig forbruk av alkohol forårsaker som regel skader på hjernen, og det går spesielt ut over den delen som kalles hippocampus, og som står for evnen til å huske og til å finne veien.