Om vin

3. Alkohol og kosthold

Europeiske forskere har funnet syv matvarer som har en markant beskyttende effekt på hjertet. Det viste seg at vin var best med 36% beskyttelse, og videre er det bra å spise hvitløk, mørk sjokolade, fisk, mandler, frukt og grønnsaker. I et forsøk med 5000 personer i hele EU-området, ble det påvist at risikoen for å få en hjertesykdom sank med hele 76% dersom man konsumerte samtlige av disse råvarene hver dag. Dessuten forlenges kvinners liv med 4,8 år og menn med 6,6 år (!).

Resultatet av en undersøkelse i Danmark der man ønsket å kartlegge forholdet mellom danske forbrukeres alkohol- og kostvaner og deres helse ble offentliggjort i British Medical Journal. Det viste at de forbrukere som legger vin i innkjøpskurven, også som regel tar med seg grønnsaker, frukt og fettfattige oster fra hyllene. Hos øldrikkerne består utvalget derimot ofte av pølser, ferdigmat, mineralvann og chips.

At det i seg selv skulle være sunnere å drikke vin enn øl, er fastslått. Vin inneholder blant annet viktige antioksidanter samt stoffet resveratrol, som øl ikke gjør. Men som den danske undersøkelsen viser, spiller spisevanene og den sosiale bakgrunnen også en rolle i det at vindrikkerne er sunnere og derfor lever lenger.Måten man nyter henholdsvis øl, sterkere sprit og vin på er også av betydning. Øl og sprit drikkes gjerne utenom måltidene – og ofte i større mengder – mens vin pr. tradisjon nytes i moderate mengder, gjerne ledsaget av mat, hvilket i det lange løp er betydelig sunnere.
Hjertespesialisten Torstein Jensen ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo har skrevet en doktordisputats, der han fastslår at vin og andre alkoholiske drikker øker produksjonen av det gode kolesterolet, det såkalte HDL, som motvirker åreforkalking. Til avisen Dagbladet sier han at det gode kolesterolet motvirker effekten av det farlige kolesterolet, LDL, som tilstopper blodbanene.

I det amerikanske tidskriftet Annals of Internal Medicine har den danske legen Morten Grønbæk ved Institut for Sygdomsforebyggelse offentliggjort et interessant resultat av en undersøkelse blant 25.000 dansker. Det viser seg at folk som drikker vin i moderate mengder har en lavere dødelighet ved alle sykdomsmessige årsaker – så godt som uavhengig av deres livsstil ellers. Vinens virkning er derfor nærmest uavhengig av sosial klasse, utdannelse og kjønn. Legens konklusjon er at det i vinen er stoffer som i seg selv er sunne. Virkningen er spesielt tydelig ved kreftsykdommer.

Enda en undersøkelse bekrefter at et moderat vinforbruk er godt for helsen.
Denne gang er det forskere fra det offentlige hospitalssystem i Paris, Assistance Publique Hopitaux De Paris, som har foretatt en storstilt undersøkelse av 150.000 menn og kvinner.
De mange forsøkspersonene ble ifølge Fox News inndelt i fem grupper alt etter deres alkoholforbruk. I den ene enden var avholdsfolkene og i den anden enden folk med et alt for stort alkoholforbruk samt alkoholikere.
Det viste seg, at de gruppene som hadde et lavt eller et moderat alkoholforbruk (opp til en halv flaske vin om dagen) hadde mindre risiko for å utvikle hjertekarsykdomme og led mindre av stress og depresjoner enn avholdsfolkene. Dessuten mosjonerte de mer og hadde en lavere body mass index (BMI). De klarte seg også bedre enn avholdsgruppen når det gjaldt lungefunksjonsøvelser.

Det har lenge vært kjent at rødvin er godt for hjertet. Nå har forskere også funnet ut at kvinner som drikker moderate mengder med vin har mindre sannsynlighet for å bli overvektige enn de som ikke drikker. Undersøkelsen omfatter 19.000 kvinner og pågikk i 13 år. Man mener at grunnen til dette er at kroppen bruker kaloriene fra alkoholen på en annen måte enn den gjør med annen næring, og at alkoholen brytes ned i leveren ved å bruke en annen metabolismevei som skaper varme i stedet for fett. Forskeren Lu Wang, fra Brigham and Women’s hospital i Boston, spurte 19.220 sunne amerikanske kvinner om drikkevanenene deres. 38% av dem drakk ikke alkohol, og det var denne gruppa som hadde gått mest opp i vekt 13 år senere. Studiene viste at jo mer kvinnene drakk, jo mindre la de på seg. Rødvinsdrikkerne la minst på seg, mens de som drakk øl og sprit gikk mer opp i vekt.