Organiske viner og svovel
Denne artikkelen kom jeg over på Internet, og jeg synes den såpass greit forklarer de viktigste sidene ved organisk vinproduksjon at jeg har oversatt den til norsk.
Av Sabine Petzoldt
Da de første organiske vinene dukket opp på 1980-tallet, ble de ikke vurdert til å være på langt nær så gode som de tradisjonelle vinene til samme pris, og de tiltrakk seg få kunder bortsett fra en mindre gruppe mennesker som var opptatt av helserelaterte spørsmål.
Noe av problemet med de første organiske vinene var at de ikke var tilsatt svoveldioksyd. Svovel eller svoveldioksyd er et stoff som blir brukt som et konserveringsmiddel i vin. Det har sterke antimikrobe og noen antioksidant egenskaper, som hjelper til med å forhindre fremveksten av muggsopper og uønskede bakterier, stoppe oksydering og å bevare vinens naturlige smaker.
Mange konsumenter tror fortsatt at organiske viner er «svovelfrie», men det er ikke helt sant.
I dag er det bare noen få vinmakere som ikke tilsetter svovel i det hele tatt, og enkelte tviler på om det i det hele tatt er mulig å fremstille en vin helt uten svovel. De fleste vinmakere og ønologiske eksperter er enige om at en viss mengde svovel må tilsettes for å forhindre oksydering og bakteriell ødeleggelse, i tillegg til at det bidrar til å stabilisere vinen. Men den teknologiske utviklingen i de seneste tiårene har gjort det mulig å redusere mengden av ekstra svovel som tilsettes den kjemisk inaktive svovelen som allerede er til stede i vinen, som et naturlig biprodukt av gjæringsprosessen.
Så hvorfor alt oppstyret omkring svovel?
Svovel er et mye brukt konserveringsmiddel som finnes i en rekke produkter som tørkede frukter, bacon, appelsinsaftkonsentrat, sjømat, behandlede poteter, stivelse, matfarge og vin. I årevis har svovel blitt kritisert og regulert i forbindelse med en overdreven bruk og latente helsemessige konsekvenser. Omtrent 4% av befolkningen er allergisk overfor svovel, og mange fler over hele verden har en lav svoveltoleranse. For eksempel kan produkter med svovelnivået i en vanlig vin forårsake hodepine, kramper, rød hud eller kardialgi hos personer som er sensitive.
Men når de behandles riktig og holdes på et rimelig nivå, er svovelforbindelser ikke egentlig giftige hverken for mennesker eller miljøet. Derfor tillater amerikanske og europeiske organiske vinmakingsstandarder tilsetting av strengt regulerte mengder SO2. Siden organiske viner bare inneholder minimale mengder med svovel, er de et klokt valg for alle som er sensitive overfor svovel.
Hva er organisk vin?
Ulogiske, motsigende og ofte forvirrende internasjonale sertifiseringsstandarder og reguleringer har skapt uklarhet om hva en organisk vin skal bestå av. For å si det meget enkelt skal organiske viner utelukkende produseres av organisk dyrkede druer. Organisk dyrking er en metode for å drive fram og å beskytte druene uten å måtte ta i bruk fremmede substanser som insektmidler, ugressmidler, sopphemmende midler, kunstgjødsel eller syntetiske kjemikalier. Bruken av kjemikalier i organisk jordbruk blir nøye kontrollert gjennom lover og forskrifter, og er begrenset til noen få harmløse midler. Nesten ingen av de midlene som er tilgjengelige for konvensjonelll dyrking er tillatt. Kun mineraler, naturlige ekstrakter og derivativer kan anvendes i jorden eller på druene.
Den organiske druedyrkeren konsentrerer seg i større grad om å forsøke å drive fram sunne vinstokker som er i stand til å stå imot sykdommer og finne sine egne næringsstoffer på en naturlig måte, enn de som verner sine planter fra alt som kan skade dem. Dette innebærer å utvikle et sunt jordsmonn og et balansert økosystem på vinmarkene. Det innebærer også mye hardt arbeide, siden druene ofte håndplukkes i mange organiske vinmarker i stedet for å høste med mekanisk utstyr. Dette sikrer at kun de mest modne og sunneste klasene plukkes, med minimum stress og skade på vinstokkene, frukten og jorden.
Hva med kvaliteten på organiske viner?
Det lages mer god organisk vin i dag enn noen gang før. Faktum er at en stor del av de organiske og biodynamiske vinene på markedet er å finne i toppsjiktet. En teori for den fremragende kvaliteten på disse vinene er at organiske vinmarker har større naturlig motstand mot dårlig vær og sykdommer, og derfor ofte vil gjøre det bedre i dårligere årganger enn ikke-organiske vinmarker gjør. Videre gir organiske metoder de sterkeste, rikeste druene som er mulig å få, med de færreste skadelige effektene på miljøet, og de resulterende vinene reflekterer den organiske forpliktelsen til kvalitet.
Fremtiden for organisk vin
Etterhvert som forbrukerne i stigende grad blir mer nøye med hva de velger å drikke, vil etterspørselen etter organiske viner fortsette å vokse. Man kan se denne veksten over hele verden, men den er spesielt tydelig i Tyskland, England, Sveits, New Zealand, Japan og USA. På samme måte som konsumentenes voksende etterspørsel etter organiske matvarer har ført til at matbutikkene har måttet utvide sitt utvalg av organisk frukt, grønnsaker, kjøtt og andre produkter i de senere årene, har den økende interessen for organisk vin ført til at vinbutikkene har måttet svare på samme måte.
En indikasjon på at organiske viner kaprer markedsandeler vises ved den enorme interessen for dem i vinavdelingen ved «BioFach,» verdens ledende utstilling for organiske produkter, inkludert organiske viner, som holdes i Nüremberg i Tyskland. Til sammen var det 318 utstillere som presenterte fruktene av deres organiske vinmakerekspertise i 2009. Den største representasjonen var fra Italia med 94 utstillere, fulgt av Tyskland (81), Spania (53), Frankrike (42) og Østerrike (16).
Eksperter innen vinindustrien spår en fortsatt vekst for organiske viner på tross av tøffe økonomiske tider. Selv om det er sannsynlig at salget ikke vil fortsette å vise tosifret årlig vekst, tror ekspertene at dette segmentet vil fortsette å ekspandere fordi vi lever i et økende helsebevisst samfunn. Dette synspunktet ble tydeliggjort av en studie utført av National Restaurant Association i USA, der det ble konkludert med at organisk vin var en av de «mest etterspurte drikkene i 2009.»
Kommentarer