Om vin

Vinho Verde området ligger nordøst i landet

Vinho Verde – Portugisisk DOC nordvest i landet i et område som heter Minho, avgrenset av elven Minho mot nord og Douro mot syd, Atlanterhavet mot vest og fjellområdene mot øst. Den viktigste byen er Braga. Historisk sett blir dette området betraktet som Portugal’s vugge. Det er tett befolket, og var utgangspunktet for folkevandringene sydover i landet.

Eksporten av denne vinen har aldri vært stor, men det var denne vintypen det europeiske markedet (England, Holland og Tyskland) begynte å like, spesielt de fra Monção og Ribeira de Lima. Produksjons- og handels-reguleringene begynte i 1908 (DOC), men selve området ble ikke geografisk definert før i 1926. Nå er dette området delt i seks under-regioner som har presset seg fram via kultur, druetyper, vinstiler, m.m.: Monção, Lima, Basto, Braga, Amarante og Penafiel. Ytterligere fem kan nevnes fordi de av og til dukker opp: Ave, Balão,  Cávado, Paiva og Sousa.Det meste av regionen ligger på et grunnfjell av granitt, med unntak av to smale striper som krysser området NV-SØ, en fra silurtiden med kullholdige strukturer og en annen  med gammel skifer. Avkastningsgraden er naturlig lav, men det har bygget seg opp ganske mye organisk materiale i de dyrkede markene gjennom århundrene. Det er nesten bare små produsenter – over 30.000.

Vinho Verde betyr rett oversatt ”grønn vin”. Da refereres det til ungdommelighet, ikke farge, for det kan gjelde både hvite og røde viner. Druene plukkes ”grønne” eller umodne for å gi vinen mer ”rase” eller syre. 40% av all Vinho Verde som lages er rød, men det er stort sett bare den hvite som eksporteres (11% av produksjonen). Portugiserne selv drikker mer rød enn hvit Vinho Verde. De fleste Vinho Verde er lette og friske viner, med en fruktig aroma, som bør drikkes innen et år etter at de er laget. Som regel lages de syrlige og tørre, men noen eksportmerker setter til litt sødme. Over 100 forskjellige druetyper brukes i regionen, men bare en fjerdedel av dem er egentlig tillatt. Det er i enkelte sammenhenger vanlig å søte vinene med konsentrert druemost samt å tilføre kullsyre for å gi vinene et perlende preg. Dette gjelder også rødvin, og man får den sjeldne kombinasjonen rød, syrlig og sprudlende. Loven setter en maksimumsgrense på 11,5% for vinho verde, med unntak for Alvarhino, der grensen er 13%. Rød vinho verde blir ofte en meget syrlig vin, som ikke alle er like begeistret for.
Det regner ganske mye i området, med et middel på 1.500 mm ujevnt spredt over hele året, men konsentrert om vinter og vår.

De dårligste druene som ikke de private vinprodusentene vil ha, selges til kooperativene. Regionen består som nevnt av et meget stort antall små druedyrkere – ca. 30.000. Mange av disse får druestokkene til å slynge seg oppover trær, stolper og gjerder, for å kunne dyrke grønnsaker under dem. Se bildet under.

Man lar vinplantene slyge seg høyt oppover

De hvite vinene som inneholder drue-typene Avesso, Arinto (Pererna), Trajadura, Azal, Batoca, og spesielt Alvarinho (Spanias Albarino) og Loureio er de beste, og mest aromatiske.

De anbefalte røde druene er Amaral, Alvarelhao, Azal tinto, Borraçal, Brancelho, Espadeiro, Padeiro, Pedral, Rabo de Ovelha og Vinhão.

Et godt merke er ”Donaide” fra Monçao, en av de viktigste landsbyene som produserer vinho verde, helt nord i området. Prøv også den fine ”Alvarinho” fra Monção eller Valenca de Minho. God bløt hvit vin med lite alkohol (11-12%) som kan sammenlignes med god Chardonnay.
Noen vinhos verdes å unngå: ”Gatao”, ”Mateus”, ”Lagosta”. Disse passer etter mitt syn mer med beskrivelsen bløt alkoholholdig drikk med mye syre og mangel på aroma.