Om vin

Det er ikke en spesielt godt kjent drue, men den har vært her en stund. Likevel det er først i den senere tid at den har blitt behandlet som den fortjener, spesielt med tanke på hvor bra vinene som lages av den er med mat. Kanskje fordi Østerrike ikke er blant de første vinlandene vi tenker på. De vanligste stilene GV lages i er middels- til full-kroppede tørre, halvtørre eller søte hvitviner. Det er sjelden den blandes med andre druesorter.

Den har mange alternative navn som Grüner, Grünmuskateller, Manhardrebe, Mouhardsrebe, Weissgipfler (Østerrike), Veltlin Zelene (Tsjekkia) og Veltini (Ungarn).

Smaker: Frukt/grønnsaker: Artisjokk, selleri eller sellerirot, sitrus (sitron, gul grapefrukt), agurk, grønne bønner, grønn melon, sitronskall, linser. Blomster: Karve. Jord: Mineral. Annet: Muskat, hvit pepper.

Av og til kan smaken minne om tørr Riesling, eller en krydret Vernaccia, Verdicchio, eller en annen italiensk hvitvin av liknende kvalitet. Halvtørre versjoner minner om tyske Spätlese-rieslinger.

Den dyrkes mest i Østerrike (Donauland, Kamptal, Kremstal, Wachau, Weinviertel), men også i Tsjekkia, Ungarn, New Zealand (Central Otago) og USA (California).

Den gjør det meget bra i Østerrikes mange regioner (unntatt i Styria), og utgjør en tredjedel av alle druer som dyrkes i det landet, og  mesteparten lages det god vin av. De beste kommer fra Wachau, Kamptal og Kremstal, og det er ikke lett å rangere dem. Vinene har en flott kombinasjon av smaker som går fra agurk med sitron til grønne bønner, brune linser og hvit pepper, rammet inn av sitronsyrlighet og et balanserende alkoholnivå. Den er ganske unik og svært tiltalende: Har du først smakt et godt eksemplar, vil du alltid kunne kjenne igjen denne vinen, omtrent som tilfellet er med en Gewürztraminer fra Alsace. Region og vinmark er nøkkelfaktorer i vinens kompleksitet, noe også fruktens modenhetsgrad er. Som med tyske viner, blir østerrikiske viner kategorisert og merket etter disse kriteriene.

Det er først i de senere årene den har blitt populær utenfor Østerrike. Selv om den lenge er blitt produsert i nabolandene Tsjekkia og Ungarn, har den i liten grad blitt plantet utenfor Europa. Det har stort sett begrenset seg til noen få forsøk på New Zealand og i California’s Napa Valley. Men siden den nå opplever en voksende popularitet, vil vi nok se langt mer til den i fremtiden.

Stilen kan variere fra mager og rettskåren til full og fet. Best er den et sted midt imellom, og da er det en vin med eleganse og forfinethet. Den har den fokuserte kvaliteten til en stor europeisk eller australsk tørr riesling og er like kompleks. Det meste som lages er tørr vin (trocken). Som med de tyske vinene blir disse delt i tre kategorier: Tafelwein (bordvin), Qualitätswein (kvalitetsvin), og Prädikatswein (‘sertifisert’ vin). De siste to kategoriene bestemmes av det høyere sukkerinnholdet i druemosten. På samme måte som med de tyske vinene, blir de søtere stilene kategorisert fra Kabinett, der sukkerinnholdet trekker mot en anelse sødme, til Spätlese,  Auslese og Trockenbeereneauslese, som er helt søt. Østerike har en unik kategori de kaller Ausbruch som ligger et sted mellom Auslese og Trockenbeerenauslese. I viner fra  Wachau regionen brukes det i tillegg tre andre uttrykk: Steinfeder for de letteste utgavene, Federspiel for de mer utviklede, elegante og fokuserte, og Smaragd for de mest modne og utrykksfulle eksemplene. Mange ganger er det slik at jo mer informasjon som står på etiketten, desto høyere kvalitet kan du forvente vinen å ha. Men dog ikke alltid. De beste vinene knyttes oftest til en særskilt vinmark og den kan igjen splittes opp i distinkte enkeltparseller.

Som med riesling og andre tilsvarende aromatiske hvite druer, foretrekke noen vinmakere å lagre sine viner i små eikefat for å tilføre enda mer tekstur og smak. Du kjenner det med en gang du smaker dem, og etiketten gir som regel en indikasjon (i form av ordet barrique). Som med alle andre viner må eikede GV’er behandles spesielt når de serveres til mat.

Etter hvert som den lagres blir den mer kompleks og får en dypere mineralsk karakter, men har fortsatt sin unike smaksprofil. Mange foretrekker GV unge og fulltonende, men de blir ofte ganske interessante etter noen år på flaske, og de beste eldes stilfullt.

Grüner veltliner er en vin som kan brukes til mange retter. Det er i grunnen lite den ikke passer til, og kan brukes der mange andre druer kommer til kort.
Ønsker du en vin som passer helt med asparages? Artisjokker? Fisk med kraftig smak og skalldyr? Her er den. Ser du etter en vin som passer til bitre grønnsaker som endive eller grønnkål, behøver du ikke lete lenger. Men GV er ikke bare en vin som kan temme kraftig mat: den passer til en lang rekke retter.

Omtrent hver eneste asiatiske restaurant med ambisjoner i sitt vinutvalg har  minst en GV. Den gjør seg like godt til en kinesisk rett som en fra India, Vietnam eller Indonesia. De viktigste urtene og krydderiene fra disse landene – fra thailandsk basilikum til tamarind, kardemomme til koriander – går godt sammen med krydderelementene og aromaene i vinen. På mange restauranter er det blitt vanlig å servere ung GV til vietnamesiske vårruller.

Men GV er like god til rike retter av lyst kjøtt, fugl og stuinger. Om du får smake schnitzel og poteter servert med en balansert GV vil du skjønne hva som ligger i det gamle utsagnet om vin og mat som har vokst opp sammen . Men den kan også være sublim med en søt, krydret cajun-kjøttsaus og er akkurat passe til kyllingbryst stekt med en nord-afrikansk krydderblanding basert på karve og kummin.

Mange sier Grüner Veltliner ikke er spesielt god alene, og at den er desidert best med matfølge. Det som er viktig er i grunnen å plukke ut den rette stilen. Dessuten passer den ikke med tradisjonelle retter med rødt kjøtt. Den er bra til sauser og langkokte gryteretter men kan ikke yte sitt beste til sautert eller stekt lam, biff eller svinekjøtt. Den passer heller ikke til retter med tykke, kremede sauser eller meget søte retter. De søte stilene kan greie dette, men man må eksperimentere seg litt frem.

Men den kan være et meget interessant følge til mange ostetyper.

På Vinmonopolet går det av å få tak i ganske mange forskjellige. Den billigste av dem (kr. 109,-) er Topf Grüner Veltliner Strassertal 2011 fra Kamptal i Østerrike, en tørr vin med smak  og duft som går i retning av grønne epler, hvit pepper og ymse krydder. Den som det er lettest å få tak i er Allram Hasel Alte Reben Grüner Veltliner 2011 som er en ren og grei tørr vin, laget av gamle vinstokker. Her går aromaene mer i retning av pære og sitrus, men krydderpreget er tydelig. Den koster kr. 135,-.

Vil man ha den unge stilen er Rabl Grüner Veltliner 2011 et bra alternativ. Den er mer uttrykksfull og mer kompleks, og fortsatt på den tørre siden. Selv ville jeg nok heller valgt Hirsch Grüner Veltliner Heiligenstein 2011, som har ørlite mer sødme, men med en fint balanserende syre. Mer kompleks på både duft og smak. Og prisen er kr. 137,-. En fortsatt like frisk og fyldig GV, denne gang med et blomsterpreg, kommer fra Weinviertel i Østerrike og heter  Weinrieder Grüner Veltliner Alte Reben. Den finnes stort sett bare på bestillingsutvalget, har litt mer sødme (marginalt) og koster kr. 150,-. Ønsker du en GV som kan vise hvilket potesial denne druen kan ha i tørr utgave, må du igjen inn på bestillingsutvalget med Veyder-Malberg Kreutles Grüner Veltliner. Den er fra Wachau, er kompleks med sitrus, blomster og hvitt pepper, slank og elegant. Da beveger vi oss over kr. 200,-. Hvis du har lyst til å teste ut hva kategorien Smaragd står for, kan jeg nevne  Steirschneider Achleiten Grüner Veltliner Smaragd. Den går til mange krevende krydrede retter, men 2008 var ikke noe optimalt år for vinproduksjon i Østerrike. (Kr. 217,-).

Det finnes mange fler, men snakk med noen av de ansatte på polet. De kan som regel være gode veivisere.