Individualisme og historisitet
Kroatia er et Middelhavsland som ligger øst for Italia, på den andre siden av Adriaterhavet. Nordover ligger Alpene, og mot nordøst kommer man til den vestre delen av den store Pannonia-sletten, som omfatter deler av dagens Ungarn, Østerrike, Kroatia, Serbia, Slovakia, Slovenia og Bosnia/Herzegovina.
Mange nordmenn reiser hit på ferie, og det etterfølgende er et forsøk på å bidra til et bakteppe for vinopplevelsene i dette spennende landet.
Det er derfor to distinkte vin-produserende regioner i landet. I den kontinentale regionen i nord-øst produseres det rike fruktige hvite viner på omtrent samme måte som i nabolandene Slovenia, Østerrike og Ungarn. Langs den nordlige kysten finner vi viner som er temmelig like de som produseres nord i nabolandet Italia, mens vi lenger sør finner mest av de tyngre rødvinene som kan sies å prege middelhavsstilen. På øyene og langs Dalmatiakysten gir lokale druer, et godt mikroklima, og de ganske barske forholdene for vinmarkene noen meget individuelle viner som er blant Kroatias mest kjente.
Det er ikke mindre enn 300 geografisk definerte vinregioner, og man har laget et strengt klassifikasjonssystem som skal sikre kvalitet og opprinnelse.
Vinhistorien i Kroatia strekker seg langt tilbake i tid til greske bosettere og deres vinproduksjon på øyene Vis, Hvar og Korčula for ca. 2,500 år siden. Dette er beskrevet av den greske forfatteren Athenaneus. Mange mynter fra den tiden har avbildninger av vinproduksjon, noe som viser hvor viktig den var. Som i så mange andre av oldtidens land, har mange av de opprinnelige druene overlevd i Kroatia, druer som har funnet sin plass og tilpasset seg voksestedene gjennom århundrer. Moderne produksjonsmetoder har tatt over i de større vineriene, og EU’s lover og regler for kvalitetsvin blir etterfulgt.
Under romerriket økte produksjonen av vin, og ble mer organisert. Vin herfra ble eksportert til andre deler av riket. Man har funnet steinpresser som ble brukt til å knuse druene, amforaer som vinen ble oppbevart i, og dekorasjoner på mange religiøse og huslige gjenstander som viser produksjonsmetoder.
Da kroatene (en slavisk stamme) slo seg ned i området, lærte de mye fra de som hadde bodd her før dem, inkludert vinproduksjon. I middelalderen var det en egen kongelig hoffmann som ble kalt «den kongelige vinprokurator», som hadde som oppgave å produsere, oppbevare og servere vin. I flere hundre år lå områdene Istria og Dalmatia under Venezia. Fribyer satte lovlige standarder på vindyrkingen og beskyttet den deretter. For eksempel har man funnet en bestemmelse fra byen og øya Korčula fra 1214 som inneholder strenge regler for beskyttelse av vinmarkene.
På 1700-tallet kom store deler av dagens Kroatia under kontroll av det Habsburgske riket, der vinproduksjon blomstret på 18- og 1900-tallet. Men her, som så mange andre steder i Europa ble vinproduksjonen dramatisk endret i siste halvdel av 1800-tallet på grunn av phylloxera, den ødeleggende vindruepesten. Mengden av vin som ble produsert falt, først i Frankrike og Tyskland. I noen år ble ikke Kroatiske vinmarker berørt, og vineksporten økte sterkt. Noen franskmenn plantet vinstokker i Kroatia for å kunne holde det gående i et sikkert område. Men det gikk ikke mange år før vinlusa hadde nådd fram hit også. Da ble svære områder destruert og den lokale økonomien brøt sammen i mange av områdene. Et stort antall vindyrkende familier flyttet til den nye verden (Amerika), og bidro til veksten i vinproduksjonen der.
Kommentarer