Om vin

Basilicata er et vindistrikt i Søritalia, innerst i Tarantobukten, nord for Calabria. Regionens hovedstad er Potenza. Det er ikke av de mer omtalte av de italienske regionene, hverken når det gjelder mat eller vin. Men etter hvert har en del mennesker fått øynene opp for hva denne regionen kan varte opp med, og respekten for deres produkter er stigende. Det gjelder ikke minst den mest kjente vinen fra området – Aglianico del Vulture.  Her nede er de spesialister på druen Aglianico, som man tror har gresk opphav (som man ennå ikke har funnet – den ser ut til å ha dødd ut i Hellas).

Området het fra gammelt av Lucania (som kommer av ordet for skog på latin – lucus), og en av IGT-vinene heter Aglianico dei Colli Lucani. Det er omgitt av svære områder med skogkledde bakker og fjell, utsatt for ekstreme temperaturforskjeller, og ligger som en liten oase i det som tidligere var en myr inn mot den utdødde vulkanen Monte Vulture. Jordsmonnet er preget av lava, sammen med rester av tidligere tiders oversvømmelser av havvann. Grekerne erobret området ca. 7-800 f.Kr., og anla flere kolonier basert på jordbruk og handel. Det var også de som startet med å lage vin i området. Lenger nord var det etruskerne og romerne som stod for dette. Ca. 300 f.Kr. koloniserte romerne området og de begynte straks å felle store mengder trær som skulle brukes i byggingen av byer lenger nord og ikke minst – båter. Dermed forsvant en stor del av den beste skogen. Det sies at denne uhemmede og uomtenksomme utnyttelsen av skogene gjennom mange hundre år var en av årsakene til Romerrikets fall.

Senere kom Østgoterne og det var de som ga regionen sitt nåværende navn – Basilicata. Det er avledet av basilikos som både kan bety «herre» og «guvernør».

Etter samlingen av Italia på 1860-tallet, konfiskerte den italienske staten svære områder fra Romersk-katolske ledere og ga dem til en håndfull adelsfamilier som ikke hadde noen interesse i å utvikle dem, og resultatet var et forsmådd område og fortsettelse av den sosio-økonomiske nedgangen. De ekstreme fattigdomsproblemene dette skapte bidro til dannelsen av det såkalte brigantaggio, «bandittstyre». Kirken og noen få av de adelige støttet opprørene mot den nye staten, og bevegelsen vokste til en reell politisk guerrilla-liknende konflikt som holdt på i mange år.

Det var først etter den andre Verdenskrigen at forholdene gradvis begynte å bedre seg, ikke minst takket være en land-reform på 1950-tallet. Den fine gamle middelalderbyen Sassi di Matera står på UNESCO’s verdensarvliste.

En ganske spesiell severdighet er Cripta del Peccato Originale – «Krypten for den opprinnelige Synd». Denne eksepsjonelle grottekirken inneholder en ekstraordinær samling fresker gjort 500 år før Giotto, med scener fra det gamle og det nye Testamentet.  På grunn av sin teologiske og kunstneriske verdi har hulekirken blitt kalt områdets Sixtinske kapell.

Vinproduksjonen i området er meget beskjeden i forhold til resten av Italia. Området er på 7700 ha., men bare 3% er DOCG-vin. Mesteparten av de druene som dyrkes her selges til kooperativer, men en del av de lokale bøndene beholder noe av druene for seg selv, og drar nytte av de mange gròtte, eller huler, langs kanten av vulkanen. Der lager de sin egen vin. Det kan bli svært kaldt her, med tanke på at dette er sør-Italia, men Aglianico-druen har vist seg å ha tilpasset seg meget godt.

Basilicatas mest berømte vin er Aglianico del Vulture, den første i området med DOCG status. Den produseres til en kraftfull, soltørket, urteaktig vin, som stadig fler mennesker er tilhengere av. Det har kommet to nye DOC-områder  – Terre dell’Alta Val d’Agri fra 2003. Den lages på et lite område i provinsen Potenza. Matera fulgte etter i 2005.

Utenom disse lages det mye god Moscato frizzante, og i de senere årene har produksjonen av IGT-vin tatt seg kraftig opp, og det har gitt noen høyst interessante eksempler. IGT-appellasjonene er Basilicata og Grottino di Roccanova.

Aglianico brukes også i Vini da Tavola i andre deler av regionen, først og fremst i øst rundt Matera, der Sangiovese og Montepulciano også brukes mye. Hvite viner av interesse er de søte Moscato og Malvasia, der de beste kommer fra Vulture-sonen og øst i Bradano-dalen.