Fransk Cidre produseres mest i Normandie og Bretagne. Den kommer som Cidre doux (søt), Cidre demi-sec (halvtørr) og Cidre brut (tørr), men de fleste franske sidere er i den søte enden av skalaen, og ofte er de også sprudlende. Fransk Cidre av høy kvalitet selges i champagne-liknende flasker (Cidre bouché).
I England kommer Cider i søte, medium eller tørre varianter, og det er en populær drikk. Landet har det største forbruket av cider i verden (600 millioner liter i 2006). Mye av den eplesideren som lages i England, Irland og Sverige kommer fra polske eplekonsentrater, som sies å ha høy kvalitet.
Under kolonitiden i USA var eplesider den viktigste leskedrikken der borte, men etter forbudstiden gikk ordet cider mer over til å bety eplesaft. Har den alkohol i seg kalles den Hard Cider. Men flere områder i USA har begynt å kalle drikken for Apple wine.
I Argentina og Australia (spesielt Tasmania) både produseres og konsumeres det store mengder Cider. Argentinerne drikker mye musserende cider til jul og nyttår.
Tysk eplevin har vanligvis et alkoholinnhold på 4–9% og en skarp, ganske sur smak. Vanligvis har den ikke bobler.
Cider ble laget både av de gamle grekere og romere. For 1000 år siden ble drikken introdusert til Spania, der den ble brukt som medisin mot skjørbuk. Den ble introdusert til England i 1066 da William Erobreren brakte med seg noe fra Frankrike.
Eplevin ble ikke særlig populær i Tyskland før på 1500-tallet. Men midt på 1700-tallet var det 12 store kommersielle eplevinmakere bare i Frankfurt, i tillegg til hundrevis av små (mest private) eple-vinerier.
Norsk sider består som regel av naturlig gjæret eplesaft. Noen blander pæresaft i for å få en bedre gjæring. Det viktigste produksjonsområdet er Hardanger. Produsentene av sider i Norge lider av at de ikke har lov til å reklamere for produktene, men de har fått mange gode omtaler i pressen.
De selges på Vinmonopolet.
Tilbredning av eplevin (Sider)
Akkurat som vinproduksjonen begynner på vinmarkene, begynner siderproduksjonen i hagen. Moden frukt som plukkes når smaken og sødmen er på det maksimale er det beste utgangspunktet for sider-produksjon. Men det er en stor forskjell på sider og vin: Eplene må males før pressing. Hele eplet males til en masse kalt pommace. Denne massen presses som regel straks. Neste skritt er gjæringen. Som regel er det mindre sukker i epler enn i druer. Derfor har som regel sider mindre alkohol enn vin.
I kjelleren har siderprodusentene like mange valgmuligheter som vinmakere — chaptalisering (tilsetting av sukker), villgjær, temperaturkontroll, tilsetting av sterilisert saft, malolaktisk gjæring, stopp i gjæringen for å hindre at den blir tørr og for å oppnå en naturlig søt sider, for å nevne noen.
For musserende sider brukes i bunn og grunn de samme metodene som for musserende vin. Høykvalitets musserende sider lages på samme måte som Champagne. Noen produsenter i Quebec i Canada er inspirert av ice wine, og har utviklet Cidre de glace – ice cider. Calvados fra Normandie er destillert av sider.
Sider kan også brukes til å lage eddik.
Noen sidertyper er ugjennomsiktige med sedimenter, andre er fullstendig klare. Fargen kan variere mellom lys gul via oransje til brun. Variasjonene i klarhet og farge skyldes som oftest eventuell filtrering mellom pressing og gjæring.
Generelt sett er epler som dyrkes for spising egnet for produksjon av cider, men det finnes også spesielle ciderepler.
En Bembel
I Frankfurt drikkes mye av eplevinen i de lokale eplevin-barene, ofte sammen med lokal mat som Grønn saus (laget av 7 urter og yoghurt med kokte egg og poteter) eller Rippchen mit Kraut und Brot (grillet svinekjøtt, surkål og brød). Den serveres i såkalte Geripptes, et glass med et rutemønster som reflekterer lyset. En fylt Geripptes kalles en Schoppen. Om du drikker mer enn et glass eller er i en gruppe, kan du be om en Bembel (en spesiell Eplevinmugge).
For noen år siden begynte noen dyktige eplevinprodusenter å lage årgangs-eplevin og andre spesielle varianter av eplevin. Mens valget av eplevin i en bar som regel er husets egne eplevin, kan en eplevinprodusent ha omtrent det samme utvalget som en vinprodusent i Rheingau eller Rheinhessen.
Den tradisjonelle eplevinbaren er like distinkt i Frankfurt som en Bierkeller i München eller en Weinstube i Mainz, og de er like tradisjonelle.
Kommentarer