Om vin

Om vi ønsker å lære mer om vin, er nok den mest lærerike måten å delta på en vinsmaking. Slike smakinger skjer med jevne mellomrom på offisielle tilstelninger der man kan melde seg på, men det kan også skje i langt mer avslappende omgivelser privat. Det kan være meget morsomt, og etter min erfaring oppnår man faktisk  ofte det beste resultatet når man er flere venner sammen. Gjerne i en vinklubb. Da kan man diskutere og lære av hverandre. Jeg tror det er en forutsetning er alle er ærlige og det foregår på en usnobbete måte.

Når man skal smake vin, og samtidig lære noe, er det en god idé å være klar over at det er noen enkle regler og trinn man forsøker å følge. På den måten får man som smaker mer ut av det og man oppnår kanskje å bli klokere. For å gjøre det lettere å huske er det utviklet et system med 5 S’er. Det er de som skal gjennomgås nedenfor. Dette kan selvfølgelig ikke på noen måte være fyllestgjørende, men det gir et innblikk i vinsmakingens kunst.
For den uerfarne kan en profesjonell vinsmaking kanskje virke bortimot skremmende. Og for noen ser det nesten latterlig ut. Vi er vant med å drikke vin til mat og kanskje som en kosedrikk i selskap med gode venner. Så tanken på å skulle sitte som de profesjonelle og snuse, gurgle og spytte og snakke om bouquet, syre, stall, sure sokker og mer eller mindre eksotiske frukter er kanskje ikke det man synes er det mest spennende. Men vil man ha det beste ut av vin, er det nok nødvendig å kjenne et par grunnregler om vinsmaking. Og det vil på litt lenger sikt gjøre det morsommere å drikke vin.
Vinsmakingens grunnregler er lette å lære og vil hjelpe deg til å finne ut av hvilke viner du liker – og ikke liker – og hvorfor. Når du får mer erfaring vil du bli dyktigere og mer sikker i dine bedømmelser og kanskje er du blant dem som blir så dyktige at du kan gjette druetype, land og kanskje årgang?
Det er viktig å huske på at alle kan bli flinke til å smake. Det kreves ikke annet enn en normal lukte- og smakssans og litt konsentrasjon.
Innen du går i gang med å smake på vin er det noen få forutsetninger som skal være på plass. Det bør skje i et lokale uten lukt og støy og med en god belysning. Helst dagslys, men kunstig lys går også, bare det ikke er lysstoffrør – de gir  nemlig vinen et underlig fargeskjær. Glassene skal være rene (!) og i gjennomsiktig glass uten inngraveringer eller annen pynt.
Det optimale er hvis glassets form er tykt på midten og slankere mot toppen – gjerne lettere tulipanformet. Det medvirker til å konsentrere duften av vinen. Og så er det en god idé å ta notater. Disse notatene kan være til uvurderlig hjelp når du senere skal kjøpe vin.
Under selve vinsmakingen går du gjennom de 5 S’ene:

Se
Sveiv
Snus
Smak
Spytt (eller svelg!)

La oss gå gjennom dem en for en:

1. Se
Når vi ser tar vi for oss vinens utseende og farge. Som med mat kan synet medvirke til å øke nytelsen og appetitten. Men ut over forventningens glede kan vinens utseende fortelle en hel del om hva vi har foran oss.
Når man ser på vinen, skal man holde vinglasset vekk fra seg i en vinkel på ca. 45 grader, og helst holde det mot en hvit bakgrunn. Hvis bordet eller duken ikke er hvit, kan man holde et stykke hvitt papir opp som bakgrunn.
Den mest tydelige karakteristikk ved en vin er fargen. Er den hvit, rød eller rosé? Når man har avgjort dette mest banale trekket, kan man prøve å se litt nærmere.
En hvitvin kan være alt fra meget lys – nesten som vann – til en gyllen gul farge, avhengig av alder, grad av sødme, fatlagring, hvilken drue vinen er laget på og hvordan den lages. Jo eldre en hvitvin blir, desto mørkere og mere gyllen blir fargen. Søte (dessert)viner har vanligvis mer farge enn tørre viner, og fatlagring kan gi en hvitvin mer farge enn den ville hatt uten.
Som hovedregel er viner som er framstilt på Sauvignon Blanc lysere enn Chardonnay-viner. Og en Chardonnay vil ha en enda mer gyllen farge dersom vinen har vært lagret på fat. Og har Chardonnay’en flere år på baken kan den bli mørk gyllen.
Rødvin kan analyseres på tilsvarende måte. En ung vin vil ofte ha en mørk, blårød eller kanskje nesten svart farge. Når rødvin blir eldre blir den lysere  – altså motsatt hvitvin, som blir mørkere. Og den kan få en lettere brun kant. Druetypen betyr også mye for rødvinens utseende. En Pinot Noir er typisk lysere og har en gjennomsiktig rubinrød farge, mens f.eks. en Syrah er mer kompakt og fiolettrød. Også en Cabernet Sauvignon kan være meget mørk.
Når du tar glasset tilbake i oppreist stilling kan du kanskje se noen spor fra vinen renne langsomt nedover glassets innside. Det kalles ”gardiner» eller ”ben» og indikerer at alkoholinnholdet er relativt høyt, eller at det er en del restsukker i vinen (og at den dermed er søtaktig).
Når du ser på vinen, kan den også gi deg et varsel om det skulle være noe galt med den. Den skal være klar og må ikke være grumsete. Er den det, kan det være en indikasjon på feil ved vinen og du bør kassere den. Om det er bunnfall i flasken betyr det normalt ikke noe for vinen. Men sørg for at det så vidt mulig forblir i flasken og ikke blir med over i glasset. Dermed sier det seg også selv at man (spesielt med lagrede viner) ikke bør skake dem slik at et eventuelt bunnfall hvirvles opp.

2. Sveiv
Lukte- og smakssansen er tett forbundet med hverandre, så det er vanskelig for den ene å eksistere uten den andre. Faktisk kan vi kun skille mellom 4 smaker (5 med den vanskelig definerbare Umami): surhet, sødme, bitterhet og salt. Hva vi ut over dette oppfatter som smak er (tro det eller ei) faktisk duft! Derfor kan nesen din  fortelle ganske mye om vinen før du overhodet har smakt på den.
Før man lukter, skal vinglasset sveives rundt, så vinen slynges rundt i glasset. Det er slett ikke noe man gjør for å vise seg, eller se interessant ut! Det er derimot for å frigi de flyktige aromaene som finnes i vinen, så de lettere kan kjennes. Man skal ikke sveive for voldsomt, men rytmisk. Man kan evt. stille glasset på bordet og kjøre det rundt i en sirkelbevegelse, så vinen også slynges rundt i glasset. Da har man litt mer kontroll over det.

3. Snus
Når vinen er sveivet skal du stikke nesen ned i glasset (så langt den kommer!) og snuse.
Prøv å legge merke til om duften er intens eller lett, om den varer eller kanskje forsvinner ganske fort. Som med fargen kan duften si mye om vinen. Prøv selv å sette ord på de lukteinntrykkene du får. Om du synes det dufter av honning, sitron, eple eller sure sokker, så skriv det ned. Det er viktigere at du bruker dine egne ord enn at du forsøker å bruke de samme beskrivelsene som de mer profesjonelle.
Dine duftinntrykk kan du senere bruke til å gjenkjenne andre tilsvarende viner.
De fleste viner inneholder dufter av ”noe vi kjenner”. Typisk kan duftinntrykkene inndeles i grupper som blomster, frukter, grønnsaker, krydderier og ”andre”.
En Sauvignon Blanc vil typisk dufte ganske mye av hyll- og kanskje stikkelsbær. En Chardonnay har typisk litt fersken i seg og kanskje litt smør og nøtter, hvis den er lagret på eikefat.
En Cabernet Sauvignon blir ofte karakteriseret med solbær, mens en Pinot Noir godt kan ha litt kirsebær og en animalsk duft (stall). I Syrah (Shiraz) viner kan man oppleve dufter som lakris og pepper og andre krydderier.
Etterhvert som vinen eldes, utvikles duften og smaken også. Hvite viner kan få mer honning (og dybde/tyngde) i smaksbildet mens helt unge hvite viner er mer som friske blomster og frukter, og de er ofte lettere.
Duften kan som regel også avsløre om vinen er blitt lagret på eikefat eller ikke. Kanskje kan man kjenne duften av det røkede (ristede) treverket i fatet eller også kan en søtaktig vaniljeduft avsløre trelagringen. Kjenner du lukter av ristet brød kan det være en indikasjon på at vinen har vært lagret på (nye) fat.
Duften kan også avsløre om det er noe galt med vinen. En lett muggen duft avslører at vinen er ”korket» og derfor ikke bør drikkes. I meget billige viner kan man en gang imellom oppleve en duft som brente fyrstikker, noe som indikerer at det er tilsatt for mye svovel i vinen.  Den kan også være oksydert – altså ha blitt utsatt for luft – det kan gi en litt brent duft, samtidig med at vinen sikkert vil fremstå som litt lys og brunlig. Men husk på at vinsmaking er ikke noen eksakt vitenskap og det aldri er noe som heter riktig eller galt. Din beskrivelse er din personlige opplevelse av vinen – andre kan ha en annen opplevelse. Sånn er det bare!

4. Smak
Både synet og luktesansen er altså viktige i vinsmaking. Men den ultimate test er selvfølgelig selve smaken. Når du smaker på vinen skal du ta en god munnfull. Sørg for at vinen spres rundt i hele munnen og ta også gjerne inn litt luft samtidig. Det slurper, men det øker smaksinntrykket. Du skal nærmest ”tygge” på vinen samtidig med at du registrerer inntrykkene. Til slutt spytter du ut vinen.
Som tidligere nevnt har du 4 smakssanser på tungen. Sødmen sitter foran, surheten på siden og det bitre er bakerst. Salt smaker du sjelden i en vin!
Når du vurderer vinen er det flere elementer du skal gå etter. Først kan du kjenne etter om vinen har kropp og vekt. Føles den som vann eller er det mer fylde som i fløte? Dette avhenger både av kvalitet og druetype. En Beaujolais vil være lettere enn en Bordeaux-vin.
Du skal også vurdere vinens syre. Alle viner skal ha en viss mengde syre for å virke forfriskende og for å kunne lagres. Mye syre vil nesten få munnen til å løpe i vann. Hvis det er en rødvin skal du også vurdere vinens tanniner, som altså er noe annet enn syre. Tanninene sitter i drueskallene og kjernene og kan tørke ut munnen fullstendig. Hvis du har tygget på en druekjerne, eller sugd på en brukt tepose, vet du hvordan smaken føles! Skal vinen lagres er det nødvendig med tanniner, men de bør aldri bli for dominerende i forhold til vinens frukt.
Og frukten skal du også kunne smake. Vin er laget på frukt og derfor skal den også helst smake litt av frukt! Hvis det er et fornuftig forhold mellom syre, garvesyre, alkohol og frukt sier man, at vinen er harmonisk.

Generelt kan man si at lettere viner ofte kommer fra kjøligere områder. En tørr, tysk Riesling vil derfor være lettere enn en Riesling fra Australia, hvor klimaet er mye varmere.

Men som med duften er det ingen riktig eller gal konklusjon på smaken. Noen liker kraftige og tunge rødviner, andre liker bedre lette og elegante hvite viner. Så beskriv vinens smak etter din egen mening. På den måte bygger du opp din egen referenseramme til senere bruk. Lær om de smaksinntrykkene du  liker – og de du ikke liker – og følg inntrykkene dine når du kjøper vin.

5. Spytt
Normalt svelger vi jo vinen når vi smaker den. Og jeg vil hvertfall ikke foreslå at du begynner å spytte ut vinen i selskapelig sammenheng! Men vil man forsøke å smake og bedømme mange viner, er det ofte nødvendig å spytte ut vinen ellers vil man ikke kunne smake eller bedømme mer etter en halv time!
Ved større arrangerte vinsmakinger er det alltid spyttebakker. Det kan være en champagnekjøler eller en plastikkbøtte. Det viktigste er at den ikke er gjennomsiktig!
Når du spytter skal du gøre det stille og presist med spiss munn. Da unngår du å grise til bordet! Du kan evt. trene hjemme først, før du skal på vinsmakingen.
Ved de store smakingene, der man fort vekk kan smake 50-100 viner på 2-3 timer, har vinen en effekt på sansene selv om man spytter. Kroppen kan ikke unngå å få i seg alkohol, så pass på hvis du skal kjøre bil, selv om du har spyttet ut. Du kan kanskje også selv se det på de notater, du tar til vinsmakinger. Skriften ser sikkert anderledes ut ved vin nr. 1 i forhold til vin nr. 20…

Vurdering
Når du har vært gjennom de 5 S’ene på en vin er det tid for å gi vinen en totalvurdering. Er det en enkel og lettdrikkelig vin eller er den kompleks med mange lag og nyanser? Kan den drikkes nå eller vil den ha godt av litt lagring så den avrundes litt? Gir den kvalitet for pengene? Og kanskje det viktigste: liker du den?
En vin som smaker godt nå og ikke har noen garvesyre (tanniner) som skal bløtgjøres, kan drikkes med det samme. Er der mye tannin, bør den lagres noen år. En vin som virker lukket, vil som regel også bli bedre (ofte endre karakter) med årene.
En spennende faktor å forsøke å fastslå er når vinen er drikkemoden. Dette tidspunktet er meget individuelt. Noen kan like viner mens de er unge og fylt med frukt, mens andre heller vil ha vinene rundere og med fler nyanser.
Uanset hvordan ditt vinbudsjett ser ut, er det viktig å få noe igjen for pengene. Selv om en vin kun koster 80 kr. er den jo for dyr dersom den er en skuffelse. Og en dårlig vin til 250 kr. er selvsagt enda verre.
Det finnes i dag mange journalister som bedømmer viner i dagspressen, fagpressen og på Internett. Deres råd kan du forsøke å følge, hverfall som en rettesnor. Du vil mange ganger kunne se at de er enige i bedømmelse av en del viner, men de kan også være temmelig uenige, helt i tråd med det som er sagt ovenfor.
Men den beste måte å finne viner som gir deg ”value for money”, er ved å smake selv.
Dette innlegget er basert på en artikkel i det danske Vinforum, og er utarbeidet av Jan P. Olsen.