Hjem > Generelt > Chiles vinregioner

Chiles vinregioner

Forrige blogginnlegg dreide seg mer generelt om Chile som vinland. Nå skal vi se nærmere på de enkelte regionene:

Landet deles gjerne opp i fem hovedregioner: AconcaguaAtacama, Coquimbo, Valle Central, det sørlige Chile.

Région del Aconcagua – Denne regionen har fått sitt navn etter Sør-Amerikas høyeste fjell, med en topp på 6962 m. De ligger 100 km nord for Santiago, øst for Valparaiso. Regionen er ca 100 km lang, og omfatter Casablanca-dalen (Valle de Casablanca), Aconcagua-dalen og Leyda-dalen. Bak disse dalene, som nesten kan virke ørkenaktige, reiser fjellene seg skarpt opp mot nesten 7000 meter. Bare brisen fra Stillehavet redder området fra å tørke helt ut, og lenge ble det antatt at det var altfor varmt her. Det er store temperaturvariasjoner mellom dag og natt, og et kontinuerlig varmt og tørt klima. Kunstig vanning er helt nødvendig. Jordsmonnet er steinete, grunnt og kalkrikt med leire. Først og fremst er det et rødvinsområde, kjent for sine solbærpregede Cabernet Sauvignon, men også Syrah og Carmenère trives godt og gir bra resultater. Den chilenske vinpioneren Don Maximiano Errazuriz ble gjort narr av da  han plantet sine første vinstokker her – men kvaliteten på regionens Cabernet Sauvignon, Syrah og Merlot har grundig vist at han hadde rett. Errazuriz’ vinmarker dominerer området, men de har fått følge av mange andre. Michel Laroche har satt i gang å lage vin her, sammen med mange andre. Gode produsenter er Concha y Toro, Errazuriz og Morandé. Men også hvitvin herfra har begynt å vise gode tendenser, i områdene nærmest kysten. Det er for det meste Sauvignon Blanc som brukes til dette.
Casablanca har utviklet seg til å bli Chiles viktigste hvitvinsregion. Det er et ganske nytt område, startet i 1980-årene av Pablo Morandé. Kan minne mye om Santa Barbara og deler av Sonoma i California. Det ligger nær Stillehavskysten, noe som gjør at klimaet er kjøligere enn i de tradisjonelle vinområdene lenger inn i landet. Dette fører bl.a. til at druene høstes opptil en måned senere. En langsom modning gjør at druene kan tilføres enda mer kompleksitet. Det dyrkes 80% Sauvignon Blanc og Chardonnay i denne ufruktbare sandjorden. Største vinmarkseier i dag er Veramonte med sine 400 ha, 10% av områdets areal. 
Leydadalen er et lite dalføre sør for Casablanca, og enda nærmere havet, bare litt over en mil fra havnebyen San Antonio. Det er en sidegren av Aconcagua-dalen. Her er det ingen naturlige vannkilder, og området ble frem til 1997 brukt som beitemark for kyr, og til kylling-produksjon. Nå har Viña Leyda 4 vinmarker her, og de har satset på Chardonnay og Pinot Noir.
San Antonio er et  dalføre som ligger en times kjøretur sør for Santiago. Her finner vi et av landets nyeste vinregioner (klassifisert som DO-areale i 2002), og det har allerede vist at det har et stort potensial.  Det satses mye på Sauvignon Blanc, Chardonnay og Pinot Noir. Den nye stjernen i bildet er imidlertid Syrah, sammen med blandinger av Merlot/Malbec. Jordsmonnet er leire og elveavsetninger, og det er tørt. Klimaet er influert av nærheten til Stillehavet.
Molina er et vindistrikt i Curicó, 180 km sør for Santiago, i hjertet av den chilenske vinindustrien. Vinmarkene ligger ca. 220 moh i et vulkansk og mineralrikt jordsmonn. Det tropiske klimaet har ført til at det også er mye leire i jordsmonnet. Rødvin dominerer, vanligvis laget av den lokale Pais, eller franske druer som Cabernet Sauvignon. I vekstperioden for 1995-årgangen kom det ikke nedbør, og et par tilfeller av kunstig vanning var derfor nødvendig. 
Se også Santa Helena.
Itata er den chilenske vinproduksjonens vugge, midt i det langstrakte landet, vest for Chillán, i provinsen Ñuble, 400 km sør for Santiago. Det er den største vinregionen i det sørlige Chile. Klimaet er fuktig, temperaturen er lavere enn i de andre dalførene omkring, jordsmonnet er godt – sandrikt med mye mineraler. Mange av vinfirmaene er unge og hardt arbeidende. Samtidig med at det innføres moderne teknikker, forsøker man å ta vare på de gamle tradisjonene, som står i fare for å bli radert ut. Tidligere ble det masseprodusert bordvin av en svært enkel kvalitet. Av denne grunn er mer enn 10.000 ha beplantet med rustikke sorter som País og Moscatel. I de senere årene er 1000 ha beplantet med Chardonnay og Cabernet Sauvignon. I 2003 satte myndighetene i gang et program for å forbedre vintradisjonene i området, og det har begynt å bære frukter.
San Fernando er også et vinområde sør for Santiago. Her er jordsmonnet preget av mye leire.

Atacama ligger ca. 80 mil nord for Santiago, og har underregionene Valle de Copiapo og Valle de Huasco. Det er meget varmt og tørt der, og mye av området består av Atacama-ørkenen, verdens tørreste ørken. Gruvedrift på mineraler er en viktig inntektskilde, men frukt blir i stigende grad viktig for regionens økonomi, og mest framtredende er drueproduksjonen. Dette er nemlig et viktig område for spisedruer. Drueproduksjonen skjer i et lite belte langs kysten. Det er også en sentral base for produksjonen av Pisco, chilenernes svar på Whisky.

Coquimbo har en ganske liten vinproduksjon. I nord er området influert av Stillehavet, og har derfor et kjøliger klima enn lenger sør, der det er så varmt og tørt at druene kun kan brukes som spisedruer. Det er blitt laget overrislingsanlegg for å tilføre vann kunstig. De første vinrankene ble plantet i 1549.
Valle de Limari ligger helt nord i Chiles vinområde, ca. 30 grad sør, 400 km nord for Santiago. Det er høyst uvanlig at det lages gode viner så nær ekvator. Vinmarkene ligger ganske lavt, like ved Atacama-ørkenen, der det er tørt og meget varmt.  Men mange steder er det noe tilnærmet Middelhavsklima, som derfor er velegnet for vinproduksjon.
Tradisjonelt har det kun blitt produsert spisedruer og rosiner her, og druer til produksjonen av druebrennevinet Pisco. Men nå (etter 1990) går 1/5 av druene til bordviner av ganske bra kvalitet. Vann får de fra en demning som er bygget nordvest for Ovalle, og øst for Limari liggr en stor kunstig innsjø som samler opp vann som renner ned fra Andesfjellene. Kalksteinsjordsmonnet i Limari er ganske sjeldent i Chile, det stammer fra tidligere havbunn. Det dyrkes mest Chardonnay, Sauvignon Blanc, Pinot Noir og Syrah. Et område som ligger enda lenger mot nord (mot ekvator) er Elqui.
Valle del Elqui er også et av underdistriktene i regionen Coquimbo, 450 km nord for Santiago. Det er et ganske nytt vinområde – det nordligste i Chile. Det ligger midt i et ørkenområde, men utnytter vannet som kommer fra Andesfjellene. Her er det 320 skyfrie dager i året, og de har en av de reneste atmosfærene på jorden. Det betyr at solstrålingen kan være 10 ganger så sterk som i Europa, og da er det ikke så rart at det er 8 internasjonale observatorier i dalen. Rarere er det at det produseres vin her. Det dyrkes Pedro Ximénez, Syrah, Sauvignon Blanc, Carmenère og Chardonnay. De første plantene ble satt ned i 1999, så man har bare så vidt fått forsøkt seg fram. En av vinstilene man har fått til er Pajarete – en søt hetvin som har sitt utspring fra Malaga i Spania.
Choapa ligger der Chile er på sitt smaleste, nord for Santiago, og der Andesfjellene og kystfjellene nesten smelter sammen. Denne smale dalen består av to underområder – Illapel og Salamanca (hvert sitt dalføre) – og det er nylig plantet 135 ha vinmarker med hovedsaklig Syra og Cabernet Sauvignon som får mye syre og lave pH-verdier.

Santiago – Vinmarkene omkring Chiles hovedstad er preget av et klima og et jordsmonn som den franske druevarianten Merlot trives godt i.

Chimbarongo– ligger mellomRapeldalenogMaule, der det lages noen interessante viner av Pinot Noir (f.eks. av firmaet Cono Sur).
 
Sentralsonen – vinregionen der alle de klassiske vindistriktene ligger. Området strekker seg fra Aconcagua, nord for Santiago, og sørover ca. 30 mil til Maule. Landets mest betydningsfulle vinhus er etablert her, og det er også her de beste dyrkingsområdene ligger. Det lages både røde og hvite viner, gjerne basert på franske druetyper. Klimaet er forholdsvis varmt, og forskjellen på natt- og dagtemperatur er relativt stor. Det er også store forskjeller på mikroklimet innenfor området.
Rapel – Område i Chiles sentralsone ved foten av Andesfjellene med 7200 ha vinmarker, hvorav mesteparten produserer druer til rødvinsproduksjon. Dalføret begynner 11 mil sør for Santiago, og består av to parallelle øst/vest daler – Cachapoal og Colchagua. Begge er varme regioner med beskjeden innflytelse fra havet. En betydelig del av vinmarkene i Rapel er beplantet med franske druetyper, som Malbec, Cabernet Sauvignon, Chardonnay og Sauvignon Blanc. Denne delen av landet produserer 50% av all Chilensk vin. Jordsmonnet er forholdsvis karrig med innslag av leire og underliggende småstein og sand. Klimaet er oftest varmt om dagen og kjølig om natten. Dette gir en forholdsvis lang vekst-og modningsperiode for druene som igjen bidrar til kompleksitet til vinene. Det lages mest rødvin her.
Cachapoal – underdistrikt i Rapel-dalen, ca. 95 km sør for Santiago. Dalføret ligger mellom Andesfjellene og Cordillera de la Costa, en fjellkjede som går parallelt med kysten. Her holder Casa Lapostolle til.
Colchagua – 15 mil sør for Santiago, et underdistrikt i Rapel-dalen, som igjen ligger i Central Valley. Det er 23.000 ha vinmarker, 20% av det totale antall vinmarker i Chile Her er det et ideelt mikroklima for vinproduksjon. Frost forekommer ikke, dagtemperaturene er forholdsvis høye, nettene er alltid milde. Jordsmonnet regnes som kraftig med en del leire. De fleste vinhusene ligger langs Tinguiririca-elven, som snor seg fra Andesfjellene og ut mot havet. Men i de senere årene har der vært en tendens til å plante stadig lenger opp de bratte fjellsidene i jakten på optimale dyrkingsforhold. Dette er et skikkelig rødvinsland – bare 10% av produksjonen er hvitvin. Det kommer mye god Cabernet Sauvignon herfra, spesielt fra gamle vinstokker, men det er Merlot, Carmenère, Malbec, og i økende grad Syrah, som ser mest spennende ut.
Ni vinmakere har gått sammen og dannet Viñas de Colchagua, som skal sørge for områdets eksponering utad.
Rancagua – Vindistrikt i Rapel-regionen i de sentrale deler av Chile. Her er jordsmonnet for det meste sand over et meters lag av stein og grus. Her finner vi mange av de mest kjente chilenske vinfirmaene, bl.a. Viña Santa Monica.
Maipo – Dalføre sør for hovedstaden Santiago, landets viktigste i vinsammenheng. Klimaet her kjennetegnes ved varme, tørre somre, noe nedbør om høsten, milde vintre og en frostfri vår. Årlig nedbørsmengde er 300-450 mm. Jordsmonnet er ganske rikt med betydelige sandforekomster som gir god drenering. De tørre somrene gjør kunstig vanning nødvendig. Vannet kommer fra Maipo-elven og består mest av smeltevann fra Andesfjellene. Underområder er Puente Alto, Pirque, Búin og Macul.
Curicó – i Chiles sentralsone, 20 mil sør for Santiago, der noen av landets eldste og beste vinmarker og produsenter befinner seg. Har vært et eget distrikt siden 1996. Vingårdene har en gjennomsnittsalder på mellom 80 og 120 år. De ligger i et vulkansk og mineralrikt jordsmonn ca 200 m.o.h.  Også leire utgjør en viktig bestanddel. De beste vinmarkene ligger i Maipodalen, samt områdene omkring byen Curicó, Rancagua og San Fernando. Også Lontué er et viktig område. Det brukes mest franske druetyper.
Maule – Det sørligste av vindistriktene i den chilenske sentralsonen, 35 km. sør for Santiago og 4 mil øst for Stillehavet. Det største av Chiles distrikter. Dette store distriktet kan deles opp i regioner, de viktigste er Curicó og Lontue. Klimaet er kjøligere enn lenger nord, men med varme, tørre somre. Jordsmonnet er for det meste sand over tykke lag av stein og grus. Også vulkanske innslag forekommer. Regionen er nesten uten vannreservoarer, og kunstig vanning er nødvendig. Tradisjonelt har det vært dyrket mye Mission-druer her, men de er gradvis blitt erstattet med franske varianter. Mer enn halparten av arealet er i dag dekket av klassiske druesorter.
Lontué – Dalføre, elv og by i Chile, omtrent midt i landet. Del av Maule-regionen, 20-25 mil sør for Santiago. Dalføret  er også også kjent som Curicó. Lontué er den øverste delen av området, og er meget godt egnet til vindyrking. Vinmarkene ligger 200-300 moh. Vintrene her er svært kalde og regnfulle, mens sommertemperaturene er høye med lite nedbør. Kunstig vanning er nødvendig. Jordsmonnet er vulkansk og mineralrikt. Leire er også en viktig bestanddel.
Bío-Bío – Dalføre sør i den sentrale delen av Chile. Det er her de beste dyrkings-områdene for vin ligger. Landets mest betydningsfulle vinhus, som f.eks. Concha y Toro, er etablert her. Det er et ganske fuktig område. Lenge har det vært et område for muggevin.
Maipo dalen er nærmest Santiago og strekker seg øsrover fra byen til Andesfjellene, vestover mot kysten, og sydover mot byene og undersonene Padre Hurtado, Peñaflor, Talagante, Isla de Maipo og Melipilla.
Maipodalen kan deles i tre under-regioner:
Alto Maipo er en ganske ny chilensk appellasjon i Maipo-dalen, et forsøk på å forhindre at hovedstaden Santiago eter seg mer inn på jordbruksarealene omkring. Den ligger ved foten av Andesfjellene og blir sterkt influert av dem. Klimaet er kjølig om natten og solrikt og varmt om dagen, og kombinert med næringsfattig, porøs, steinete jord, skaper de et stress for vinstokkene som siden produserer en karakteristisk elegant Cabernet Sauvignon.
Sentral-Maipo er området rundt Maipoelven. Cabernet Sauvignon dominerer også her, men man har kommet i gang med en lovende produksjon av  Carmenère viner. Denne underregionen ha steinrik avsetningsjord og er den varmeste og tørreste delen av Maipo, og er avhengig av kunstig vanning.
Kyst-Maipo er et område som drar nytte av innvirkningene fra Stillehavet sammen med det spesielle avsetningsjordsmonnet som finnes her. Dette gjør at det blir fristende å eksperimentere med hvitviner her, spesielt  Sauvignon Blanc.
Rapeldalen har sitt navn etter elven Rapel og innsjøen Rapel og er en av de største vinproduserende regionene i Sentralsonen, der nesten en fjerdedel av Chiles viner produseres. Den er delt i to mindre sektorer, Cachapoal og Colchagua.
Cachapoal
Den består av den nordlige delen av Rapeldalen mellom åsene ved Paine i nord og Pelequén mot sør, og mellom Andes to the west and the smaller Coastal Range to the east. Dalen har navnet fra Cachapoal-elven som renner gjennom Rapel-dalen. Klimaet i dalen er temperert og ganske likt Middelhavsklima. De fleste av Cachapoal’s viktigste vinerier og vinmarker ligger øst i regionen, ved foten av Andesfjellene, over den varmere dalbunnen. Dette er et viktig område for Cabernet Sauvignon,men nærmere kysten,der kystvindene kjøler ned vinmarkene, er det Carmenere som gjelder.
Colchaguadalen
Colchagua er en av de best kjente vinregionene i Chile. Den består av den sørlige delen av Rapeldalen, og strekker seg fra Andesfjellene i øst til kystfjellene i vest. De viktigste av Colchagua’s vinmarker ligger ved foten av kystfjellene. Området er best kjent for sine fullkroppede Malbec-, Cabernet Sauvignon-, Carmenere- og Syrah-viner. Colchagua har et kjølig middelhavsklima, med 600 mm regn i året. Jordsmonnet er leire, sand og oppløst granitt. 
To viner det kan være verd å nevne:

 Almaviva – prestisjevin fra Concha y Toro’s beste vinmark, Puente Alto i Maipo. Vinmarken er på 70 ha., plantet for 30 år siden. Det er en fremragende Cabernet Sauvignon-basert rødvin som ble produsert i samarbeid mellom Baronesse Philippine de Rothschild og Concha y Toro. Første årgang var 1996. Den lages på dobbelt ny eik, dvs. nye barriques både første og annet år. Med denne vinen får man se hvilket potensiale det er i Chile, men den er svært kostbar. Vinens logo er et gammelt Inka-symbol.
 
Pajarete – En type lagret hetvin, eller en lagret naturlig søt vin. Den er kjent fra Malaga-området i Andalucia i Spania, og fra Elqui Valley i Chile. Det totale sukkerinnholdet skal være mellom 45 g/l og 140 g/l, og de skal ikke tilsettes druesirup. Alkoholstyrken er mellom 15 og 16%. Fargen går fra lys til mørk rav. «Pajarete» er avledet av «pajar» som betyr høystakk.