Afrikanske røtter

Den sørafrikanske vinindustrien kan spores tilbake til 1600-tallet da det hollandske Dutch East India Company etablerte en forsyningsstasjon i det området som nå er Cape Town. Der har det blitt dyrket druer og laget vin siden de første kolonistenes dager. 

Cape Town fra sjøsiden

Cape Town fra sjøsiden

 

Jan van Riebek ankommer Kappstaden

Jan van Riebek ankommer Kappstaden

Det begynte i 1652 med Jan van Riebeek, kommandør i det hollandske Ostindia-selskapet ved Kapp det gode Håp. Der anla han en proviantstasjon for sjøfarere på vei østover. Et av produktene han kunne tilby i tillegg til fersk mat, var vin, for han visste av erfaring at vin holdt seg mye bedre på en sjøreise enn vann, som ofte ble dårlig i fatene. Vin hjalp også mot en del av de vanlige sjøfolkplagene på den tiden, bl.a. skjørbuk. Dette førte til en stor utvidelse av vinstokkbeplantning ved Roschheuvel som i dag er kjent som Bishopscourt, Wynberg. I 1655 kom den første skipslasten med drueplanter fra Frankrike, og de ble straks plantet ut på allerede klargjordte marker. Fire år senere kunne Riebeek presentere sin første vin. 

 

En av de mest berømte vingårdene, Groot Constantia, ble beplantet allerede i 1684 av Simon van der Steel, som senere ble guvernør i Kapp-kolonien. Han beviste at det gikk an å framstille fremragende vin her. Groot Constantia ble utvidet til hele 750 ha, og han organiserte de lokale farmerne i et slags kollektiv, Stellenbosch. Vi kan se at han oppnådde en ganske flatterende oppmerksomhet: Fredrik den Store av Preussen drakk vinene hans, Jane Austin skrev om dem, og Napoleon Bonaparte foretrakk Constantias søte vin. 

Sørafrikas vinregioner

Sørafrikas vinregioner

De førende vindistriktene idag ligger alle ganske nær Cape Town – i Paarldalen, Stellenbosch og omkring Wynberg, like i nærheten av Constantia. Det er verd å merke seg at disse vindistriktene ligger på nøyaktig samme breddegrad som de beste i Chile og Australia. Klimaet er ideelt for vinproduksjon, og det er kjøligere her enn i det sørlige Europa. Som i California og Chile blir nemlig også Sør-Afrika preget av en kjølig havstrøm (Benguela-strømmen som kommer fra Antaktis). 
De beste betingelsene for drueproduksjon finnes i kystregionen, og alle de kvalitativt beste vinmakeriene ligger i et 50 km bredt belte mellom kysten og foten av de bratte, 2000 m høye Kapp-fjellene. Her er det også nok fuktighet til å gjøre kunstig vanning unødvendig.

60% av Sørafrika’s vinprodusenter har undertegnet Biodiversity & Wine Initiative (BWI) som skal fremme bærekraftig vinproduksjon. Naturen er ganske visst på vinprodusentenes side, og klimaet spiller en ganske stor rolle når det skal bestemmes  stil og kvalitet på vinene, mens det overveiende granittrike jordsmonnet (som har lav pH) bidrar til en fullere og rundere munnfølelse med lite syre.

Phylloxera, vinlusa, greide nesten å utslette all vinproduksjon i Sør-Afrika på begynnelsen av 1900-tallet. Da tok kooperative krefter over, og det ble produsert store mengder bulkvin. I et forsøk på å stanse den økende overproduksjonen ble KWV (Kooperatieve Wijnbouwers Vereinigung van Zuid Afrika) dannet i 1918, og som inntil for få år siden kontrollerte og dominerte vinmakingen i Sør-Afrika. Kooperativet utviklet seg til en dynamisk kommersiell organisasjon som kontrollerte det nasjonale vinmarkedet, i tillegg til å stå for det meste av eksporten og importen. Det var også de som fastsatte drueprisen – et ledd i forsøket på å begrense overproduksjonen.

Med innføringen av Wine of Origin i 1972 ble Sør-Afrikansk vinproduksjon justert opp på nivå med internasjonale kvalitetsstandarder.
I dag er vinmaking den viktigste landbruksvirksomheten i landet. Den står for 30% av all landbruksproduksjon. Det er viktig å merke seg at Sør-Afrika i 1999 lå på 19. plass i verden når det gjelder areal, men på 6. plass når det gjelder produksjon. Dette skyldes at produksjonen mange steder foregår på store arealer med fruktbar jord og der det er tatt i bruk kunstig vanning slik at utbyttet kan komme opp i 350 hl/ha. Dette er ikke egnet til produksjon av kvalitetsvin.

Ca. 108.000 ha vinranker er i drift i åtte vinregioner i landet: Størst er Worcester med 20.500 ha, deretter følger Paarl (18.000 ha), Stellenbosch (17.500 ha), Orange River (15.500 ha), Malmesbury/Coastal Region (14.800 ha), Robertson (13.500 ha), Olifants River (10.000 ha.) og Klein Karoo (3.000 ha). Navn som Breede River Valley og Boberg brukes bare om spesielle dessertviner fra Paarl og Tulbagh. Vinområdet er 40% mindre enn Bordeaux.

Nye distrikter har kommet til i de senere årene, som Elim ved Kapp Agulhas, Sørafrikas sørligste punkt), Vestkysten, Langloof og Prince Albert (ved Swartberg – det svarte fjellet).

Regionene er delt opp i distrikter. Et distrikt er et større, sammenhengende vindyrkingsområde (som Stellenbosch, Paarl, Piketberg, Robertson). Den videre oppdeling heter Ward og er en sammenslutning av mange Estates (f.eks. Constantia, Franschhoek og Durbanville), og den minste i rekken er nettopp Estate (gods), som kan utgjøres av en eller flere vingårder. 

Ved årtusenskiftet var 84% av arealet beplantet med grønne druer. Den førende var Chenin Blanc (som de kaller Steen) på 26%. Deretter fulgte spisedruen Sultana. Men dette bildet er i ferd med å snu. Allerede i 2005 var forholdet 55/45. Chardonnay, Sauvignon Blanc, Cabernet Sauvignon, Shiraz og landets egen Pinotage er på kraftig frammarsj. Med sine 90.000 hl vin, ligger Sør-Afrika på 7. plass blant verdens største vinproduserende land.

En rekke vinprodusenter har adoptert moderne tilnærmingsmåter og produserer vin av høy internasjonal klasse. Blant de bedre er rødvinene fra Thelema, Glen Carlou, Rust en Vrede og Kanonkop, hvitvinene fra Buitenverwachting og Klein Constantia. Andre gode er Meerlust, Le Bonheur, Warrick, Tollana Hill, La Motte, Neil Ellis, Vriesenhof, Vergelegen, Villiera, Nederburg og Backsberg. I en periode ble det åpnet et nytt vinhus hver uke. Antall viner har økt til det tredobbelte i løpet av 25 år, og eksporten har økt formidabelt. Bare mellom 2003 og 2013 har eksporten mer enn doblet seg. Halvparten går til Storbritannia, mens Tyskland og Sverige tar de neste plassene.

  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. Ingen tilbakesporinger så langt.