Om vin

Så er de i gang igjen med vinsvindel i Italia.

Og nok en gang er Brunello di Montalcino involvert. For denne gang er det ikke kinesiske forfalskninger av fornemme franske viner det gjelder. Italiensk politi har funnet og beslaglagt falsk vin som skulle selges henholdsvis som Brunello og Rosso di Montalcino. Slik svindel har etterhvert utviklet seg til “Big Business” med mange penger involvert og ikke minst, mange flasker vin.

Montalcino

For noen dager siden kom politiet over ikke mindre enn 165.467 liter vin etter tips fra Consorzio Brunello di Montalcino (vindyrkerforeningen).  Av dette var 75.620 liter en billig bulkvin som skulle selges som Brunello di Montalcino, og de resterende 89.847 liter en enda billigere bulkvin som skulle selges som Rosso di Montalcino. Det svarer til ca. 220.000 flasker vin.

Første gang vi hørte om svindel med Brunello var i 2004 da en rekke produsenter ble siktet for å helle vin produsert utenfor området i lagringstankene, samt vin laget av andre druer enn Sangiovese. Flere av de store husene trakk i den forbindelse vinene sine fra markedet eller valgte å selge dem uten Brunellonavnet på etiketten. 
I 2008 og 2009 fikk vi en sak som ble omtalt som ”Brunellogate” (eller «operasjon blandingsvin”). Der ble hele 6,7 millioner liter vin beslaglagt, og seks personer (av totalt 17) ble anklaget. De ble mistenkt for å ha satt opp falske dokumenter og for å selge ‘forfalskede substanser’ med en merking som ikke er i samsvar med Brunello-reguleringene (DOCG). Etter analyser ble 20 prosent deklassifisert til Toscano Rosso IGT (men husk at IGT ofte ikke er dårligere, men innholder druer som ikke er tillatt etter lovverket). Etter at sju vinprodusenter hadde vært under etterforsking av de juridiske og skattemyndighetene i Siena, ble to frikjent. Det var Biondi Santi og Col d’Orcia. De fem «skyldige” var Antinori, Argiano, Banfi, Casanova di Neri og Marchesi de’ Frescobaldi. Alle hevdet sin uskyld.
Affæren satte straks i gang diskusjoner internt i Consorziet om Brunellos framtid, og det er stor enighet der om å ikke endre resepten. Men sterke røster, som for eksempel Franco Biondi Santi, har kastet ny ild på bålet ved å hevde at lovene for Brunello bør endres siden det mange steder ikke er mulig å oppnå optimal klassisk Brunellokvalitet med Sangiovese.

Så i 2011 rammet det Brunelloen igjen da det i Danmark ble avslørt at en stjernekokk og 5 vinhandlere hadde fylt billig bordvin i 30.000 Brunello-flasker. Disse var blitt solgt til restauranter og supermarkedskjeder. Det var like etter at 120.000 flasker med forfalsket Amarone-vin var blitt solgt til en dansk kjedebutikk. Det ”verste” den gang var at enkelte anmeldere ga vinen overstrømmende god kritikk…

Slik svindel har elementer vi kjenner igjen fra krimromaner. Dokumentforfalskning, hacking av offentlige registre, svindel med vin og druer er bare noen av de elementene som nå inngår i politiets etterforskning mot en mistenkt vinkonsulent. Etter politiets oppfatning ble svindelen stoppet før noen av vinene ble solgt til forbrukere, for vinene ble beslaglagt hos en distributør.
Det var altså Consorzio Brunello di Montalcino som anmeldte saken til myndighetene. Det er nettopp de som gjør en stor innsats for å verne om Brunello som merkevare, og de er kjent for å gjøre en stor innsats for å bekjempe svindelen med vin. De vet nemlig meget godt hva saker som denne i verste fall kan bety for vinsalget i området.
Det som er litt skremmende er at det er et så stort marked for falske viner. Men det er kanskje ikke så rart, for vi som forbrukere har få muligheter til å gjennomskue hva som er i flaskene vi kjøper. Og når selv  de profesjonelle har vanskeligheter med å gjennomskue det, er det lett å bli litt oppgitt.

Selvsagt er det trist, men den slags ting har det med å skje når prisene på de ekte produktene blir høye, og det er relativt lett å lage forfalskninger. Vi ser det i nesten alle bransjer. Kriminelle elementer blir alltid tiltrukket av lukten av penger, og de bryr seg døyten om det går ut over deg og meg. Nå har det gått ut over Brunello i flere omganger. Er det fordi Consortiet er spesielt årvåkne? Med andre ord: Gjelder dette kanskje også en del andre viner som vi bare ikke har fått grie på?

De som vil vite mer om Brunello di Montalcino, kan gjøre det her: http://hskappel.isay.no/2012/03/22/italias-litt-bortgjemte-storhet/
og her: http://www.thenibble.com/reviews/main/wine/brunello.asp