Om vin

Siden det fortsatt er jul, og mange kommer i kontakt med søte viner i juledagene – her kommer en oversikt over en del forskjellige typer, både hetviner og vanlige viner.

Som oftest lages hetvin ved at druesprit tilsettes en gjærende vin,  og de finnes i mange varianter fra tørre til søte. De fleste har et ganske høyt alkoholinnhold (ca. 17-20%) og kan oppbevares mye lenger etter at de har blitt åpnet enn vanlig vin.

Enkelte vanlige vintyper produseres i tillegg med vilje søte. De lages innenfor stiler som ofte har lange tradisjoner. Før i tiden var det desidert mest søte viner.

Hetviner:

Portvin produseres i den nordlige delen av Portugal, langs elven Douro. Den lages vanligvis av en blanding av flere dusin tradisjonelle portugisiske druer, inkludert noen av de mest berømte: Touriga Nacional, Touriga Franca og Tinta Roriz. Druene høstes og gjæres sammen i åpne tanker etter å ha blitt fottråkket daglig til de begynner å gjære. På et bestemt punkt i gjæringsprosessen blir så vinen tilsatt nøytral druesprit (ofte med opp til 70% alkohol) som stanser gjæringen og skaper den hete vinen. Etter dette må vinmakerne ta en rekke forskjellige avgjørelser  som leder til de forskjellige portvinstypene:

Sherry kommer fra Jerez i Andalucía i Spania. De lages av druene Palomino, Pedro Ximinez og Moscatel. Vinene produseres ved hjelp av varierende mengder av de tre druetypene og oksyderes med vilje for å få fram nøtteaktige aromaer.

Madeira produseres ved hjelp av opp til 4 forskjellige druer (Malvasia, Bual, Verdelho og Sercial) på den portugisiske øya midt ute i Atlanterhavet. Madeira er svært ulik andre viner fordi den varmes opp og gjennomgår en oksydasjonsprosess  – teknikker som vanligvis ville ødelegge en vin. Resultatet er en rik hetvin med smaker av salte valnøtter, og med en oljeaktig følelse mot ganen. På grunn av de 4 forskjellige druene som brukes, kan Madeira være alt fra tørr til søt, avhengig av hvilke druer som får dominere blandingen, og fungerer godt til mat, eller som en drikk før maten.

Vin Doux Naturel lages på omtrent samme måte som Portvin, siden en grunnvin gjæres og stoppes med nøytral druesprit. Uttrykket vin doux naturel er fransk, men denne klassifikasjonen kan brukes om vin fra hvorsomhelst i verden.

---

Søte rødviner:

Søte rødviner etterspørres i stadig mindre grad, bortsett fra i det billigste industriproduserte segmentet. Men det er fortsatt noen få vellagede, historisk interessante søte rødviner som det kan være verd å prøve. De fleste av disse kommer fra Italia, og det brukes ofte uvanlige druesorter.

Tørkede druer:

Stråviner

Denne betegnelsen har de fordi druene legges på stråmatter for å tørkes til rosiner før de presses.

Ice Wine (Eiswein)

Ekte Icewine er ekstremt sjeldne og kostbare av to grunner: 1) De kan bare lages i sjeldne år når en vinmark fryser til, og 2) de må høstes og presses mens druene fortsatt er frosne (som regel midt på natten). Icewine lages for det meste i kalde områder som Canada, deler av USA, Tyskland og Sveits. De fleste lages av Riesling eller Vidal,  men egentlig kan alle druer benyttes, selv Cabernet Franc. De blir ofte honningaktige med en rik sødme, ikke ulik en ‘edelsøt’ vin.

Edelsøte viner:

De edelsøte vinene kan spores tilbake til soppen Botrytis cinerea som får frukt og grønnsaker til å råtne. Det høres og ser ganske udelikat ut, men i vinsammenheng forårsaker den en unik og etterstrebet smak av ingefær og honning i vinen. Det er mange viner som lages ved hjelp av edelråte, inkludert:

Dessertviner:

Rike søtviner lages med de beste druene uten tilsetting av sprit. Mange av disse kan lagres 50 år eller mer fordi sødmen og syren «tar vare på» de friske smakene. Noen av dem er historisk viktige inkludert Ungarns Tokaji (Tokayer) som de russiske Tsarene foretrakk framfor noen andre viner. Sørafrikas Constantia var en besettelse for hollendere og engelsmenn, og fransk Sauternes ble foretrukket av amerikanerne tidlig på 1800-tallet.

Det finnes ikke noen enhetlig stil for søtviner, og de produseres på mange forskjellige måter.

Late Harvest

Dette uttrykket betyr sent høstet. Druene henger på vinstokkene lenger enn normal innhøstingsperiode, og får dermed et høyere sukkerinnhold. Det resulterer i en vin som har mer restsukker eller alkohol, avhengig av hvor lenge de gjæres. I Alsace kalles denne stilen “Vendage Tardive” og i Tyskland kalles den “Spätlese”.

Søtlige viner:

Lett søtede viner kan være søte på en forfriskende måte – perfekte for varme dager. Mang av disse går godt sammen med krydret mat, f.eks. asiatisk. De bør nytes på sitt friskeste (altså unge), selv om noen av dem, f.eks. Riesling, kan lagres en god stund.

Ofte er disse vinene proppfulle av fruktsmaker og passer bra til fruktbaserte desserter.

Musserende søtviner:

Den følelsen man får i munnen av bobler og mye syre i de fleste musserende viner får dem til å smake mindre søte enn de virkelig er. Visse druer dufter søtere enn andre. F.eks, om du prøver en Demi-Sec tradisjonell Champagne (som ofte er en blanding av Chardonnay og Pinot Noir) vil den smake mindre søt enn en Demi-Sec musserende Moscato selv om de har samme sukkerinnhold.

Når du ser etter søte musserende viner som passer til desserter, hold utkikk etter disse ordene på etikettene: