I denne søte Juletid

Siden det fortsatt er jul, og mange kommer i kontakt med søte viner i juledagene – her kommer en oversikt over en del forskjellige typer, både hetviner og vanlige viner.
Som oftest lages hetvin ved at druesprit tilsettes en gjærende vin,  og de finnes i mange varianter fra tørre til søte. De fleste har et ganske høyt alkoholinnhold (ca. 17-20%) og kan oppbevares mye lenger etter at de har blitt åpnet enn vanlig vin.
Enkelte vanlige vintyper produseres i tillegg med vilje søte. De lages innenfor stiler som ofte har lange tradisjoner. Før i tiden var det desidert mest søte viner.

Hetviner:
Portvin
Portvin produseres i den nordlige delen av Portugal, langs elven Douro. Den lages vanligvis av en blanding av flere dusin tradisjonelle portugisiske druer, inkludert noen av de mest berømte: Touriga Nacional, Touriga Franca og Tinta Roriz. Druene høstes og gjæres sammen i åpne tanker etter å ha blitt fottråkket daglig til de begynner å gjære. På et bestemt punkt i gjæringsprosessen blir så vinen tilsatt nøytral druesprit (ofte med opp til 70% alkohol) som stanser gjæringen og skaper den hete vinen. Etter dette må vinmakerne ta en rekke forskjellige avgjørelser  som leder til de forskjellige portvinstypene:
  • Ruby & Crusted Port (søt)
    Dette er det nederste trinnet på Portvinsstigen. De smaker litt mintaktig og er oftest mye mindre søte enn Tawny Port.
  • Vintage & LBV Port (søt)
    LBV (Late Bottled Vintage) og Vintage Port lages på samme måte, men LBV bør nytes mens de er unge, og Vintage Port bør lagres omtrent 20-50 år før de drikkes. LBV er nok den mest populære av portvinene, og tappes på flaske etter 4-6 år på eikefat. Da har den ”satt seg” og er klar til å drikkes umiddelbart.
  • Tawny Port (meget søt)
    Prosessen med å lagre Tawny Port skjer på vineriet i store trefat og mindre tretønner. Jo lenger en Tawny Port modnes, desto mer nøtte- og fikenaktig blir den. En 30-40 år gammel Tawny er best.
  • Portvinsliknende viner lages mange andre steder, men kalles Vin Doux Naturel (naturlig søte viner) (se nedenfor).
    Portvin kan nemlig bare lages i Portugal.
final_taylor_fladgate_lbv_2009_canada_transparente_
Sherry
Sherry kommer fra Jerez i Andalucía i Spania. De lages av druene Palomino, Pedro Ximinez og Moscatel. Vinene produseres ved hjelp av varierende mengder av de tre druetypene og oksyderes med vilje for å få fram nøtteaktige aromaer.
  • Fino (tørr)
    En lett og tørr variant med litt skarp (bitter) og nøtteaktig smak.
  • Manzanilla (tørr)
    En spesiell type Fino Sherry fra en spesialisert region, som kan bli enda lettere enn Fino.
  • Palo Cortado (tørr)
    En noe rikere stil som er lagret lenger og får mørkere farge og rikere smak. De er vanligvis tørre men har som regel frukt- og nøttearomaer med et lite saltpreg.
  • Amontillado (for det meste tørr)
    En lagret Sherry som har nøtteaktige smaker som nærmer seg peanøtter og smør.
  • Oloroso (tørr)
    En mørk Sherry som har vært lagret lenge og har høyere alkoholinnhold takket være vannfordampingen i lagringsperioden.
  • Cream (søt)
    En søt Sherry-type som lages ved å blande Oloroso med Pedro Ximinez Sherry.
  • Moscatel (søt)
    En søt sherry-type med smaker av fiken og dadler.
  • Pedro Ximinez (PX) (meget søt)
    En meget søt sherry med smaker av brunt sukker og fiken.
Madeira
Madeira produseres ved hjelp av opp til 4 forskjellige druer (Malvasia, Bual, Verdelho og Sercial) på den portugisiske øya midt ute i Atlanterhavet. Madeira er svært ulik andre viner fordi den varmes opp og gjennomgår en oksydasjonsprosess  – teknikker som vanligvis ville ødelegge en vin. Resultatet er en rik hetvin med smaker av salte valnøtter, og med en oljeaktig følelse mot ganen. På grunn av de 4 forskjellige druene som brukes, kan Madeira være alt fra tørr til søt, avhengig av hvilke druer som får dominere blandingen, og fungerer godt til mat, eller som en drikk før maten.
  • Rainwater & Madeira
    Når det bare står “Madeira” eller “Rainwater” på etiketten, kan du gå ut fra at det er en blanding av alle 4 druesortene, og nokså midt på treet når det gjelder sødme. Ofte kan de minne om en mild utgave av Verdelho. Den lages nå også av Tinta Negra Mole, men har blitt mindre vanlig med årene.
  • Sercial (tørr)
    Sercial er den tørreste og letteste av de druene som brukes i Madeira. Disse vinene vil ofte ha mer syre og være tørre med toner av pærer og aprikoser. Det er ikke uvanlig å se Sercial Madeira som er 100 år gamle.
  • Verdelho (tørr)
    Verdelho har sitrustoner og vil utvikle nøtteaktige smaker med mandler og valnøtter ved lagring.
  • Bual (søt)
    Bual går mot den søte siden med toner av brent karamell, brunt sukker, fiken, ingefær og mørke valnøtter. Det er ikke uvanlig å finne 10 år gamle ‘medium’ (i betydningen: middels søt) Bual Madeira, men det finnes mange vellagrede 50-70 år gamle eksemplarer også.
  • Malmsey (søt)
    Malmsey [eg. Malvasía] Madeira har smaker med toner av appelsin/sitrus og karamell sammen med den oljeaktige oksyderte nøttesmaken.
Vin Doux Naturel (VDN)
Vin Doux Naturel lages på omtrent samme måte som Portvin, siden en grunnvin gjæres og stoppes med nøytral druesprit. Uttrykket vin doux naturel er fransk, men denne klassifikasjonen kan brukes om vin fra hvorsomhelst i verden.
  • Grenache-basert VDN Typisk fra Sør-Frankrike, f.eks. Maury, Rasteau eller Banyuls.
  • Muscat-basert VDN F.eks. Muscat de Rivesaltes, Muscat de Frotignan, Muscat de Beaumes de Venise (Frankrike), Ruthernglen Muscat (Australia), Orange Muscat og Vin Santo Liquoroso (Italia).
  • Malvasia-basert VDN for det meste fra Italia og Sicilia, f.eks. Malvasia delle Lipari Liquoroso
  • Mavrodaphni fra Hellas, en søt rød vin som minner om Portvin.

Søte rødviner:
Søte rødviner etterspørres i stadig mindre grad, bortsett fra i det billigste industriproduserte segmentet. Men det er fortsatt noen få vellagede, historisk interessante søte rødviner som det kan være verd å prøve. De fleste av disse kommer fra Italia, og det brukes ofte uvanlige druesorter.
  • Lambrusco
    En musserende vin fra en region som har spesialisert seg på slike i både tørre og søte utgaver. De får ofte en gjæraktig undertone sammen med bringebær- og blåbærsmaker. Søte versjoner kalles “Amabile” og “Dulce”.
  • Brachetto d’Acqui
    En stille eller musserende rød- eller rosé-vin laget av Brachettodruer i  Piemonte. De er kjent for sine innslag av florale og jordbæraktige aromaer, og går godt til saltet og tørket kjøtt.
  • Schiava
    En raritet fra Alto Adige i Italia som nesten har forsvunnet fra vinkartet. De dufter søtlig av bringebær og sukkerspinn, men er forfriskende og halvtørre.
  • Freisa
    Dette var før en av de store røde druene i Piemonte. Den er beslektet med Nebbiolo, men har mindre tanniner og florale kirsebærtoner.
  • Recioto della Valpolicella
    Denne lages på den liknende måte som Amarone (som er den tørre utgaven) av halvtørkede druer, er saftig og rik, med et meget konsentrert preg, og noe bitterhet.
  • Late Harvest Red Wines
    Mange røde dessertviner lages i USA med druer som Zinfandel, Mourvedre, Malbec og Petite Sirah. Disse har ofte mye sødme og høyt alkoholinnhold.
Tørkede druer:
Stråviner
Denne betegnelsen har de fordi druene legges på stråmatter for å tørkes til rosiner før de presses.
  • Vin Santo
    Dette er en italiensk spesialitet oftest laget av Trebbiano og Malvasia druer. De får en rik nøtteaktig daddel-liknende smak. Det finnes mange forskjellige typer Vin Santo over get meste av Italia.
  • Passito
    En annen type italiensk stråvin laget av mange forskjellige druer, både hvite og røde. For eksempel er Passito di Pantelleria (Muscat-basert) og Caluso Passito laget av den sjeldne druen Erbaluce fra Piemonte.
  • Greske stråviner
    I Hellas lages det en Vinsanto av den syrlige hvite Assyrtikodruen. Samos er en søt vin laget av Muscatdruer, og Commandaria er en søt vin fra Kypros med røtter tilbake til 800 F.Kr.
  • Tysk Strohwein/Østeriksk Schilfwein er sjeldne søtviner laget av Muscat og Zweigeltdruer i Tyskland og Østerrike.
  • Vin de Paille er en fransk spesialitet som for det meste lages i Jura-regionen, opp mot alpene. De lages for det meste av Chardonnay og den gamle Savagnindruen.
Ice Wine (Eiswein)
Ekte Icewine er ekstremt sjeldne og kostbare av to grunner: 1) De kan bare lages i sjeldne år når en vinmark fryser til, og 2) de må høstes og presses mens druene fortsatt er frosne (som regel midt på natten). Icewine lages for det meste i kalde områder som Canada, deler av USA, Tyskland og Sveits. De fleste lages av Riesling eller Vidal,  men egentlig kan alle druer benyttes, selv Cabernet Franc. De blir ofte honningaktige med en rik sødme, ikke ulik en ‘edelsøt’ vin.
Edelsøte viner:
De edelsøte vinene kan spores tilbake til soppen Botrytis cinerea som får frukt og grønnsaker til å råtne. Det høres og ser ganske udelikat ut, men i vinsammenheng forårsaker den en unik og etterstrebet smak av ingefær og honning i vinen. Det er mange viner som lages ved hjelp av edelråte, inkludert:
  • Sauternes, Barsac, Cadillac og Monbazillac
    Dette er franske appellasjoner i og omkring Bordeaux som bruker Sémillon, Sauvignon Blanc og Muscadelle for å produsere gyldne søte viner.
  • Tokaji
    er en vintype fra Ungarn laget av botrytiserte Furmint-druer, som rangeres etter forskjellige sukkernivåer, f.eks. 5-6 Puttonyos (med minimum 120 gram restsukker, det samme sukkerinnholdet som cola).
  • Auslese, Beerenauslese og Trockenbeerenauslese Riesling
    I det tyske Prädikat-systemet, er Auslese det laveste nivået som har et innhold av botrytiserte druer. Ved siden av å ha mer sødme enn ‘QbA’ og ‘Kabinett’, har de som regel også mer alkohol.
Dessertviner:
Rike søtviner lages med de beste druene uten tilsetting av sprit. Mange av disse kan lagres 50 år eller mer fordi sødmen og syren «tar vare på» de friske smakene. Noen av dem er historisk viktige inkludert Ungarns Tokaji (Tokayer) som de russiske Tsarene foretrakk framfor noen andre viner. Sørafrikas Constantia var en besettelse for hollendere og engelsmenn, og fransk Sauternes ble foretrukket av amerikanerne tidlig på 1800-tallet.
Det finnes ikke noen enhetlig stil for søtviner, og de produseres på mange forskjellige måter.
Late Harvest
Dette uttrykket betyr sent høstet. Druene henger på vinstokkene lenger enn normal innhøstingsperiode, og får dermed et høyere sukkerinnhold. Det resulterer i en vin som har mer restsukker eller alkohol, avhengig av hvor lenge de gjæres. I Alsace kalles denne stilen “Vendage Tardive” og i Tyskland kalles den “Spätlese”.
Søtlige viner:
Lett søtede viner kan være søte på en forfriskende måte – perfekte for varme dager. Mang av disse går godt sammen med krydret mat, f.eks. asiatisk. De bør nytes på sitt friskeste (altså unge), selv om noen av dem, f.eks. Riesling, kan lagres en god stund.
Ofte er disse vinene proppfulle av fruktsmaker og passer bra til fruktbaserte desserter.
  • Gewürztraminer
    En meget floral vin med et moderat alkoholinnhold som ofte finnes i Alsace, Alto-Adige (Italia), California og New Zealand.
  • Riesling
    Finnes både i tørre stiler (vanlig i Australia, Alsace og USA) i tillegg til de søtere stilene vi kjenner til fra Tyskland. Men også der lages det tørre utgaver. De har som regel et høyt naturlig syrenivå som demper (eller tar bort) sødmepreget.
  • Müller-Thurgau
    En noe mindre vanlig drue som også stammer fra Tyskland, men finnes nå mange steder i verden. Den gir ofte blomsteraktige aromaer med en lettere syre enn Riesling. Regnes som en klassisk terrassevin.
  • Chenin Blanc
    Lages vanligvis i en ganske søt stil i USA, men brukes også mye i Sørafrika og Loiredalen i Frankrike – men disse er oftest tørre. Sjekk etiketten.
Musserende søtviner:
Den følelsen man får i munnen av bobler og mye syre i de fleste musserende viner får dem til å smake mindre søte enn de virkelig er. Visse druer dufter søtere enn andre. F.eks, om du prøver en Demi-Sec tradisjonell Champagne (som ofte er en blanding av Chardonnay og Pinot Noir) vil den smake mindre søt enn en Demi-Sec musserende Moscato selv om de har samme sukkerinnhold.

Når du ser etter søte musserende viner som passer til desserter, hold utkikk etter disse ordene på etikettene:

  • Demi-Sec* (‘halvtørr’ på fransk)
  • Amabile (‘søtlig’ på italiensk)
  • Semi Secco* (‘halvtørr’ på italiensk)
  • Doux (’søt’ på fransk)
  • Dolce / Dulce (’søt’ på italiensk / spansk)
  • Moelleux (’søt’ på enkelte franske viner)
    *må ikke forveksles med ‘Sec’, ‘Sekt’ eller ‘Secco’ som betyr ’tørr’ på henholdsvis fransk, tysk og italiensk.

  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. Ingen tilbakesporinger så langt.