Allround vin
Hva er en allround vin?
Innebærer det at noen viner er greie til alt, eller hvertfall til det meste, i motsetning til andre som er «spisset»? Betyr det for eksempel at man ofrer egenart til fordel for en mer generell tilgjengelighet?
På australske Penfolds’ hjemmeside sies det at konseptet med multi-regionale blandinger er en forsterkning av begrepet «all-around wine”. Her blandes druer (og ferdige viner) fra store deler av Australia for å lage nettopp det folk vil ha. Den nylig avdøde Peter Lehman fra Barossa, Australia, kjempet i alle sine aktive år for å få respekt for sin idé om at det beste resultatet bare kunne oppnås ved å blande vin fra ulike vinmakere og regioner for å kunne få fram det ønskede uttrykket.
Flere andre legendariske vinmakere hevder at deres vinfilosofi er sentrert omkring det å lage viner for hverdagsgleder. Men kan vinene de lager dermed sies å være allround-viner? For i det ligger det jo at de skal passe til alt. I Italia bruker de betegnelsen «vino a tutto pasto» om «allround-vin” – går til all mat.
Vin har utviklet seg svært mye siden den alkoholholdige drikken ble oppdaget for mange tusen år siden, da våre forfedre fant ut at gjærende druer (og annen frukt) hadde en magisk virkning på dem som spiste dem. Dermed oppdaget de noen av alkoholens virkninger, dens avslappende egenskaper og dens evne til å bre hygge i sosiale sammenhenger. De fant etter hvert ut at det var måter å lage en drikk på, i stedet for å spise gjærede druer. Snart ble vin en populær drikk blant folk i alle samfunnslag, ikke bare overklassen, men også hos bønder og soldater. Senere har vi indikasjoner på at det i stor grad var kongelige, adelsfolk og presteskapet (ikke minst munkene) som drakk vin.
Sosialiserende drikke
Hvordan (i hvilke sammenhenger) vi drikker vin er viktig. En del mennesker er kritiske til fokuset på vinen gjennom bedømmelser og rangeringer, fordi de mener mange dermed mister formålet med vindrikkingen av syne. De mener vindrikking overkompliseres og at den gjøres til noe som kan ta motet fra mange ved å ta den altfor alvorlig, når det egentlig er ganske enkelt: Vin skaper atmosfære. Den er med på å forsterke sosiale relasjoner. Dette behøver ikke å være noe som skal feires: Det kan like gjerne være en hverdagskveld foran TV’en. Faktum er at vin passer så godt til å bli delt og til å nytes: Hverken pris, navn, drue eller grad av sjeldenhet betyr noe så lenge du (og dine gjester) liker det de har i glasset.
Betyr det at alt er like bra? Selvfølgelig ikke. Det vil alltid komme inn et element av egne preferanser. Vin er som kunst: Jeg kan like et bilde og du kan mislike det, og det kan være helt motsatt ved det neste bildet vi ser på. De kan være masseproduserte i lange serier eller enkeltstående mesterstykker, møysommelig håndlaget over lang tid.
Men tenk deg at du ber folk i et selskap, og du har lyst til å servere vin. Da trenger du kanskje en liten rettledning for å finne vin som ”alle” liker. Det mange er ute etter i den sammenhengen er enkle, smaksfulle viner som både er klare til drikking nå (behøver ikke lagring/modning) — og det viktigste — billige. Her er noen retningslinjer:
Det vi ser etter er viner som flest mulig liker – dvs. bestselgere. Det betyr at vi kanskje må gå ut over egne preferanser og velge noe med generell appell. Så selv om vi kanskje er veldig glade i Riesling, for eksempel, ville vi måtte unngå dem fordi mange mennesker ikke liker dem, eller i det minste ikke vet at de ville likt dem om de prøvde. Og fordi noen mennesker bare drikker hvite viner og noen bare røde, er det viktig å ha med begge. Det beste er da å velge viner som ganske enkelt smaker godt uten forklaringer – og ikke er påtrengende.
Hva du enn velger, prøv dem først, om mulig, før du kjøper mange.
Australske Chardonnay’er og Shiraz-viner til selskaper blir altfor ofte søtlige, tunge og uten sjarme, og vil neppe passe for alle. Men dersom du ønsker å ha noe fra Australia, kan du gå for Cabernet Sauvignon (men ikke den populære Yellow Tail, som er temmelig sjelløs). Noen vil sikkert også foreslå billige amerikanske Merlot, Cabernet Sauvignon og Chardonnay, men jeg ville ha unngått dem også, fordi det er så mange andre som smaker bedre. Det finnes en del bra amerikanske alternativer, men da må du opp i pris.
Men det finnes altså bedre alternativer i verden. Dette er et forsøk å fokusere på viner som koster 100-150 kr., med utgangspunkt i viner som stort sett gjør det bra ved smakinger, men det ville ikke være riktig å sette opp spesifikke viner, bare grupper.
Hvite
Muscadet fra Frankrike. Disse kommer fra Loiredalen, og er en type vin som mange kan like. De er laget for å kunne drikkes unge og har en saftig smak dominert av tropiske frukter og meloner over en ”grunnmur» av mineraler, som gir dem en fin skarphet. De føles rene og forfriskende. Dessuten er Muscadet ofte tørrere og har mindre alkohol enn mange andre hvitviner. Står det “sur lie” på etiketten, betyr det at vinen har vært i kontakt med bunnfallet i en periode, noe som gir ekstra kropp og kompleksitet. Som med alle hvitvinene på denne listen – kjøp de yngste du ser.
Pinot Grigio fra Italia. Gode Pinot Grigio kan være pur glede. Men det er for mange av de rimeligste som smaker som sitronvann. Når de er i balanse, derimot, har disse vinene moden frukt, livlig syrlighet, jord og mineraler – med sjel. Om du går for en slik, kjøp rikelig. Druen er på sitt beste i regionene Friuli-Venezia Giulia og Trentino-Alto Adige, så se etter disse områdene/navnene på etiketten.
Saint-Véran eller Mâcon fra Frankrike. Skal det være noe av Chardonnay-druen, er det fint å foreslå to Burgundere. Saint-Véran kan være vanskelig å finne (og vil nok lett føre til at prisgrensen strekkes noe), men finner du en, grip tak i den. De beste minner om sitronpai — rike, fulltonende og delikate. Noen har hint av muskat og, fordi de lages av Chardonnay, kan de ha den typiske oljetheten Chardonnay er kjent for, mens andre kan være skarpe og syrlige som grønne epler. Mâcon bruker å være enklere enn Saint-Véran, men er ofte gode, billigere og lettere å finne.
Sauvignon Blanc fra New Zealand. Omtrent alle liker disse vinene og det er bra, siden det knapt finnes noen bedre hvitviner som er såpass rimelige. Saftige og fyldige, med lime, pasjonsfrukt, kiwi, mineraler og hint av paprika. Kjøp de yngste du ser. Marlborough-regionen er spesielt bra.
Røde
Portugisike rødviner. Disse har ofte et visst jordpreg, tørre, rike og fokuserte (dvs. ikke dvaske). Folk som bare assosierer Portugal med portvin vil bli overrasket. Ofte brukes de samme druene som i portvinsproduksjonen, og av og til kan du kjenne at det er et slektskap i smak, som går mot bjørnebær, rips, pepper, urter og noen til og med mot mørk sjokolade. De pleier å være ganske rimelige i pris fordi de ikke er skikkelig oppdaget enda. Se spesielt etter viner fra Douro regionen.
Beaujolais-Villages fra Frankrike. Må ikke sammenblandes med Beaujolais Nouveau. Dette er bløte, fruktige viner som er lette å drikke (og lette å like). De er faktisk så lettdrikkelige at de ofte anbefales til folk som bare drikker hvitvin, men kunne tenke seg å prøve noe rødt. Georges Duboeuf er pålitelig, Louis Jadot lager lettere viner. Kjøp dem unge.
Cabernet Sauvignon fra Chile. De fleste kjenner denne druen, men i Chile har den fått til en ny vri. Som med andre chilenske viner, er det ganske tydelig hvordan landets terroir uttrykker seg med en pepret urteaktighet, noen ganger med et hint av bittersøt sjokolade. Nesten alltid er de tørre med et visst jordpreg. Gjestene vil merke at de prøver noe annerledes og interessant — og disse Cabernetene er ofte svært rimelige. Se etter viner fra Colchagua eller Rapel-dalen.
Rødviner fra Argentina. Disse lages ofte i over 1000 meters høyde med Andesfjellene som bakteppe (nordvest i landet). Det gir rene viner med mye smak. Mange av landets beste viner kommer fra Mendoza og Salta.
På grunn av høyden er det lite insekter, og man behøver ikke å sprøyte vinmarkene. Malbec heter argentinernes ”egen” drue, og den har fått en ny vår etter å ha blitt mer eller mindre forkastet i Bordeaux, som den stammer fra.
Listen kunne godt være mye lenger. Det er mange vinområder og druer som kan undersøkes og testes, med et godt resultat. Dette er bare ment som en liten starthjelp.
Kommentarer