Om vin

Med jevne mellomrom dukker det opp artikler i media som tar for seg helse-fordelene og -risikoene ved det å drikke vin. Det vises til studier – ofte metastudier, der man samler mange forsknings-rapporter – som mange ganger har diametralt motsatte konklusjoner. Ikke minst gjelder det overskrifter i aviser, som forsøker å tiltrekke seg oppmerksomhet.

Vi har sett alt fra «Et glass vin om dagen kan forlenge livet ditt med 5 år» til «Beklager, men å drikke alkohol er ikke bra for hjertet». En professor hevder at helsegevinsten av vin er «hypet» opp, og rødvin er slett ikke så sunt som vi skal ha det til. Så kommer det en studie som sier at personer med et moderat alkoholkonsum har bedre helse enn de som ikke drikker, eller drikker mye, men like etter blir det avbåst med «Alkohol har ingen positive helseeffekter».

Hvordan skal vi forholde oss til dette?

Når vi vet at begrepet «ekspert» blir misbrukt gang på gang i mediesammenheng, og at det er personer med de mest motstridende meningene er de som oftest når overskriftene, er veien til feilinformasjon skremmende kort.

Da er det er ikke dumt å huske Bertrand Russels ord:

«Problemet med verden er at idioter og fanatikere alltid er så sikre på seg selv, mens klokere mennesker er fulle av tvil«.

Vin, spesielt rødvin, har blitt omfattende studert i årevis, med konklusjoner som inkluderer lenger levetid, beskyttelse mot visse typer kreft og hjerte/kar-sykdommer. Eller de kan konkludere med kortere levetid, fare for visse typer kreft og hjerte/kar-sykdommer.

Utgangspunktet må være det som kalles «moderat» inntak. Men hva er det? Hvor mye kan man drikke før de positive sidene ved vindrikking går over til å bli negative? Som ved mange slike undersøkelser er det avhengig av personens kjønn, størrelse, alder, kroppsform og generell helse, i tillegg til om man spiser noe til vinen, og om det er på tom eller full mage. Og ikke minst: Hva slags type drikk, i hvilken sosial sammenheng.

Kvinner absorberer alkohol fortere enn menn på grunn av et lavere vanninnhold i kroppen og forskjellige nivåer med ensymer i magen. Derfor bør de drikke mindre enn menn, ned mot halvparten. Engelske myndigheter setter grensene ved 3-4 alkoholenheter for menn og 2-3 enheter for kvinner, der en enhet er 8 g ren alkohol (10 ml). Et 175 ml glass (medium) med vin utgjør omtrent to slike enheter.

Vi skal først se på de positive effektene man kan få ved å drikke vin:

1) Redusert risiko for depresjon

En gruppe forskere fra Spania rapporterte i BMC Medicine at å drikke vin kan redusere risikoen for depresjoner. I denne undersøkelsen deltok 2.683 menn og 2822 kvinner mellom 55 og 80 år, i en periode på over 7 år. De fant ut at menn og kvinner som drakk to til syv glass vin hver uke er mindre utsatt for depresjoner.

2) Hindring av tykktarmskreft

Forskere fra Universitetet i Leicester rapporterte om at moderat inntak av rødvin kan redusere faren for tarmkreft med 50%.

3) Anti-aldring

Her var det forskere ved Harvard Medical Scool som kunne rapportere at rødvin kan ha positiv innflytelse på aldringsprossessen. Det er spesielt resveratrol i rødvin som står bak denne effekten.

4) Hindre brystkreft

Inntak av alkohol øker risikoen for brystkreft. Men moderat inntak av rødvin har motsatt effekt, fant forskere ved Cedars-Sinai Medical Center i Los Angeles ut.

I Journal of Women’s Health forklarte forskerne at resveratrol reduserte østrogennivåene og senket testosteronnivåene hos kvinner før menopausen.

Dette var en studie som forbauset mange forskere, fordi det har vært sett på som faktum at alkohol fremmer kreftcellers vekst.

5) Hindrer demens

Et team fra Loyola University Medical Center fant at et moderat inntak av rødvin kan begrense utviklingen av demens. Dette er en metastudie. Forskerne samlet og analyserte data fra avhandlinger tilbake til 1977 fra 19 land. I The Journal of Neuropsychiatric Disease and Treatment sies det at folk som hadde et moderat inntak av rødvin hadde 23% mindre risiko for å utvikle demens sammenliknet med de som ikke drakk alkohol.

6) Beskyttelse mot solbrenthet

Vin og produkter laget av drueskall kan redusere de ødeleggende effektene ved UV-stråler sier vitenskapsmenn ved Barcelona-universitetet gjengitt i The Journal of Agricultural Food and Chemistry. Flavonoider som finnes i rødvin og druer hindrer utviklingen av enzymer som kan skade hudceller.

7) Hindrer sykdommer som kan føre til blindhet

Rødvin kan hindre ukontrollerbar vekst i blodkar i øyet som kan føre til blindhet, rapporterte forskere ved Washington University School of Medicine i St. Louis i American Journal of Pathology.

8) Rødvin kan beskytte hjernen mot skader etter slag

Det er forskere ved Johns Hopkins University School of Medicine som skriver dette i tidsskriftet Experimental Neurology, og det er resveratrol i rødvin som hever nivået av et enzym som beskytter nerveceller i hjernen, som gjør det lettere for hjernen å beskytte seg selv. De har ikke kunnet avgjøre om det er resveratrol i vin eller om det er alkohol i seg selv som gir denne effekten.

9) Forbedrer lungefunksjonen og beskytter mot lungekreft

Nederlandske forskere har funnet at resveratrol er bra for lungefunksjonen, men at hvitvin også er bra. Men de mener at reservatrol bare er ett element blant flere i vin med slike effekter. Flere andre studier bekrefter dette.

10) Hever nivåene av omega-3 fettsyrer

Vin er bedre enn andre alkoholdrikker til å heve nivået av omega-3 i plasma og røde blodceller, heter det i en studie som omfatter flere europeiske land. Omega-3 beskytter mot hjerte/kar-sykdommer.

11) Beskytter mot leversykdommer

En studie fra UC San Diego School of Medicine konkluderte med at et moderat vinkonsum reduserte risikoen for ikke-alkoholiske leversykdommer i sammenlikning med folk som ikke drakk vin. Disse funnene utfordrer den konvensjonelle troen på at alkohol skader leveren.

12) Beskytter mot prostatakreft

En studie fra 2007 hevdet at menn som drikker moderate mengder rødvin var mindre utsatt for prostatakreft enn menn som ikke gjorde det. Utgangspunktet var en amerikansk undersøkelse som viste at alkohol ikke hadde noen innflytelse på risiko for prostatakreft. De gikk et skritt lenger og splittet det opp på forskjellige typer alkoholiske drikker. Rødvin skilte seg da positivt ut.

13) Kan hindre diabetes type 2

Det er nok en gang resveratrol som står for effekten ved å forbedre insulin-sensitiviteten. Motstand mot insulin er den viktigste kritiske faktoren ved risikoen for å utvikle diabetes type 2.

I tillegg er det i enkelte studier påvist at rødvin kan motvirke hull i tennene, resveratrol kan brukes i behandlingen av kviser og til å motarbeide stress. Reservatrol kan stimulere dannelsen av anti -stress-proteinet PARP-1, som aktiverer gener som kan reparere DNA og gi et lenger liv.

På den annen side kan et for stort inntak av alkohol føre til:

• depresjon
• mentale helseproblemer
• kardiomyopati (sykdom i hjertemuskelen)
• arytmi (hjerterytmesykdom)
• slag
• høyt blodtrykk
• fett i leveren
• alkoholisk hepatitt
• cirrhosis (leversykdom)
• flere krefttyper
• pankreatitt (betennelse i bukspyttkjertelen)

i tillegg til flere kroniske sykdommer.

Naturligvis er det ikke enkelt å studere alkoholens effekter på menneskekroppen, spesielt over tid. Det er heller ikke vanskelig å se for seg at overdreven bruk av alkohol ikke er bra for kroppen.

Mange forskere mener det er viktig å skille mellom type alkoholisk drikk, vanlig moderat drikking i motsetning til fyll, og drikking med eller uten mat – i stedet for utelukkende se på alkoholenheter eller andre standardiserte måletyper som det er vanlig å bruke i studier og offentlige helseråd.

I en stor studie av drikkemønstre som strakk seg over mange år, ble det konkludert med at vindrikkere lever lenger enn de som foretrakk øl eller sprit. De fant også ut at de positive effektene økte når vin ble drukket sammen med mat. Men de som hadde et variert og sunt kosthold hadde mindre helseeffekter ved å drikke alkohol.

De fokuserte også på forskjellene mellom fylledrikking, som er et ikke ukjent fenomen i Norge, og søreuropeeres drikkemønster som går ut på å drikke mer, men spredd ut over lenger tid, og sammen med mat.

Den viktigste innvendingen er at for å få god effekt av vinens bestanddeler, må du drikke mye, og da kommer alle de negative sidene seilende. Så dersom du ikke har andre helseutfordringer eller er utsatt for å få alkoholisme, kan en liten mengde vin være bra for hjertet, og å gi deg et lenger liv. Men de fordelene må alltid veies mot alkoholens mange risikoer og din totale helsehistorie.Save

Save

Save