Om vin

Région del Aconcagua er en en av de fem hovedregionene for vin i Chile. Området er oppkalt etter Sør-Amerikas høyeste fjell, med en topp på 6962 m. Dette fjellet, som er 1000 m høyere enn Kilimanjaro og over 2000 m høyere enn Mont Blanc, ligger faktisk i Mendoza-regionen i Argentina, på grensen mot San Juan. Men hovedelven derfra (som heter Aconcagua) renner vestover, gjennom Chiles midtre del, og ut i Stillehavet (men: det er Chiles nordligste vinområde). Regionen Aconcagua strekker seg fra kysten – et område for Pinot Noir, Sauvignon Blanc og Chardonnay, og østover mot Andesfjellene. Det ligger 65 km nord for Santiago, øst for Valparaiso. Regionen er ca 100 km lang, og omfatter Casablanca-dalen (Valle de Casablanca), Aconcagua-dalen og Leyda-dalen. Så regionen går fra 50 m i vest til 1000 m i øst i høyde over havet. I kartsammenheng ligger området langs breddegraden 32°S, noe som tilsvarer Algeire og Tunisia i Nord-Afrika.

Disse høydeforskjellene skaper et distinkt klimatisk trekk: når det varme, tørre landskapet i regionen varmes opp om ettermiddagen, stiger den varme luften i øst opp og suger inn kjøligere luft fra Stillehavet. Dette reverseres etterhvert som landet kjøles ned om kvelden. Denne daglige brisen modererer de ellers høye temperaturene i Aconcagua-dalen og reduserer risikoen for sykdommer på vinstokkene. Den antarktiske «Humboldtstrømmen» som glir opp langs vestkysten av Chile, hjelper til med å opprettholde denne effekten.

Bak disse dalene, som nesten kan virke udyrkbare og ørkenaktige, reiser fjellene seg skarpt opp mot nesten 7000 meter. Bare brisen fra Stillehavet og smeltevann fra Andesfjellene redder området fra å tørke helt ut. Samtidig skjermes dalen for de ekstremt tørre vindene fra Argentina. Her er det store temperaturvariasjoner mellom dag og natt. Området ligger i et ekstremt klima – det er meget varmt, men det kan også bli kaldt, til og med frost. Og vann er et spesielt stort problem – det faller gjennomsnittlig 200 mm. regn pr. år, så kunstig vanning av vinmarkene er helt nødvendig.

Jordsmonnet er steinete (mest granitt) og sandrikt, eller avsetningsjord som er grunn og mineralrik, med kalk og leire. Det viktigste her er kanskje ikke hva det tilfører druene av smakskompleksitet, men hva det hindrer. Aconcagua har alltid vært et phylloxera-fritt område. Lusa trives ikke, og det medfører at dalen er immun for dens plager. Dette har også et interessant aspekt. Mange steder i verden der phylloxera herjet, reddet man seg ved å pode lokale druesorter på amerikanske rotstokker som var resistente for denne lusa. Men så har det vist seg at mange av disse fremmede rotstokkene ikke har kunnet ta opp næringsstoffer fra jorden like godt, og mange mener dette har gått ut over kvaliteten på vinene. Det førte også til at mange vinmakere på slutten av 1800-tallet emigrerte fra Europa til spesielt Argentina og Chile. Disse vinmakerne hadde med seg sine beste druestokker, og bidro dermed til å redde mange druetyper, som f.eks. Carmenère.

Lenge trodde man at dette tørre, varme dalføret var uegnet for druedyrking, og den chilenske vinpioneren Don Maximiano Errázuriz ble gjort narr av da  han plantet sine første vinstokker der. Men kvaliteten på regionens Cabernet Sauvignon, Syrah og Merlot har grundig vist at han hadde rett. Viña Errázuriz ble grunnlagt i 1870 da Don Maximiano Errázuriz skjønte hvilken ideell plass Aconcaguadalen kunne være for vindyrking. Med de fineste klonene fra Frankrike, hardt arbeide og tålmodighet, anla Don Maximiano det som skulle bli en vingård i verdensklasse. Idag eies den av Eduardo Chadwick, en slektning av Don Maximiano som er femte generasjon Errazuriz. Eduardo har modernisert eiendommen, men har klart å opprettholde fokuset på de enkelte vinenes særpregede identitet.

Errazuriz’ vinmarker dominerer området, men har fått følge av mange andre. Michel Laroche begynte å lage vin her, og det gjorde også Baron Philippe de Rothschild. Andre gode produsenter er Concha y Toro, von Siebenthal og Morande. Det har i tillegg vokst fram en ny generasjon chilenske vinmakere som har valgt å forsøke seg i dette ugjestmilde landskapet.

Først og fremst er det et rødvinsområde, kjent for sine solbærpregede Cabernet Sauvignon, i tillegg til Merlot, Syrah og Chiles «nasjonal-drue», Carmenère. Men også hvitvin herfra har begynt å vise gode tendenser, i områdene nærmest kysten. Det er for det meste Sauvignon Blanc som brukes, for det er den sorten som har gitt de beste resultatene. Men vinmakerne her vil ikke gi opp Chardonnay, og fortsetter å eksperimentere med den. I motsetning til Chardonnay fra andre varme strøk har de greid å få til kjølige, sitrusaktige hvitviner med et lavere alkoholnivå enn man kunne forvente.

Vina Errázuriz’s “Seña” (som startet som et foretak med Robert Mondavi) oppnådde 1. plass i en blindsmaking i Berlin i 2004, foran både Château Lafite og Château Margaux. Den lages av en blanding av seks klassiske røde druer: Cabernet Sauvignon, Merlot, Carmenère (som heter Grande Vidure i Bordeaux), Cabernet Franc, Petit Verdot og Malbec, som alle dyrkes biodynamisk.

Et annet interessant prosjekt Errázuriz driver med er vingården Las Pizzaras. Ordet «pizzarra» betyr «skifer» på norsk, og de fikk hjelp av en geolog for å finne den mest skiferholdige jorden i vingården Manzanar, for å kunne velge ut de vinrankene som hadde det beste potensialet. Her arbeider de med Chardonnay og Pinot Noir.

Det er dårlig med viner fra dette området i Norge, men man skal bare ta seg en tur over grensen til Sverige for å finne hele 12 stykker, bl.a. Errázuriz’ Don Maximiano Founder’s Reserve 2013 til Skr 569. Det er også mulig å oppdrive en 2010 av denne til Skr. 499, og de beskrevne Las Pizarras-vinene Chardonnay (Skr 549) og Pinot Noir (Skr. 799).

Enda mer spennende er ikonvinen Seña, som jeg skrev om ovenfor. I 2008-årgang koster den Skr 649, og en 2010 koster Skr. 599. Altså ikke akkurat billigviner, men så er de da også viner av svært høy kvalitet, og ikke det vi har blitt vant til å tenke om chilensk vin.