Om vin

Liguria

Et lite område i Nordvest-Italia som dekker den nordlige delen av Genovabukta, sør for Piemonte, og vest for Toscana. Landskapet er fjellfylt og kupert, med maleriske landsbyer som klynger seg til uveisomme, bratte  skråninger. Mange steder går vingårdene rett ut i havet. Vindyrkingen er derfor meget fragmentert, med mange små vinmarker spredt ut over store områder.

Det er til sammen 6000 ha vinmarker her, hvorav 504 er DOC-klassifisert.  75% av produksjonen er hvitvin, og det er de fruktige hvitvinene man har en lang tradisjon på å lage. Druetypene som benyttes er stort sett italienske varianter, og Vermentino er den viktigste. Vinene er ofte enkle, og de konsumeres lokalt. Mange kjøper druer fra Toscana, Piemonte og Søritalia, og lager sine egne, enkle bordviner av dem.

Det er 7 DOC-områder: Colli di Luni, Cinqueterre, Colline di Levanto, Golfo del Tigullio, Riviera Ligure di Ponente og Rossese di Dolceacqua, på grensen til Frankrike, og Val Polcevara. Men det er ingen DOCG her. Derimot er det 1 IGT – Colline Savonesi.

Områder

Cinqueterre

Bratte vinmarker i Cinqueterre

Området består av fem landsbyer på kysten i Liguria mellom Genova og La Spezia: Monterosso, Vernazza, Corniglia, Manarola og Riomaggiore. Her vokser vinstokkene i sterkt sandholdig jord i noen av de bratteste vinmarkene i verden, naturlig nok i terrasser. Av landsbyene er Riomaggiore den viktigste. Det er hvitvin (DOC) som produseres. Druene som brukes er Bosco, Albarola og Vermentino. De to første er gamle, og av ukjent opprinnelse, mens Vermentino er ganske nylig blitt innført. Vinene er tørre og friske, ganske rike på alkohol, fargen er gyllen, ofte med grønnskjær, av og til litt søtlige, med en meget spesiell bouquet. En interessant vin, som neppe alle vil like. Noen av dem er tørre og lett bitre. Passer godt til fisk og skalldyr, og bør drikkes unge. Tidligere mye besunget, men i dag ikke særlig etterspurt, annet enn av turister som kommer til området.
En temmelig sjelden passito-utgave er den søte Schiacchetrà. Den beste produsenten av denne heter Walter de Batté, men han lager bare 250 liter pr. år. Den hører med blant Italias beste passito-viner. Den har et eget DOC – Cinque Terre Sciacchetrà.
Det lokale kooperativet står for det meste av produksjonen av den ordinære vinen og deres beste vin er  Cinque Terre Costa da’ Posa di Volastra.

Kyststripe ved La Spezia

Colli di Luni
Ny DOC for hvitvin av Vermentino sørøst i Liguria, og det strekker seg såvidt inn i Toscana, og er dermed også Toscana’s nordligste appellasjon. Området heter Val di Magra, og det var et kjent område i antikken. Det er Vermentino som brukes her. Man får friske og elegante viner med aromaer av blomster, fersken og eple, ofte med litt bitterhet i ettersmaken. Beste produsent er Ottaviano Lambruschi. DOC-appellasjonen tar vare på de gamle vinmakings-tradisjonene, men åpner for nødvendige moderniseringer. Den inkluderer to hvitviner, og en rød.

Colline di Levanto
DOC for rødvin sørøst i Liguria, ikke langt fra Toscana’s vestre grense i Nordvest-Italia, i provinsen La Spezia. Man skulle ikke tro det var mulig å dyrke druer her i nok omfang til å lage vin av dem – men det er det, i bratte bakker med utsikt til Genoa. Det er en naturlig fortsettelse av Cinqueterre, som den ligner på i jordsmonn og klima, vinmarksplassering, og drue (Vermentino). Vinen blir klar strågul, med antydning av grønt. Den har en intens duft, er saftig og syrlig, med en fin ettersmak, preget av svak bitterhet.
Det lages også en rødvin av Sangiovese og Ciliegiolo.

Colline Savonesi
IGT område.

Vernazza

Golfo del Tigullio
DOC-område som strekker seg over et stort område mellom Genova og La Spezia. Det inkluderer flere dalfører, som Val Graveglia og Val Petronio, der vinmakingen har sine røtter tilbake til oldtiden. Mange av de mest spektakulære stedene i Liguria hører til dette området: Portofino, Camogli, Rapallo og Santa Margherita Ligure. Tradisjonelt har all vinproduksjon vært rettet mot lokalt konsum, og det har bare blitt brukt lokale druesorter. Dette vises da også i DOC-reguleringene fra 1997, som bare tillater bruk av Liguriske druer, som Vermentino, Bianchetta Genovese, Moscato Bianco for hvite viner, og Dolcetto og Ciliegiolo for de røde. I reguleringene legges det også vekt på produksjon av tradisjonelle viner, som Passito, som stod i fare for å forsvinne.

Ormeasco di Pornassio
I 2003 ble Ormeasco di Pornassio utskilt som egen DOC fra Riviera Ligure di Ponente. Hoveddruen er Ormeasco, som er blitt dyrket i området siden 1300-tallet. På den tiden het den Dolcetto, og den er nok en slektning av denne, men med en mer intens aroma, klarere farge, og fullere kropp, men har det samme hintet av bitterhet. Det blir nesten som en fjellvin å regne, for vinmarkene ligger på ca. 800 meter over havet. Vinproduksjonen er naturlig nok meget begrenset, og alle vinmakerne er små ”håndverkere”. Geografien i området tillater ingen former for stordrift, fordi det finnes ingen flate partier. Dessuten sliter vinbøndene med mulighetene for tidlig høst-frost.

Riviera Ligure di Ponente
Å produsere vin under disse geografiske forholdene, er litt av et mesterstykke. Produksjonen er liten, og slitet stort. Vinbøndene er mer håndverkere enn ønologer. Likevel produseres det flere berømte viner her, som Pigato, Vermentino og Ormeasco. Disse vinene, sammen med Rossese di Albenga, har blitt samlet under dette DOC. Det har tre geografiske underområder – Albenga, Finale og Riviera dei Fiori. Ormeasco produseres bare i Riviera dei Fiori.

Val Polcevera
DOC-område fra 1999 på nordsiden av Genova, altså rett sørvest for Piemonte. Opprinnelig ble vinmakingen konsentrert omkring landsbyen Coronata, som tårner seg over havet helt sør i Genova. Men i dag er nesten alle områdene som var dekket med vinstokker, dekket med fabrikker og asfalt. Vinmakerne måtte derfor flytte nordover, og valget falt på Val Polcevera. Der lager de vin på akkurat samme måte som før i Coronata. Resultatet blir en vin som har en blek gul farge og en tørr, frisk smak som noen sier kan minne om Rhinsk-viner.
Vinene herfra inkluderer Bianco, Spumante og Passito, hvor andelen Vermentino og/eller Bianchetta Genovese og/eller Albarola skal være minst 60%. Pigato og/eller Rollo og/eller Bosco skal være høyst 40%. I typene Rosso og Rosato brukes Dolcetto og/eller Sangiovese og/eller Ciliegiolo (minst 60%), og Barbera (opp til 40%).

Druene

Albarola
Hvitvinsdrue som stammer fra Liguria og som brukes både til nøytrale viner og som spisedrue. Den dyrkes på 4000 ha. Også kjent under navnene Bianchetta og Calcatella. Opptrer oftest i blanding med andre. Brukes i DOC-vinene Cinque Terre, Colline di Levanto og Val Polcèvera i Liguria, og Candia dei Colli Apuani i Toscana.

Barbarossa
En ikke helt heldig rød drue fra Liguria som gir en roséfarget eller lyserød enkel vin – Barbarossa Ligure – som oftest blir lett og tørr. Den finnes også i et lite antall i Provence og i Toscana.

Bianchetta Genovese
En liten, hvit drue, som antakelig stammer fra Grekenland. Den var på vei mot utryddelse, men ble heldigvis reddet. To DOC-områder tillater bruk av den – Val Polcevera, rundt Genova, og Golfo del Tigullio, øst for Genova – rundt Portofino/Chiavari.

Bosco
Hvitvinsdrue som stort sett bare finnes i Liguria regionen. Har det synonyme navnet Madea. Brukes til å lage den mildt aromatiske, tørre blandingen kjent som «Cinqueterre», som inkluderer Albarola og Vermentino. Noen betrakter de nåværende versjonene av vinene å ikke være helt tilfredsstillende i forhold til idealet.

Dolcetto
“Den lille søte” – rødvinsdrue av god kvalitet, kjent fra Piemonte. Den har vært i området siden 1000-tallet. Dyrkes særlig i de høyereliggende skråningene i provinsene Alessandria og Cueno, på steder der Nebbiolo aldri kunne bli moden, men også Ovada, Albi, Dogliani, Asti og Diano. Vinstokkene er følsomme for soppangrep. Druen er tidlig moden og produktiv og gir vin med bløt, lett og elegant stil, mild syre og framtredende frukt, som er kortlivet og hurtig drikkemoden. Ikke søt, på tross av navnet, men med meget lavt tannin-innhold. På sitt beste er det en livlig, purpurrød vin full av plommepreget fruktighet og mye krydder. Ofte kalt  Italias svar på Frankrikes Beaujolais . I Piemonte blir imidlertid vinene ganske fyldige og solide, som også kan ha godt av inntil fem års lagring. Finnes også i mindre kvanta i Argentina og Australia.

Pigato
Hvit drue som dyrkes på ca. 200 ha. i Val d’Arroscia ved Ranzo og i Albenga ved foten av Alpi Marittime. Det er en gammel drue som stammer fra Hellas i antikkens dager (Tessaglia-regionen). Pigato’s opprinnelse er egentlig usikker. Navnet skyldes de typiske rustbrune flekkene på drueskallet som på den lokale dialekten heter pigau eller pigou. Vinen produseres tørr og har spor av mandler i smaken. På de soloppvarmede terrassene får Pigato sin typiske bouquet med nyanser av ville krydderurter og markblomster. Det lave utbyttet og de gunstige klimatiske betingelsene sørger for godt strukturerte viner. Som søt passito gir den fra seg en rik honning og aprikosduft.

Rolle
Hvit drue som for det meste er knyttet til Provence, Frankrike, men det er antakelig snakk om den franske utgaven av Italia’s Vermentino. Man antar at den stammer fran en gammel drue som ble importert av de første fønikiske innvandrerne rundt 500 f.Kr. Den brukes til skarpe hvitviner som for det meste konsumeres i Bellet-området på Cote d ‘Azur.

Rossese
Rød drue fra Liguriakysten, som er grunnlaget for to DOC-viner – Rossese di Albenga, og Rossese di Dolceacqua. Den sist nevnte kommer fra den gamle middelalderbyen Dolceacqua helt vest i Liguria, mot grensen til Frankrike.

Vermentino
Mye brukt drue i Liguria med fin og spesiell aromatisk karakter og god syre. Opprinnelig er den spansk. Trives i varmt vær og i fruktbar jord. Druen blir stor og saftig. Vinen blir tørr og frisk, nesten prikkende,  og passer til forretter, ”frutti di mare” og fisk. Den som lages omkring Pietra Ligure er fremragende. Også kjent i Provence, Languedoc, og på Korsika, da som Rolle.
Det finnes også en lysegul hvitvin som lages av denne druen på Sardinia.

Vinstiler

Barbarossa Ligure er en roséfarget, lett og tørr vin. Legenden blant dem, Cinque Terre – en hvit vin som lages i de fem små fiskerlandsbyene som utgjør Cinqueterre, i de oppbygde terrassene mellom kystklippene nord for La Spezia – er en halmgul, tørr hvitvin med grønt skjær, lett bitter med en typisk aroma. Den bør som oftest drikkes ung, selv om gode årganger godt kan bli noen år. Fra dette området kommer også Sciacchetrà, en tung dessertvin, og den lysegule, tørre og friske, men temmelig sterke hvitvinen Pigato, som er presset av druen med samme navn. Vermentino, som også er oppkalt etter druesorten, er en lysegul, tørr og frisk hvitvin som også selges under navnet Coronata.

Ormeasco – En vin og en drue fra Liguria, Italia. Vinen produseres kun i Riviera dei Fiori, og lages av druen av samme navn, som ble importert fra Piemonte under okkupasjonen av Ormea på begynnelsen av 1300-tallet. På den tiden het druen Dolcetto. Denne vinen blir helt forskjellig fra Dolcetto fra Piemonte, men har det samme elementet av bitterhet.

Pigato – En lysegul, temmelig sterk, tørr og frisk hvitvin fra Liguria-kysten i Italia, presset av druen med samme navn. Den dyrkes på ca. 200 ha. i Val d’Arroscia ved Ranzo og i Albenga ved foten av Alpi Marittime. Det er en gammel, hvit drue som stammer fra Hellas i antikkens dager. Pigato’s opprinnelse er usikker. Navnet skyldes de typiske merkene på drueskallet. Vinen produseres tørr og har spor av mandler i smaken. På de soloppvarmede terrassene får Pigato sin typiske bouquet med nyanser av ville krydderurter og markblomster. Det lave utbyttet og de gunstige klimatiske betingelsene sørger for godt strukturerte viner. Som søt passito gir den fra seg en rik honning og aprikosduft.

Rossese Dolceacqua
Dette sies å ha vært Napoleons yndlingsvin, en fyldig, men ikke tung rødvin (DOC) fra området omkring den gamle middelalderbyen Dolceaqua, den eldste bebyggelsen i Val di Nervia. Området ligger helt vest i Liguria, på grensen til Frankrike. Rødvinen lages av druen Rossese, og er ganske lys og aromatisk. Den har duft av jordbær og roser, mye karakter, og en svakt pepperaktig ettersmak. Dersom utbyttet holdes nede kan det lages kraftige, robuste viner som kan tåle litt lagring. Passer til lyst og mørkt kjøtt, fjærkre, og kan gjerne lagres noen år. Sies å ha vært Napoleons yndlingsvin. Den lages fortsatt på tradisjonelt vis, og i små kvanta.
Beste produsenter er bl.a. Enzo Guglielmi og Giovanni Maccario

Rossese di Albenga

En god rødvin (DOC) fra Liguriakysten som ikke må forveksles med Rossese di Dolceaqua fra samme område. Det dreier seg om en vin med fast karakter, smaksrikdom og elegant duft, som passer til de fleste matretter.

Rossese di Dolceacqua – En fyldig, men ikke tung rødvin (DOC) fra området omkring den gamle middelalderbyen Dolceaqua på Liguria-kysten i Italia, den eldste bebyggelsen i Val di Nervia. Området ligger helt vest i Liguria, på grensen til Frankrike. Rødvinen lages av druen Rossese, og er ganske lys og aromatisk. Den har duft av jordbær og roser, mye karakter, og en svakt pepperaktig ettersmak. Dersom utbyttet holdes nede kan det lages kraftige, robuste viner som kan tåle litt lagring. Passer til lyst og mørkt kjøtt, fjærkre, og kan gjerne lagres noen år. Sies å ha vært Napoleons yndlingsvin. Den lages fortsatt på tradisjonelt vis, og i små kvanta.
Beste produsenter er bl.a. Enzo Guglielmi og Giovanni Maccario.

Sciacchetrà – Gammel og legendarisk, tung dessertvin i passito-stil, som er ganske sjelden. Den er ravfarget, søt og ganske uttrykksfull, og duften går i retning av aprikos, ananas og akasia-honning. Det brukes kun de beste druene (f.eks. Bosco, Vermentino og Albarolo), som i tillegg tørkes. Alkoholnivået blir som regel 14-15%, og restsukkernivået ca. 120 g/l.