Om vin

For noen år siden ble det fastslått (mest i utlandet) at del vinprodusenter jukser med alkoholstyrken, og bevisst setter en lavere alkoholprosent på etiketten enn det flasken virkelig inneholder når det gjelder rødvin, og høyere når det gjelder hvitvin.

En kanadisk forskergruppe tok seg bryet med å undersøke 129.000 flasker vin fra hele verden som var blitt produsert over en 16-års periode. Undersøkelsen viste at mange produsenter systematisk (og antakelig bevisst) ”omskrev» alkoholprosenten.

Man fant at hele 57% av de testede rødvinene var sterkere enn det etikettene oppga. Den gjennomsnittlige alkoholprosenten i flaskene var på 13.6%, mens gjennomsnittet i følge etikettene skulle vært 13.1%, skrev The Guardian den gangen.

En av dem som sto i spissen for undersøkelsen sa at flere vinprodusenter innrømmet at de bevisst satte alkoholprosenten ned i forsøket på å gjøre vinen mer tiltrekkende for de kundene som var opptatte av at alkoholstyrke ikke er synonymt med bedre vin, ofte tvert imot.

Det ble observert systematiske mønstre i feilene: en tendens til å skrive høyere alkoholprosenter på viner med en relativt lav alkoholprosent (oftest søtlige hvitviner) og en tendens til å skrive lavere alkoholprosenter på viner med en relativ høy alkoholprosent (oftest ”tunge” rødviner). Men vinprodusentene holdt seg innenfor gjeldende lov om feilmarginer når de satte prosentene for høye eller for lave.

Analysen av de 129.000 flaskene viste også at alkoholprosenten på verdensplan steg med nesten ett prosentpoeng i disse årene. Fra 1992 til 2006 steg alkoholprosenten fra 12,6% til 13,6%. Noen viner kom til og med opp i 17%. Da var de ikke langt unna hetvin.

Amerikanske viner hadde ofte et alkoholinnhold som var ett prosentpoeng høyere enn de europeiske vinene og et halvt prosentpoeng høyere enn de australske.

Jancis Robinson, en av Storbritannias ledende vineksperter, mente det ga god mening for produsentene å skrive en lavere alkoholprosent på rødvinsflasken enn det den faktisk inneholder. Hun tror vinprodusentene er klar over at mange mennesker kikker på alkoholprosenten på etiketten når de skal velge vin. Da hun startet å skrive om vin for 35 år siden, var det sjelden viner nådde mer enn 14% alkohol, men i dag er det ikke uvanlig å se alkoholnivåer på mer enn 16%, til og med på etikettene.

Økningen i gjennomsnittlig alkoholnivå har vært mye større enn man kunne forvente (f.eks. som et resultat av klimaendringer) og ut fra det blir det konkludert med at økningen sannsynligvis er menneskeskapt – altså med vitende og vilje. Visse konsumentgruppers preferanser og enkelte eksperters rangeringer har antakelig vært en medvirkende årsak. Med andre ord oppfattet mange vinprodusenter at disse gruppene (som blir sett på som viktige) ønsket seg viner som hadde en mer moden smak, og spesielt bløtere tanniner og mindre syre (syrenivået faller etterhvert som druene modnes), og de valgte derfor å høste druene senere enn de gjorde før. Mange sier selv at de har oppfattet et press fra kritikerhold for å få mer intense smaker, mer full-kroppede viner og mer alkohol, og det innebærer mer modne druer.  Dermed også mer sukker. Og når kravet også er at vinene skal være ”tørre” (dvs uten sødme), må vinene gjæres helt ut, og får ikke overraskende et økt alkoholinnhold.

Den pågående forsterkningen i vinenes ”trøkk» er stort sett et resultat av et ønske om at vinene skal ha dypere farge og færre “grønne” kvaliteter, og mer intense dufter og modne, fruktige smaker. Etterhvert som viner fra den Nye Verden har fått en stigende tilhengerskare, har europeiske vinmakere som stort sett har laget viner i en mindre moden stil, begynt å følge den samme trenden. Dermed har også disse vinene fått mer alkohol.

 Mer alkohol kan ha en mindre heldig side, det kan nemlig gå ut over en vins karakteristiske duft, og fremheve de tunge og fruktige duftene. Da blir det lett til at de fleste av de flyktige komponentene i vin—de som gir de mange fruktige, urteaktige eller jordliknende aromaene—blir vanskeligere å skille ut i høy-alkohol-vinene.

Sterkere viner gir også i mange land høyere avgifter, et godt argument for å oppgi lavere alkoholprosent. Og selvsagt har vi alkoholens vel-dokumenterte effekter på midje, helse og velferd. Etter hvert som disse langsomt stigende alkoholkonsentrasjonene dukker opp, får vi også i pressen utsagn som ‘Drikker vi for mye alkohol?’.

Viner som har 15% alkohol og mer er jo ikke akkurat det du kan drikke mye av i selskap med gode venner, dessuten er det heller ikke de som passer til de mer delikate matstilene der fokus skal være på særegne smaker.

Noen mennesker vil gjerne ha sterkere viner, mens andre er opptatt av effekten av så mye alkohol på disse vinenes kvalitet, for ikke å snakke om vindrikkerens helse og velferd, at de ønsker seg et alternativ som gir de smakene som assossieres med høy-alkohol viner uten de medfølgende effektene på alkoholnivået i blodet. Derfor er de kanskje interessert i å høre at forskere fra Australia og Spania har klart å isolere en type villgjær som i deres forsøk senket alkoholinnholdet i Shiraz-viner med hele 1,6 prosentpoeng i forhold til vanlig gjær. Som en bonus sier de at viner laget på denne måten kan gi ny og interessant smakskompleksitet til vinene.