Om vin

Allerede i den førdynastiske perioden (før 3000 f.Kr.), altså for mer enn 5000 år siden ble det laget vin i Egypt. Man har funnet «korker» og vinkrukker i graver fra denne tidlige fasen. Antallet krukker og korker (som oftest var laget av leire) ble funnet i stigende antall i de første dynastienes graver, både i kongegraver, og i gravene til viktige offentlige personer.

I gravene fra det 1. dynasti i Abydos [sør i Egypt] fortelles det om mange vinmarker fra de tidligste tider, og fra kong Djosers tid (han med trappepyramiden, den første pyramiden som ble bygget), finnes det en liste over viktige vingårder. Det fantes flere typer vingårder. De første typen var del av en formell hage for skjønnhet og bruk. Den andre var i jordbruks-sammenheng og var en del av en nyttehage sammen med frukttrær og grønnsaker. Den tredje var en spesialisert vingård slik vi kjenner dem i dag. De beste vinmarkene lå i Deltaet [i nord], fulgt av Fayyum, Memphis, og deretter det sørlige Egypt og oasene.

Innhøstingens gudinne Renenutet

Det er tydelig at disse menneskene satte pris på vin, og mat for den saks skyld, for vin ble konsumert ved festivaler og store offentlige begivenheter som var åpne for alle. Det var spesielt festen til ære for Renenutet, gudinnen for innhøsting, og Hathor, den spesielle gudinnen som ofte assossieres med glede, kjærlighet, parfyme, dans, musikk og alkohol, og drukkenskap. Hun ble oftest fremstilt i skikkelsen til en ku, eller en kvinne med kuhode. Opprinnelig var hun gudinne for melkeveien, men ble etterhvert knyttet opp mot alle stjernene, spesielt Sirius, og dyrkingen av henne holdt seg i flere tusen år. Renenutet ble fremstilt som en kobraslange, eller en kvinne med kobrahode. Hennes ektemann var Sobek, guden for elven Nilen, ofte fremstilt som en krokodille, eller en mann med krokodillehode.

Osiris forbindes også med vinmaking og hadde en festival til sin ære (Ouag).

Vin ble assossiert med gudene, og man mente drikken hadde guddommelige kvaliteter. Mange egyptere mente det var blodet til de som en gang hadde kjempet i gudenes kamper ved tidenes morgen. Dette er noe som gjerne relateres til den gamle egyptiske myten om «menneskehetens ødeleggelse», der gudinnen Hathor av sin far, solguden Re, ble sendt for å knuse en gruppe oppviglere. Men hun ble så beruset av smaken på blod at hun ikke klarte å stoppe, og truet dermed å utslette alle menneskene. Teksten til denne fortellingen er funnet på veggene i gravkomplekset til kong Seti I ved Theben. For å stanse Hathor laget Re 7000 krukker med vin som ble tømt ut over markene like ved der Hathor var, og hun begynte å drikke det siden hun trodde det var blod. Snart etter mistet hun all interesse for menneskeblod, og menneskeheten ble reddet.

I motsetning til øl, som var «folkets drikk», ble vin laget for de kongelige og eliten. Vinmarker ble kun eid av høytstående og rike nobiliteter, og det medførte stor prestisje å eie sin egen vingård. Men selve vinmakingen ble først og fremst utført i spesielle «vinhus» ved kongenes gårder. Vin ble også gitt som gaver til soldater etter vel gjennomførte krigshandlinger. Også arbeidere ved Deir el Median (på Nilens vestbredd ved Theben) fikk etter all sannsynlighet vin som bonus fordi man på søppeldyngene fra den tiden har funnet mange vinmerker.

Det meste av det vi vet om vinmaking i Egypt på den tiden kommer fra inskripsjoner på krukkene, veggtekster i gravene, og enkelte illustrerende avbildninger, samt analyser av innholdet som hadde vært i krukkene. Gjennom dette materialet har man kunnet rekonstruere gangen i de gamle egypternes vinproduksjon. Hvis man skal tro fargene på avbildningene hadde de druer som var hvite, rosa, grønne, røde og mørkeblå. Men de brukte ikke bare druer, de lagde også vin av fikner, dadler, palmetrær og granatepler. Hvordan det ble gjordt vet man ikke, men det ble stort sett alltid tilsatt sukker.

Vinmaking krevde mye arbeidskraft, og det er kanskje derfor den var forbeholdt de rikeste. Mye av arbeidet bestod i å bidra med riktig vannmengde hele tiden. Men det er også tydelig at vinstokkene ble bundet opp i en slags pergolaform, og mye energi ble brukt på å holde fugler, skadedyr og insekter unna. Innhøstingen skjedde sent på sommeren, når druene var blitt modne. Drueklasene ble høstet for hånd, kniv ble ikke benyttet, og plassert i store kurvbeholdere. Deretter ble druene fottråkket i store kar (for det meste av granitt). Ved fottråkking unngikk man at vinen ble preget av de knuste steinenes bitterhet. På noen avbildninger vises det at mens mennene tråkket druene, var det kvinner som spilte og sang, ofte sanger dedikert til gudinnen Renenutet. Ved å ha en liten helling på karet, kunne druesaften renne ut gjennom en liten sprekk ned i mindre kar der gjæringen kunne finne sted. Deretter brukte man en ekstra pressing ved hjelp av linduk spent på en ramme presset mot treblokker der resten av saften ble presset ut og samtidig skilt fra skall og kjerner.

Gjæringen skjedde i åpne kar, og deretter ble vinen silt gjennom en finvevd linduk og helt opp i krukker for oppbevaring. Så puttet man strå ned i åpningen og smurte leire over. Små hull ble stukket nær toppen for å la karbondioksyd fra den sekundære gjæringen unnslippe. Når all gjæring var over ble de siste små hullene tettet igjen. Deretter ble det satt et stempel på leirforseglingen som fortalte hva slags vin det var, hvem som hadde lagd den, og vinens kvalitet. Så ble krukkene plassert i spesielle hyller. Der ser ut til at man i det gamle Egypt hadde noe som tilsvarte de franske ‘Appellation Controlee’ lovene. Man hadde nemlig en «Kongelig vinforsegler» som overvåket at det ble gjort på en riktig måte, og mye av den informasjonen du finner på dagens etiketter, fantes på krukkene i det gamle Egypt. Et eksempel på en slik gammel «etikett» er vinen fra Horusstjernen på Himmelhvelvingen (en vingård startet ca. 2600 f.Kr. og som holdt det gående helt til 300 e.Kr.), nordre Xois distrikt, Rød Chassut (en vintype som skulle lagres i 100 år!), vinmaker Sekem-Ka, særdeles fin vin. Å oppbevare vin i årevis for at den skulle modnes var slett ikke uvanlig. I et siderom i Tutankhamons grav ble det funnet 36 vinkrukker, og hver av dem anga at vinen skulle lagres i minst 21 år.

Egypterne opparbeidet et særdeles godt rennomé over hele det indre Middelhavet som produsenter av fine viner, noe ikke minst grekerne har bevitnet. I det 1. århundret f.Kr. skrev Diodorus Sikulus at egypterne laget et meget godt øl, bare overgått av deres vin. Og det at mange grekere og romere foretrakk egyptisk vin forteller sitt.

Navnet til det mange mener var den første kongen i Egypt, Narmer, som levde ca. 3000 f.Kr., ble nylig oppdaget inngravert på en vinkrukke som var blitt importert fra Egypt til Nahal Tillah regionen i det sørlige Israel, noen som viser at det kan ha forekommet viktig kulturell byttehandel utenfor Egypt allerede på den tiden.