Hjem > Generelt > Vin og helse

Vin og helse

4. Alkohol og hjernen
Menneskers evne til å huske og tenke logisk forringes med alderen – og det går hurtigere når man har rundet 60 år. En undersøkelse der man fulgte 1488 personer gjennem tolv år, viste at de som drikker et par glass vin om dagen, klarer seg bedre i mentale tester enn de som slett ikke drikker alkohol.
Ifølge World Health Organization (WHO) lider 37 millioner mennesker verden over av demens, og de fleste av dem har Alzheimers. Sykdommen rammer fortrinnsvis eldre mennesker.

På en årlig konferanse i den Internasjonale Alzheimerforeningen offentlig-gjorde et team av forskere fra Wake Forest University i North Carolina en interessant undersøkelse. De hadde over en periode på seks år kartlagt drikkevanene hos 3069 forsøkspersoner, som alle var 75 år eller over. Det viste seg at de som drakk ett til to glass vin hver dag, hadde hele 37% mindre risiko for å få Alzheimers.
Overdrevet forbruk – også når det gjaldt vin – hadde den stikk motsatte virkningen, i form av en økt risiko for å pådra seg den fryktede sykdommen.

Et stort og langvarig forbruk av sprit forårsaker som regel skader på hjernen, og det går især ut over den delen som kalles hippocampus, og som står for evnen til å huske og å finne veien.
Nylige forsøk med rotter, utført av forskere ved universitetet i Porto i Portugal, viser at et like stort forbruk av rødvin (som av sprit) ikke skader hippocampus. I forsøket inngikk i alt 36 rotter som ble delt i tre lag. Det første laget fikk kun vann, lag nummer to fikk sprit i vannet, mens det tredje laget fikk rødvin. Vinen var av portugisisk opprinnelse og ifølge fagbladet Neuroscience spesielt fremstilt med et alkoholinnhold på 20%, så den i styrke svarte til den blandingen av vann og sprit som rottelag nummer to fikk servert.
Etter noen uker testet forskerne rottenes evne til å finne vei gjennom en labyrint, som de kjente ut og inn. Her viste det seg at rødvins-rottene klarte seg like godt som de rottene som utelukkende hadde fått vann. Sprit-rottene derimot, brukte dobbelt så lang tid på å finne veien ut av labyrinten.
Ytterligere undersøkelser viste også, at mens sprit-rottenes hippocampus hadde tatt skade, var rødvins-rottenes hjerner helt intakte.
De portugisiske forskerne konkluderte med at det er det store innholdet av antioksidanter i rødvin som legger et beskyttende lag omkring hjernecellene.

Nå har en gruppe norske forskere funnet frem til at et moderat vinforbruk gavner evnen til å tenke og kanskje også beskytter mot demens.
Forskerne kartla drikkevanene hos 5033 forsøkspersoner med en gjennemsnitsalder på 58 år. De testet så, via en rekke opgaver, personenes kognitive funksjoner – de mentale prosessene i hjernen som gjør at vi kan tenke og oppfatte – og på samme måte ble deres evne til å resonnere bedømt.
Resultaterne viste at de menn og kvinner som hadde et moderat vinforbruk, skårte flest poeng i opgavene, mens de som kun sjelden drakk vin, klarte seg dårligere. De færreste poengene fikk avholdsfolkene.
Ifølge undersøkelsen, som er offentliggjort i tidsskriftet Acta Neurologica Scandinavica, er det kun vin som har denne effekten på evnen til å tenke – i hvert fall når det gjaldt kvinnene. For mennenes vedkommende hadde også øl en gunstig virkning.
Det har gjennom årene blitt utført mange forsøk som tyder på at rødvin har en positiv effekt når det gjelder demens og Alzheimers. Man har blant annet på Institut for Præventiv Medicin på Kommunehospitalet i København funnet ut at folk som drikker vin hver uke eller måned har halvparten så stor risiko for å utvikle demens som avholdsfolk.
I rødvin finnes det nemlig en aminosyre som hemmer utviklingen av Alzheimer. Den stopper det enzymet som langsomt, men sikkert, ødelegger hjernens evne til å huske og lære nye ting.

Det er også påvist at kvinner over 40 som drikker et par glass vin om dagen, forbedrer sin hjernefunksjon. Nylig ble resultatene fra en svensk undersøkelse fra universitetet i Gøteborg offentliggjort. Her har man siden 1968 fulgt 1458 kvinner og deres drikkevaner. Det viste seg at det blant de kvinner som jevnlig drakk vin, var det betydelig færre som utviklet demens enn blant dem som aldri rørte alkohol. En liknende positiv virkning gjorde seg ikke gjeldende hos de forsøkspersonene som jevnlig drakk øl eller sprit.
De svenske forskerne konkluderte med at det er vinens antioksidanter, spesielt flavonoidene i rødvin som har den gunstige virkningen mot demens. Flavonoidene reduserer de skadene som forårsakes av de frie radikalene, som frigis når kroppen omdanner oksygen til energi.
Forskere ved den amerikanske Mount Sinai School of Medicine har konstatert, at rødvin på druen Cabernet Sauvignon nedsetter risikoen for Alzheimer’s sykdom. Deres rapport med tittelen «Moderate Consumption of Cabernet Sauvignon Attenuates *-amyloid Neuropathology in a Mouse Model of Alzheimer’s Disease» ble offentliggjort i The FASEB Journal.
Forskningen gjennomføres med forsøk på mus, men den betegnes som et viktig skritt frem i kampen mot den ødeleggende sykdommen hos mennesker.

En god blanding av koffein og alkohol later til å kunne forminske den hjerneskaden som ofte følger med en hjerneblødning. En enkel dose av denne blandingen består av alkohol tilsvarende en enkelt enhet, og like mye koffein som det er i to kopper kaffe. Altså litt à la en irish coffee uten sukker og fløteskum. Forsøk med rotter som hadde fått hjerneblødning, viste en minskning av skadene på hjernen på opp til 80% hos de som fikk denne blandingen.

Forskere ved Johns Hopkins University School of Medicine i Baltimore har funnet frem til at stoffet resveratrol kan redusere skadene som en blodpropp i hjernen forårsaker på hjernevevet.
I et forsøk ga forskerne noen friske mus resveratrol, og det viste seg at disse musene fikk færre hjerneskader som følge av en blodpropp enn mus som ikke hadde fått stoffet. Noe tyder på at resveratrolen øker antallet av et spesielt enzym, som når blodproppen inntrer, beskytter de oksygen-utsultede cellene i hjernen, så de ikke går til grunne. Forskerne mener at det kanskje bare skal ganske små mengder resveratrol til, før den beskyttende prosessen setter inn.

 

  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. Ingen tilbakesporinger så langt.