Om vin

Domaine Marcel Deiss og Alsace

I forlengelsen av det jeg tidligere har skrevet om terroir, vinfilosofi og organisk/biodynamisk dyrking, vil jeg i dag se nærmere på en av de beste hvitvinsprodusentene i Alsace i Frankrike (og samtidig den mest kontroversielle), Domaine Marcel Deiss, med dagens eier Jean-Michel Deiss.

Her er Alsace plassert i Frankrike

Deiss-familien kom til Bergheim i Alsace i 1744 og begynte ikke lenge etter etter å dyrke druer på jordene rundt den lille landsbyen.
Eiendommen slik den fremstår i dag ble grunnlagt i 1947 av Marcel Deiss, da han kom tilbake til Bergheim etter å ha deltatt i den 2. Verdenskrig.
Nå har de 26 ha vinmarker spredt på 9 forskjellige områder. Eiendommen og vinmarkene ble fra starten av  drevet etter organisk mønster, men Jean-Michel Deiss konverterte hele driften til biodynamiske prinsipper fra 1998-årgangen.
Marcel drev altså sine vinmarker organisk, og brukte pløying i stedet for ugressmidler, sådde gress mellom

Jean-Michel Deiss

vinstokkene, brukte naturlig kompost, og unngikk gjødsling. Tettheten mellom vinstokkene var høy, opp til 10.000 planter/ha enkelte steder, i troen på at vinstokkene skal måtte kjempe for å kunne yte sitt beste.
Og etter 2003-årgangen fikk man sertifisering på at vinmarksarbeidet fulgte de strenge biodynamiske prinsippene. Innhøstingen skjer, som man kunne forvente, for hånd. Avkastningen blir holdt nede, 25-30 hl/ha for Grand Cru markene (mye lavere enn det tillatte maksimum), og 45-50 hl/ha for AC Alsace markene. Man bruker en meget forsiktig og langsom pressing (15 timer kun ved hjelp av egenvekten), fulgt av en langsom gjæring i store, lukkede foudres av tre. Det tilsettes ikke gjær, alt skjer naturlig, og selve gjæringen kan noen ganger ta opp mot et år (fordi det er så lite nitrogen i druene). Vinene forblir på bunnfallet, med batonnage for å bedre samspillet mellom vinen og de faste stoffene (drueskall og steiner).
Deiss tror fullt og fast på at det er en vinmarks terroir og ikke den beplantede druesorten som har hovedansvaret for det ferdige resultatet. Mange av hans vinmarker er plantet med Riesling, Pinot Gris, Gewurztraminer og flere andre sorter om hverandre. Det er ikke uvanlig i Alsace å plante flere sorter på samme parsell – mange av Grand Cru markene inneholder flere forskjellige druer. Men det som er uvanlig, er å blande dem sammen, og gjære dem samtidig. Blandinger er heller ikke noe nytt i Alsace, det er mange Edelzwicker-blandinger tilgjengelig, og noen av dem er nydelige. Men disse lages vanligvis av druer fra AC-markene, og ikke Grand Cru-markene, og de inneholder ofte Pinot Blanc, Pinot Gris og Gewurztraminer, ikke regionens mest noble drue, Riesling.

Vinmark om vinteren

Deiss skiller seg også fra det tradisjonelle systemet i Alsace, der det er vanlig å liste opp de druene som er brukt for å lage vinen, idet han fra 2000-årgangen av bare nevner vingårdsnavnet på sine Vins de Terroirs. Å ikke sette druetypen på etiketten på Grand Cru-viner var ulovlig inntil Deiss greide å overbevise INAO (Institut National des Appellations d’Origine) nok til å få endret loven i 2005, helt imot ønskene til eierne av mange av de andre prominente vineiendommene i Alsace.
Vinene Deiss lager (25 forskjellige) kommer i tre kategorier: Vins de Fruits, Vins de Terroirs og Vins de Temps.

* Vins de Fruits: Eiendommens laveste kvalitet, laget av en eneste druetype.
* Vins de Temps: Laget for å uttrykke en årgangs karakter, med Vendange tardive og Selection de Grains Nobles betegnelser (litt à la tyske Spätlese).
* Vins de Terroirs: Vinmarksblandinger som Deiss er kjent for, med mange druetyper fra en enkelt vinmark.

Det er ikke det at han tok de organisk kultiverte vinmarkene han arvet fra sin bestefar og konverterte dem til

Utsnitt av en av Deiss' vinmarker

biodynamisk jordbruk rundt 1997/98 som irriterer kollegene. Eiendommene til Marc Kreydenweiss, Zind-Humbrecht, Ostertag og andre topp vinmakere i Alsace drives også biodynamisk. Det som mer enn noe annet har irritert både kolleger og lokale myndigheter har vært at Deiss totalt ser bort fra tradisjonen med endrue-tappinger for de beste vinene. For i Alsace har de fineste vinene alltid blitt tappet med navnene på områdets store druer på etikettene – nemlig Riesling, Gewürztraminer, Pinot Gris, Pinot Blanc og Muscat d’Alsace.

I stedet blir Deiss’ fineste viner ganske enkelt tappet med navnet Marcel Deiss sammen med vingårdsnavnet: som f.eks. Grand Crus Schoenenbourg og Altenberg de Bergheim, og  premier crus som Burg, Rotenberg, Gruenspiel og Engelgarten. Ikke et eneste druenavn nevnes på etiketten. Han gjør det nemlig omvendt: Hans endrueviner er de som står lavest på kvalitetsstigen (Vins de Fruits).

Deiss selv sier at vendepunktet kom i 1993, da en Riesling fra hans Burg-vinmark ble kritisert for ikke å smake som en Riesling skulle. Dette fikk Deiss til ikke bare å fjerne druenavnene fra sine enmarks-viner, men også å plante så mange som syv forskjellige druesorter på sine beste vinmarker (som han også uvanlig nok høster og gjærer sammen, som nevnt). Han ville ikke lenger blindt følge en tradisjon, bare fordi alle de andre gjorde det. Han hevder at en drue i en vinmark er en ingrediens, ikke en hel rett, og sier «det er galt å omforme energiene på en så unik plass til bare f.eks. en ‘Riesling’… ved å bruke mange druesorter i Burg gir jeg terroir’et mange forskjellige ord som kan skape fullstendige setninger.” Han mener også at de klonene som nå finnes i Alsace hver for seg er for enkle til å kunne uttrykke en vingårds spesielle terroir på en skikkelig måte. Hans filosofi går ut på å legge forholdene til rette, ikke trekke fra noe og ikke legge til noe. Vinene får lov til å bli det de blir.

Ingen annen vinmaker i Alsace fokuserer så mye på terroir som Jean-Michel Deiss.
Som eksempel kan det være fristende å bruke 2005 Marcel Deiss Engelgarten (den koster kr 300 på polet, så dette er ikke noe rimelig kjøp akkurat. Men bare for å ha sagt det – den koster det samme i London…). De som bor slik til at de kan komme seg til polet på Storo kan få tak i den der, alle andre må bestille, og belage seg på å vente, for den er utsolgt fra leverandør.

Dette er en 1er Cru som er en blanding dominert av Riesling, Pinot Gris og Auxerrois. I tråd med Deiss’ intensjoner har ikke denne vinen noen tydelig smak av noen av disse druene, men er heller en «“filtering” av vinen gjennom gruslaget som dominerer Engelgarten’s jordsmonn», som Deiss’ sjefsvinmaker, Marie-Hélène Cristofaro (som også er hans kone) sier. En gang ble det sett på som vranglære å snakke om terroir, og overse druene. Nå begynner fler og fler å snakke i de samme banene.

Duften av Engelgarten-vinen er litt honningaktig med et snev av petroleum (aha – Riesling!) og blomster (noen sier jordbær), og man kan fange opp nyanser av ananas og sitrus, sammen med toner av  modne, saftige, lyse steinfrukter (pærer, nektariner, pasjonsfrukt og honningmelon). Litt overraskende er det at sammen med en metallisk, nesten streng inngang, fortsetter det med en fulltonende, litt søtaktig fruktfølelse i munnen (med alle de nevnte elementene) som holdes oppe av en fin syrlighet, før en lang, klar avslutning med en svakt bitter tørrhet i retning av sitronskall. Dens tydelige mineralitet og flerdruekompleksitet gjør at den matcher matretter få andre viner i verden greier, ikke bare Asiatiske sursøte retter, men også kraftig krydret mat og salt.

Det er en utmerket vin som det er fint å kjenne bakgrunnen til.