Om vin

Regionene i Argentina

Regionene
Det er 10 vinregioner i Argentina, og disse er nesten utelukkende konsentrert i den vestlige delen av landet, mot Chile (og dermed Andesfjellene). De viktigste er Salta, Catamarca, La Rioja, San Juan, Mendoza, Lujan de Cuyo og  La Pampa.  Disse kan deles opp i tre store områder:

Nordvest-området omfatter Salta, Catamarca og La Rioja. Vingårdene her står for 4% av landets totale produksjon. Klimaet karakteriseres av store variasjoner i temperatur, lange sommere og lite regn. Dyp, sandrik jord gir gode vekstforhold for vinstokkene, og det er hvitvinsdruen Torrontés som er mest beplantet.

Sentral-vest-området omfatter vinmarker i provinsene Mendoza og San Juan, som til sammen står for over 90% av landets vinproduksjon.
Jordsmonnet er kalkaktig men mangelen på organisk materiale hemmer vekstforholdene noe, spesielt for frukt og grønnsaker. Slike forhold er imidlertid svært gunstige for produksjon av høykalitetsviner.
Det faller mindre enn 200 mm nedbør i året her, men den stadige strømmen av smeltevann fra Andesfjellene gjør ikke vanning av markene til noe
problem. Vingårdene ligger for det meste nær elvene som renner ned fra de snørike Andesfjellene.
Hoveddruene i dette området er Malbec, Cabernet Sauvignon, Syrah og Chardonnay.

Sørområdet utgjøres av La Pampa, Patagonia og Rio Negro, og her finner vi de sørligste vingårdene i verden. Provinsen Rio Negro står for 3% av landets totale produksjon. Her er det typisk ørkenjord, og de meget store temperaturvariasjonene skaper svært spesielle betingelser for vindyrking. Men også i dette området lages det meget gode viner. Hoveddruene er Merlot, Sémillon og Cabernet Blanc.

Vekstsesongen i Argentina er fra begynnelsen av oktober til slutten av februar, noen ganger helt til april. Det er interessant at tilgangen på billig arbeidskraft er så stor at svært mange produsenter ikke har behov for å gå over til mekanisk innhøsting, men høster for hånd. Det er også interessant å merke seg at de store masseprodusentene har en avkastning på vinstokkene som er opp til 10 ganger så stor som kvalitets-produsentenes. Det er dermed stor avstand mellom ytterpunktene i vinindustrien. Det kan illustreres ved at i en kolonialbutikk i Buenos Aires kan man få en boks-vin for fem kronor pr. liter.I vinbutikken ved siden av koster den dyreste vinen 18 000 kroner flasken.

Dessuten har man det faktum at fordi phylloxera-lusen ikke overlever i det karrige jordsmonnet  og klimaet i Argentina, har man, i likhet med Chile, aldri hatt den katastrofale situasjonen man fikk i Europa. Det er derfor vi finner så mange upodete vinstokker.
Når vinlusen ikke angriper i Argentina, skyldes det først og fremst at jorden er meget rik på sand, og at vinlusen ganske enkelt ikke kan finne sprekker mellom de tett sammenklemte sandkornene. Det samme er jo tilfelle på sandmarkene ved Rhônens delta og i det portugisiske Colares.

Som jeg nevnte er eksporten sterkt stigende. I 2004 ble det eksportert for $300 millioner (1/3 av Chiles eksport), en økning på 35% fra året før.
I 2007 var tallet over $480 millioner. De største importlandene er Storbritannia, Tyskland, Holland, Danmark, Brasil, USA, Russland og Paraguay. Men Argentina beveger seg på en økonomisk knivsegg, noe som også influerer på vinindustrien. Det investeres ikke innenlands-penger lenger,
og mange av de nye vingårdene som dukket opp i ’90-årene har forblitt halvferdige. Man ser etter utenlandsk kapital, og nye eksportmarkeder.
Og bildet vi nå ser er at det er mange av de store profilene i Europa, USA og Australia som investerer tungt i Argentina.

Det mest spennende med landet er deres mange forskjellige og uvanlige druer. Et skattekammer av gamle og delvis glemte vintyper som Primitivo, Bonarda og Corvina fra Italia, Mourvèdre og Malbec fra Frankrike, Touriga Nacional fra Portugal og Torrontés fra Spania, er alle arvegods fra Argentina’s gamle og varierte Europeiske forbindelser.
Cabernet Sauvignon og Chardonnay er ganske nye i f.eks. Australia, men her har disse vinstokkene vært så lenge i bakken (mange av dem 50 år og mer)
at de produserer vin med stor karakter og kompleksitet, om de dyrkes riktig. Av de røde, som utgjør 45% av produksjonen, lages det gode Malbec-viner,
men også Cabernet Sauvignon, Syrah, Cabernet Franc, Merlot og Pinot Noir + italienske typer som Sangiovese, Nebbiolo og Barbera, og den spanske Tempranillo, har tilpasset seg godt. Bonarda gir lettere og mindre snerpende viner. Torrontés (som egentlig stammer fra Nord-Spania – Baskerland) har sammen med Malbec blitt en nasjonal drue.
Vinene blir runde og temmelig fyldige, og kan ofte drikkes unge. Som nevnt har Malbec en sterk posisjon og trives godt i dette landet (i motsetning til i Bordeaux, som den stammer fra). Den gir mørke, staute viner med dyp fruktaroma og fast smak.
De hvite hvinene er dominert av de europeiske sortene: Sémillon, Chardonnay, Chenin Blanc (her kalt Pinot Blanc), Sylvaner (ofte kalt Riesling) og Trebbiano (eller Ugni Blanc). Vinene er rike på fruktighet som i California, men med en ekstra fasthet i de beste.

Vin fra Argentina har et minst like stort potensial som chilenske, og man skal ikke glemme at de fleste av de beste vingårdene bare er 10-20 år gamle. Derfor er de under stadig utvikling. Argentina var for øvrig det første landet i Sør-Amerika som introduserte et DOC-system (1992).
Den største argentinske produsenten er Peñaflor. De har som en kuriositet verdens største fat, som rommer ikke mindre enn 50.000 hl.