Om vin

Dette er en av Italias bedre rødvinsdruer, som bare finnes omkring byen Montefalco i Perugia i Umbria. Den ble reddet fra utryddelse på 1970-tallet, og gir viner med konsentrasjon og livlighet, en dyp rubirød farge, rik, tett fruktighet og et bittersøtt, portvinsaktig preg (med høyt alkoholinnhold). Sagrantino er en drue som gir meget tanninrik vin om man ikke er omhyggelig med å beskjære vinstokkene. Dyrking av denne druen krever derfor svært mange timers arbeide, helt opp mot 500 t/ha. Når det gjelder opprinnelsen til druen og vinen går en teori ut på at det var fransiskanermunker som tok druen med seg fra Lilleasia eller Spania – vi er jo ikke langt fra Assisi der den hellige Frans levde. En annen teori går ut på at den har fått sitt navn fra det faktum at den har vært brukt til sakramentet under den katolske messen.
Det lages også en aromatisk, søt passito-versjon av tørkede Sagrantino-druer som er betegnet som en av de bedre dessertvinene i Italia. Den kan minne om Amarone. Men det er den tørre stilen som vokser mest i popularitet. Første gang den ble nevnt i offentlige papirer var i 1879, men det er mye som tyder på at druen har stått i jorden her i mange århundrer, og de føste opptegnelsene som forteller om druedyrking i området, stammer fra 1000-tallet.

Sagrantino di Montefalco

Denne vinen ble et eget DOC i provinsen Perugia i Umbria, Italia i 1980, men ble allerede i 1993 oppgradert til DOCG. Det ga vintypen et puff, for den forfremmelsen sikret den innpass både på innenlandske og utenlandske markeder. Men dyrkingsarealet er ikke på stort mer enn 100 ha., og det er 12-15 produsenter, så det er ikke så stor produksjon. Derfor er det heller ikke en akkurat billig vin.
Den lages av 100% Sagrantino druer, men kommer ikke nødvendigvis fra kommunen Montefalco. Imidlertid skal den være fra provinsen Perugia.

Den lages i to versjoner – secco (tørr) og passito (søt). Den tørre versjonen er tanninrik og maskulin i stilen. De unge vinene har så mye tanniner at de er nærmest utilgjengelige. Derimot kan de beste av dem godt lagres i mange tiår. De enklere versjonene har en liten kant av sødme fra moden frukt. Fargen er dyp, en mellomting mellom purpur og rubinrød.
Voksestedene er spesielle, for vinmarkene ligger i en senkning omgitt av fjellkjeden Apenninene. Jordsmonnet er for det meste leiraktig med kalkstein og sand. Klimaet gir varme sommere og kalde vintere, men leiren holder røttene kjølige om sommeren, og isolerer mot vinterkulden. Vinene lagres i 30 måneder, hvorav minst 12 skal være på eikefat.
Adanti heter den beste produsenten.  Arnaldo Caprais viner er tørre og med en god struktur, og meget flott er vinen ”25 Anni”, en vin med tre glass i vinguiden Gambero Rosso. Paolo Bea lager en meget interessant vin på tradisjonelt vis, bl.a. med en maserasjonstid på opptil 30 dager. Den gjennomgår en full malolaktisk gjæring på ståltanker, og overføres deretter til eikefat. Der ligger den i flere år før den tappes på flaske, uten filtrering eller klaring. Bea Sagrantino di Montefalco regnes blant de beste vinene i verden, og bør ikke forsøkes åpnet før den er minst 7 år gammel.
I vinen som heter Montefalco Rosso (og som ikke er noen DOCG-vin, men som er mest utbredt) er det 10-15% Sagrantino og 60-70% Sangiovese.

På Vinmonopolet har de for tiden 3 eksemplarer av Sagrantino di Montefalco:

Antonelli Sagrantino di Montefalco 2005 (varenr. 9072101) Kr. 269,90

Pardi Sagrantino di Montefalco 2005 (varenr. 8068601) Kr. 213,50

Pericaia Sagrantino di Montefalco 2004 (varenr. 4888101) Kr. 329,-