Om vin

Vi skal se nærmere på de enkelte stedene og områdene som er av interesse i Rhônedalen.

Aveyron – Vindistrikt i Massif Central i Øst-Frankrike, en slags overgang til Languedoc og Rhône. Den mest kjente vinen er Macillac som ble laget for første gang av munkene i Conques-klosteret ved Rodez på 900-tallet. Den fikk sin egen appellasjon i 1990 (VDQS i 1964). For 100 år siden var det 4000 ha. vinmarker her, nå er det bare 150 ha. igjen, men man kan fortsatt se rester av terrassene som bar vistokker som ble ødelagt av phylloxera. Den gamle druen Fer Servadou kalles her for Mansoi og dyrkes på 135 ha i en dal med særlig beskyttet klima. Rødvinene blir ganske unike og er fruktige med krydrede tanniner, og de bør drikkes ganske unge. Det er også en VDQS vin her som heter Entraygues-et-Fel.

Ampuis – Liten by på Rhône-elvens bredd sør for Lyon. Ved dens vingårder, som stammer fra romertiden, produseres den berømte røde Côte Rôtie. Og det er her Guigal lager sin Chateau d’Ampuis Côte Rôtie.

Avignon – Historisk og interessant liten by ved Rhône-elven i Sydfrankrike. Det var sete for pavene fra 1309-1377. Nå er det et viktig sentrum for vinhandelen i den sydlige Rhôndalen – Châteauneuf-du-Pape, Tavel, Lirac, Gigondas, osv.

Bandol – Det mest spennende vinområdet i Provence. Ligger ved Middelhavskysten mellom Marseille og Toulon, og har egentlig ikke
tilknyting til Rhônedalen.
Det ble dyrket vin her allerede i det 6. århundret f. Kr., og er dermed et av de eldste vinområdene i Middelhavsområdet. Hoveddruen er, og var, Mourvèdre, denne sent modnende sorten som egentlig stammer fra Spania, der den heter Monastrell, kanskje mest Katalonia der den kalles Bataro nær Barcelona.

Beaumes-de-Venise – En liten landsby i departementet Vaucluse i Côtes du Rhône som ble grunnlagt i Romertiden. Beaumes betyr grotter eller huler. Rødvinene herfra lages under appellasjonen Côte du Rhône Villages – Côtes de Ventoux. Det lages også en spesiell, søt Muscat de Beaumes-de-Venise av Muscat-druen som grekerne innførte til området.

Beaucaire – En by med 11.000 innbyggere i Gard-departementet, ved overgangen til Languedoc-Roussillon. Men den hører til Côtes du Rhône og ligger ved Rhône-elven tvers over for Tarascon, mellom Arles og Avignon. Romerne kalte den Ugernum, og den var i over 6 århundreder en viktig elveby.
Se Mas des Tourelles, som er en vingård med arkeologiske utgravinger.

Bédarrides – En av fem kommuner i AOC Châteauneuf-du-Pâpe. Det er en by med 5000 innbyggere, ikke spesielt attraktiv i turistmessig henseende. Vinmarkene fra denne byen utgjør 10% av CdP. Mest kjente produsenter er Domaine du Terre Ferme, Domaine Font de Michelle, Domaine Vieux Télégraphe og Domaine le Mont Thabor.

Bollène – By med 14.300 innbyggere 20 km. nord for Orange i departementet Vaucluse. Byen ligger akkurat i skjæringspunktet mellom 4 departementer: Vaucluse, Drôme, Ardèche og Gard, og er en gammel historisk by som har sett mange sivilisasjoner passere. Her er eldgamle minnesmerker sammen med Tricastin atomkraftverk og André Blondel hydro-elektriske fabrikk.

Bouches-du-Rhône – Fransk departement som innbefatter Marseilles, Aix-en-Provence, Arles og Rhônedeltaet. Distriktets beste viner er hvite Cassis og den hvite og rosé vinen fra Palette. I tillegg kommer noen av vinene fra Côtes de Provence, Côteaux de l’Ardèche og Côteaux d’Aix, men få av dem er særlig bemerkelsesverdige.

Cairanne – En av de eldste og mest betydningsfulle vinlandsbyene i den nedre del av Rhôndalen (Côtes du Rhône Villages – 16 landsbyer), 40 km nordøst for Avignon. Dens røde, hvite og rosé-viner er blant de beste som selges som Côtes-du-Rhône og kan bruke sin særlige appellation Côtes-du-Rhône-Cairanne, som den fikk i 1967. Jordsmonnet er preget av mye kalk og leire.

Château Grillet – En av Frankrikes minste appellasjoner ved Rhônes vestre bredd, sør for Lyon. Den er på kun 4 ha, og er den eneste i Frankrike som bare består av en enkelt vingård. Ligger i distriktet Condrieu, og er en hvitvins-appellasjon. Vinmarkene ligger som et amfiteater i bratte terrasser opp fra elven, på høyre side. Jordsmonnet består av granitt og sand. Druen som brukes er – som i det nærliggende Condrieu – Vionnier, også kalt Viognier. Det er kun en vinmarkseier, men området inkluderer to landsbyer, Vérin og Saint Michel sur Rhône.
Vinen ligner svært på Condrieu, en gylden, fullkroppet aromatisk hvitvin (aprikos og pærer) med ganske høy alkoholprosent og med en enestående bouquet og duft. Det er en av Frankrikes beste hvitviner, og den er svært dyr. Utbyttet er smått, bare 2-3000 flasker pr år. Den er derfor vanskelig å få tak i.

Châteauneuf-du-Pape – Berømt, kraftig rødvin fra den sørlige Rhônedalen, fra landsbyen av samme navn, et par mil nord for Avignon. Slottet, som nå er en ruin, var i det 14. århundre Avignon-pavenes sommerresidens (1309-1378). Det ble bygget i 1248 av Tempelridderne. Det var Pave Clement som tok i bruk slottet, og det ble kalt ”Pavens nye slott”. Mot slutten av 1300-tallet var pavens makt stor, men franskekongen, Philippe le Bel, lot Pave Bonifacius VIII arrestere under et besøk i Frankrike. Like etter døde han, og den nye paven døde etter bare to år. Kong Philippe greide da å overbevise de franske kardinalene om at de måtte innsette en egen fransk biskop, i tillegg til den romerske. Det ble Bertrand de Got, som var fra Bordeaux og hadde en eiendom som het Clement. Han skiftet navn til Pave Clement, og Bordeaux-eiendommen skiftet navn til Château Pape Clement, et navn den fortsatt har. Pave Clement startet vinplanting ved Avignon, men det var hans etterfølger, Johannes XXII, som var ansvarlig for den store utviklingen av vingårdene.
Inntil for noe mer enn 100 år siden het området Châteauneuf Calcernier, etter de mange kalkmiler som gjorde byen kjent i middelalderen.
Vinmarkene (3100 ha) ligger på et særdeles høytliggende, meget steinete sletteland, i motsetning til den nordlige Rhônedalen og dennes fruktbare slette. Jordbunnen består av den groveste blanding grus og stein, og det virker nesten utrolig at vinplanter kan gro der. Noen velger å se på distriktet som det nordlige Provence eller det nordlige Midi enn som det sørlige Rhône.
Châteauneuf-du-pape er Rhônedalens betydeligste distrikt, med et areal på mer enn 50 kvadratkilometer. Nesten all produksjon er rødvin, bare 1-2% er hvitvin. 13 druearter er tillatt, og vinene er oftest en blanding av to eller flere av disse. De viktigste er Syrah, Grenache, Picpoul, Terret noir, Counoise, Mourvèdre, Cinsault, Roussanne og Bourboulenc, pluss et par andre, som kun brukes i mindre kvanta. Mange produsenter dyrker biodynamisk – helt uten kjemikalier.
De mer kjente vingårdene er Domaine de Mont-Redon, Chabrière-les-Silex, La Solitude, Château la Nerthe, Château Fortia, Château des Fines Roches, Château Rayas og Château de Vaudieu.
Châteauneuf-du-pape er generelt store, varmende, fruktige, muskuløse, hissige og kanelkrydrede viner med 12-14 % alkohol. Vinene herfra er ikke spesielt distinkte, og det er fordi det er snakk om blandinger av druesorter, at de dyrkes på svært forskjellige eiendommer, og at de vinifieres på forskjellige måter.
Vinmarkene er dekket av store steiner (det er ikke jordsmonn her i vanlig forstand) som fungerer som varmelagre. Om natten fortsetter de å gi fra seg varme, slik at druene supermodnes. Det er denne modenheten som frembringer ikke bare det høye alkoholinnholdet, men også den fine fargen og en fyldig, rik saftighet i frukten.
Som man kunne vente produserer området også en hel del god, men mer ordinær vin. Den hvite Châteauneuf-du-Pape, som bare utgjør en liten del av produksjonen, er meget fine bouquetrike viner. Produksjonen av dem er en gammel tradisjon: Da pavene bodde i Avignon, brukte de den hvite vinen til messevin.

Châtillon-en-Diois – Liten appellasjon (fra 1975) på kun 59 ha for røde, rosé og hvite viner  produsert langs Rhônedalens østlige kant nær den lille byen Die. I motsetning til Clairette de Die er denne ikke musserende. Den andre musserende i området er  Crémant de Die. Dette er en ganske ny Appellation Controllée, og produksjonen er temmelig liten. Druetyper til rød og rosé er Gamay, Pinot Noir og Syrah, til hvit Aligoté og Chardonnay. Côteaux de Die er en stille tørr hvit vin laget av Clairette druer. Jordsmonnet er kalkholdig grusjord. Klimaet er påvirket av Middelhavet med mye sol og Mistralen med kald vind fra nord. Vår og  høst er det mindre regn her enn langs Middelhavskysten.

Chavanay – Kommune sør for Condrieu der det lages Condrieu og St. Joseph. Mest kjente produsent er André Perret.

Chusclan – Landsby i Gard, innenfor Côtes du Rhône Villages, på Rhônens vestre bredd, med sideelven Cèze på den andre siden, rett ut for Orange. Vinene herfra ble brukt ved Louis XIV’s hoff, og ble betraktet på linje med vinene fra Tavel og Lirac. I 1939 ble det dannet et kooperativ her, som munnet ut i at Côtes du Rhône Chusclan ble egen appellasjon i 1947. Senere (1967) er de overført til den større familien AOC Côtes du Rhône Villages.

Collines Rhodaniennes – Vin de Pays fra den nordlige delen av Rhône-dalen som strekker seg over departementene Isère, Loire, Ardèche, Rhône og Drôme. Benytter seg av alle de tradisjonelle druene fra dette området.

Condrieu – Dette er et hvitvinsområde midt i rødvinsland.
Årsaken er delvis den spesielle jordtypen. Granitten er her dekket av sand av en type som kalles ”arzelle”, som inneholder mye kalk, skifer og glimmer. Dessuten gjør elven en sving her, slik at Condrieu har få vinmarker som er eksponert mot sør. Navnets betydning er ”Coin du rieux” – der hvor elven gjør en sving. Produseres 50-60 km sør for Lyon i de tre kommunene Condrieu, Vérin og St. Michel, rett sør for Côte Rôtie. Området som har mulighet til å benytte Condrieu-appellasjonen (fra 1940) er på snaut 200 ha. Av disse er 15-20% plantet med vinstokker. Vinmarkene ligger i små terrasser som ofte har morgensol, men de blir ikke eksponert for det sterkeste solskinnet midt på dagen. Det er varmt om sommeren, og tilsvarende kaldt om vinteren. Vinmarkene er beplantet med den sjeldne Viognier (Vionnier) druen og det er like bratt her som i det nærliggende Côte Rôtie. Nesten all produksjon konsumeres lokalt, og i den berømte Restaurant de la Pyramide i Wien, der den er en spesialitet. Condrieu-vinene kan variere mye, fra temmelig tørre til ganske søte, avhengig av årgang og produsent. Den har en gyllen farge, mye frukt og en lett gjenkjennelig bouquet. Ofte blir den til en eksotisk, duftende vin (aprikos, pære, valnøtter, fioler)  med lavt syreinnhold som må drikkes ung, men som rommer smaker av pære, aprikos og honning. Toppvinene er eksepsjonelle, men kvaliteten varierer mye. Beste produsenter: Yves Cuilleron, Pierre Dumazet, Yves Gangloff, Guigal, Domaine du Monteillet, André Perret, George Vernay, François Villard.
Innenfor Condrieu er det et lite underområde for hvitvin, Château Grillet.

Cornas – Betyr “brent jord”. Dette er en liten appellasjon på 60 ha. som omslutter den lille landsbyen Cornas  i den nordlige delen av Rhônedalen, på vestsiden av elven. Det er altså snakk om et svært lite område beliggende like nord for Valence. Mange enkeltvinmarker i Bordeaux er større. Det er det sørligste av de tre store rødvins-områdene i Nord-Rhône. Vinmarkene ligger i bratte skråninger med jord av granittholdig leire med innslag av kalkstein. De beste ligger i godt beskyttede ”gryter”, og druene blir derfor tidlig modne. I disse solrike omgivelsene har det vært produsert vin  i uminnelige tider. Appellasjonen er fra 1938, og gjelder kun rødvin. En storstilt, robust vin, nesten svart,  som lages av den samme Syrah-drue som Hermitage-vinene, 10-15 km lenger syd og på motsatt elvebredd (østlige). Ofte blir de rikere og mørkere, men noen kjennere mener  de er mindre elegante enn sin naboer Hermitage og Côte Rôtie. De har Frankrikes høyeste minimum alkoholnivå, 12,5%, men mange blir helt opp til 15%. Vinen har ofte en markert goût de terroir, særlig når den er ung, men den eldes godt, og kan ofte trenge 15 år på å åpne seg, ja noen krever opp til 30 år. Det er først da vinens rike smaker av solbær og bjørnebær slår inn for fullt, og tanninene mykner. Det er en vin for den tålmodige kjenner. På tross av sitt utmerkede potensiale i Cornas’ terroir, sliter appellasjonen med sitt image. Vinen regnes for å være Frankrikes mest gammeldagse. Mens nabo-appellasjonene har fått mye positiv omtale i de senere årene, har ikke det samme skjedd med Cornas. Det var August Clape som reddet denne vinstilen fra å dø ut. Den har som oftest potensiale til å bli svært gammel, men den kan være en deilig fruktig opplevelse i sin pure ungdom. Om du er innom en produsent og får smake på en vin som har vært på flaske i 6 mnd, før vinen lukker seg, får du oppleve en side av Cornas som aldri kommer tilbake. De beste produsentene er de Barjac, Auguste Clape, Marcel Juge, Verset Auguste Clape, Jean-Luc Colombo, Domaine Robert Michel, Domaine Thierry Allemand, Tardieu-Laurent, Alain Voge, Jaboulet, Chapoutier. Beste år: 1998, 1997, 1991, 1990, 1989, 1985.
En virkelig stor vin.

Costières de Nîmes – En sammenslutning av 25 kommuner omkring byen Nîmes i Sør-Frankrike. Det er området der Rhône møter Languedoc. Området har 12000 ha vinmarker i et steinrikt jordsmonn, som også er preget av avsetninger fra Rhônen. Av disse er det bare 3500 ha som lager appellasjonsvinen. Inntil 1989 het appellasjonen Costières du Gard, en VDQS opprettet i 1951. For å få en mer lokal tilknytning ble navnet endret, men også for å unngå sammenblanding med Vins de Pays du Gard. Mange druetyper er tillatt brukt innenfor appellasjonen. Tidligere var hoveddruen Carignan, fulgt av Aramon og forskjellige hybrider. Nå er Carignan på tilbakemarsj, erstattet av Grenache, sammen med Syrah og Mourvèdre. I AOC-vinene kan det nå være min. 25% Grenache, 20% Syrah og 40% Carignan, men dette er i ferd med å endre seg, for det er svært få produsenter som er i nærheten av 40% Carignan, og Syrah-andelen er for sterkt oppadgående. Produksjonen domineres av kraftig og fruktig rødvin (75%), 20% er rosévin, resten er hvit, laget på Grenache Blanc. Vinene fra den østlige delen av appellasjonen minner om Côtes du Rhône, mens de vestlige vinene minner mer om Languedoc. De beste vinene kommer fra Ch. de Campuget, Ch. de Rozier, Ch. Grande Cassagne og Domaine de l’Amarine i Bellegarde (hvitvin).

Côte Rôtie – (Appellation Côte Rôtie Controlée). Berømt vinregion, den nordligste i Rhône-dalen, nær byen Vienne, 30 km. syd for Lyon. Appellasjonen er ganske liten (230 ha fra 1940), og gjelder kun rødvin (og kun Syrah ). Den kan komme fra tre kommuner – St.-Cyr sur Rhône, Ampuis og Tupin-Semons. Området har vært brukt til vindyrking i mer enn 2500 år, og er dermed et av de eldste i Frankrike. Det ble startet av romerne. Vinmarkene vender mot sør, i en stor bue Rhônelven gjør her. Landskapet er bratt, så det er bygget opp rekker av terrasser, såkalte murgeys, med god drenering og soleksponering mot sør og sørøst. Jordsmonnet er dominert av skifer, gneis og granitt med leire og sand.  Vinene regnes blant de fremste i Frankrike, og Syrah’s beste inkarnasjon. Offisielt er det 52 benevnte quartiers eller vingårds-områder, men de to hoveddelene er Côte Brune og Côte Blonde. Den førstnevnte har en noe mørkere jordart og produserer noe mer robuste, langlivede viner. Det er også den bratteste.
I følge legendene hadde den føydale hertugen av  Maugiron to døtre, en brunette og en blondine, som i medgift fikk en skråning i Côte Rôtie hver. Den blonde var en livlig pike, som dog etter hvert ble mer falmet og ganske upålitelig – og slik er også vinen fra hennes skråning, sier legenden. Brunetten derimot var reservert, men med tiden utviklet hun seg til en strålende kvinne – slik det også er med vinen i hennes skråning.
Det er en markant forskjell på vinen fra de to skråningene, og mange mener at en skikkelig Côte Rôtie skal være en blanding av dem – en ”Brune et Blonde”. Hoveddruen er Syrah (80%), som plantes med en innblanding av 10-20% Viognier (hvitvinsdrue), som brukes i de nærliggende områdene Château Grillet og Condrieu, for å bløtgjøre Syrah’ens tøffe tanniner. Den har en duft som enkelte betegner som trøfler. Navnet brukes også på en god rødvin fra Côte d’Or. Vinene kjennetegnes ved konsentrasjon og fylde, og fruktigheten har ofte et spennende aromainnslag som minner om noe røkt eller brent. Området har flere enkeltmarker som utgjør egne cru.
Beste produsenter: Chapoutier, Clusel-Roch, Delas, Marius Gentaz-Dervieux, Guigal, Jean-Paul et Jean-Luc Jamet, Michel Ogier, René Rostaing, Tardieu-Laurent, L. de Vallouit.

Côteaux d’Aix en Provence – Aix er en by i departementet Bouches-du-Rhône i distriktet Provence-Alpes-Côte-d’Azur i Sydfrankrike nord for Marseille. I middelalderen var byen hovedstad for Provence, styrt av grevene og hertugene av Anjou, og senter for læring og kunst. Idag er den først og fremst kjent som et jordbrukssenter, men også som et av Cézannes yndlingslandskaper.
Hvitviner som det er verd å se etter er Château de Seuil og Château de Fonscolombe, som gir mye vin for pengene. Når det gjelder rødviner er hoved-druen Cabernet Sauvignon og mange er forbausende Bordeaux-lignende i smak. Château Vignelaure er et utmerket eksempel på den modne Bordeaux-stilen. Côteaux d’Aix-en-Provence ble egen appellasjon i 1985.

Coteaux de l’Ardèche – Kupert vinområde vest for, og parallelt med, Rhônedalen. Klimaet er forholdsvis varmt, jordsmonnet er preget av kalkstein. Det lages både røde og hvite viner her. De tradisjonelle Rhône-druene brukes, pluss Chardonnay, Cabernet Sauvignon og Merlot. Området hører geografisk til Collines Rhodaniennes. Regnes av mange som et Côtes-du-Rhône område helt vest i den sørlige delen av dalen. Men egentlig dreier det seg om et Vin de Pays-område som dekker den sørlige delen av departementet Ardèche vest for Rhône-dalen.

Côteaux de Pierrevert – En subregion i det sørlige Rhône, kanskje en av Frankrikes minst kjente. Det er en ganske ny appellasjon (1998), som ligger i Provence-alpene, og som benytter seg av de tradisjonelle sørfranske druene Grenache, Syrah, Mourvèdre og Cinsault.
Viktigste produsent er Domaine La Blaque.

Côteaux du Tricastin – Det nordligste av områdene i det sørlige delen av Côtes du Rhône. Det hører ikke med i AOC Côtes du Rhône, men ligger rett nord for Côtes du Rhône Village. Egen AOC fra 1974. Vinmarkene ligger sør og øst for Montélimar, og kan sies å være en overgang mellom nord- og sør-Rhône, idet neste område nordover er St. Joseph. Mange kaller dette porten til Provence. Det er hjemvendte vinmakere fra Algeire som er blitt tildelt jordstykker her, og de har gjort en formidabel jobb. Jordsmonnet er mye av det samme som i Châteauneuf-du-Pape, dekket av runde, flate steiner som magasinerer varme. Hoveddruen er Syrah. Den største vanskeligheten de har er imidlertid vinden – Mistralen, som kan komme opp i 100 km/t gjennom dalen. Det produseres sterke, modne rødviner med mye frukt og lite tannin (ofte endruevin). Den blir ofte god, og billig i forhold til kvaliteten.

Côtes de Provence – Historisk og tradisjonelt en gammel fransk provins sør i landet, der Aix-en-Provence var hovedstaden. Den er spredt over et stort område, fra utkanten av Marseille til vingårdene nord for Nice, og består av 19.000 ha vinmarker. I dag omfatter området departementene Basses-Alpes, Vaucluse, Bouches-du-Rhône, Var og en del av Drôme. Provinsen ble fransk i 1487.
Man har forsøksvis delt området i fem geografiske soner:
La Bordure Maritime er kyststrekningen mellom Saint-Raphael og Hyères ; Les Collines du Haut-Pays er småfjellene omkring Lorgues og Draguignan ; La Vallée Intérieure er dalstrekningene fra Vidauban til Toulon bak Massif des Maures ; Le Bassin de Beausset er bassenget som grenser opp mot appellasjonene Cassis og Bandol ; Le Sainte-Victoire er skråningene ved bunnen av Montagne Sainte-Victoire i nord og Monts Auréliens i sør. Det har oppnådd offisiell anerkjennelse – og det var det fjellet Paul Cézanne var mest opptatt av.
Det lages store mengder vin her, både rød, rosé og hvit. Tradisjonelt har området vært knyttet til enklere kvaliteter, men etterhvert har renomméet blitt bedre. I 1977 fikk det AOC status. De tradisjonelle sør-franske druetypene har hatt en sterk posisjon, men midt på ‘80-tallet ble en rekke klassiske druetyper som Cabernet Sauvignon og Merlot tatt i bruk. Denne trenden har igjen snudd seg, og det er nå mer vanlig å benytte lokale druer.

Côtes du Lubéron – AOC-distrikt i åsene nord for Durance som hører med blant de sørligste av Rhône-vinene. Det ligger f.eks. sørøst for Avignon i Rhôndalen. Nabodistriktet i sør er Provence. Druene som dyrkes er de tradisjonelle i Rhône-dalen: Grenache, Cinsaut, Syrah og Mourvèdre. Det lages mest røde viner, og disse er lette, med moderat til god fruktighet, og skal drikkes unge. Gode produsenter: Château Val-Joanis, Château la Canorgue og Château de l’Isolette.

Côtes du Rhône – Et langt, smalt område som strekker seg oppover begge bredder av Rhône-elven. Det er det vanlige navnet som gis til viner som produseres i Rhônedalen mellom Vienne sør for Lyon og Avignon, en avstand på et par hundre kilometer, i 171 landsbyer. Sammen med Provence var det i dette området vinproduksjonen startet i Frankrike. Det ser ut til at de første vinrankene ble plantet av vindyrkere (romere) fra Marseille. De eldste vinmarkene ligger i Côte Rôtie og Hermitage. Klimaet i Côtes du Rhône er varmt og solrikt og mer konstant enn i noen annen region i Frankrike. Jordsmonnet er steinete, spesielt granitt i nord og kalkstein i sør, med en del leire.
70.000 ha vinmarker og oppunder 10.000 vinmakere står for ca. 14% av Frankrikes totale vinproduksjon. 87% av Côte du Rhône-vinene er røde. De er vanligvis fete, robuste og har et alkoholdinnhold godt over det som er vanlig i Frankrike. De finere av vinene er som vanlig er i Frankrike alle betegnet med mer spesifikke landsby- eller distriktsnavn, som fra nord til syd er følgende: Côte Rôtie, og en del av Condrieu i departementet Rhône, Château Grillet og resten av Condrieu i departementet Loire, Hermitage og Crozes-Hermitage i departementet Ardèche, Tavel og Lirac i departementet Gard, Châteauneuf-du-Pape, Rasteau og Muscat de Beaumes-de-Venise i departementet Vaucluse. Også departementet Drôme omfattes. Alle de resterende vinene, hvorav kun 5% er hvite og 8% er rosé, kalles Côtes-du-Rhône. Denne betegnelsen er imidlertid lovlig delt opp og de bedre kvalitetene bærer vanligvis et landsby- eller departements-navn, foruten f.eks, Côtes-du-Rhône Gigondas, Côtes-du-Rhône Ardèche. De mest brukte landsby-navnene er Cairanne, Chusclan, Gigondas, Laudun og Vacqueras. Tyve forskjellige druesorter kan benyttes, de viktigste er Syrah (15%), Grenache (55%), Mourvèdre (10%) for de røde, Carignan (15%), Cinsault, Clairette (35%), Grenache Blanc (20%), Ugni Blanc (20%), Rousanne, Marsanne og Viognier for de hvite. Côtes-du-Rhône rødviner er behagelige, bløte, ganske billige bordviner, uten krav på størrelse. Côtes-du-Rhône roséviner ligner en temmelig lett rosé Tavel. De hvite mangler ofte finesse og frukt og er som regel dårligst. Lovlige hvite druer er Bourboulenc, Clairette Blanche, Grenache Blanc, Marsanne, Muscat Blanc, Picardan, Roussanne og Viognier.

Côtes du Rhône Villages – Et ganske stort område som fikk sin egen appellasjon i 1967 og omfatter 90 kommuner, men det er bare 16 som kan bruke sitt eget navn på etiketten, hvorav Cairanne er den eldste og mest betydningsfulle. Alle 16 kan lage både hvit, rød og rosé. Andre viktige landsbyer er Chusclan, Rasteau, Vinsobres, Laudun, Beaumes de Venise, osv . Nå har det kommet 4 til, nemlig Massif d’Uchaux, Plan de Dieu og Puymeras, alle i departementet Vaucluse, samt Signargues i departementet Gard. De kan bare fremstille rødvin. Vinmarkene dekker et areal på ca. 8000 ha i den sørlige delen av Rhônedalen, inne i AOC Côtes du Rhône. Jordsmonnet er leire med kalk og steiner. Viktigste druer er Grenache (50%), Syrah og Mourvèdre. Vinene har middels kropp, er ofte krydrede og fruktige, og svært forskjellige.

Côtes du Vivarais – Et vinområde på nordvestgrensen for det sørlige Côtes du Rhône i Ardèche. Området er på 554 ha. AOC siden 1999 (VDQS fra 1962). Vinen produseres i 9 kommuner i Ardèche-departementet, og 5 kommuner i Gard. Ligger på den andre siden av Rhônen for Coteaux de Tricastin. 80% av produksjonen er rødvin fra Grenache (min. 30%), Syrah (min. 40%), Carignan (max 10%) og Cinsault (max 10%). Roséviner utgjør 15% og hvitvin 5%.

Crozes-Hermitage – Forholdsvis ny Appellation Controlée (1952) fra områder rundt landsbyen Crozes i departementet Drôme nord i Rhône. Gjelder både hvite og røde Rhôneviner fra 11 landsbyer nord, øst og syd for den fjellsiden der Hermitage produseres, på et flatere område, med rikere jordsmonn som det er lettere å arbeide med. Totalt består området av ca. 1100 ha vinmarker, det største i Nord-Rhône. De røde (som utgjør 90%) lages utelukkende av Syrah-druen, og de hvite (10%) av Roussane og Marsanne. Vinene er ikke ulike Hermitage-vinene, men er litt grovere, med mindre bouquet (solbær og kanel) og karakter, og modnes raskere. 4/5 av produksjonen er rød, resten hvit. Området regnes vanligvis for å være lillebroren til Hermitage. Ulike typer jordsmonn innen appellasjonen betyr at her fins det flere stiler.
De beste kommer fra de bakkede skråningene rundt Gervans i nord og Mercurol øst for Hermitage. De gjennomgår ikke samme aldringsprosess som Hermitage-vinene, og modner derfor hurtigere. De kan drikkes fra 5-10 år gamle. De beste produsentene er Chapoutier, Delas Frères, Fayolle, Jaboulet, Tain Coopérative, de Vallouit, Maison, Belle Père et Fils, Alain Graillot, Marc Sorrel, Jean-Louis Chave, Domaine Combier.