Arkiv

Arkiv for ‘Frankrike’ Kategorien

Beaune

22. juni 2016 Ingen kommentarer

beaune-1605-1-1Beaunedalen er en del av en smal landstripe som utgjør den sørlige delen av den kjente kalksteinsskråningen i Frankrike som inneholder Burgunds beste vinmarker: Côte d’Or.

Beaune er hovedsenteret for handel med Burgundvin, en malerisk liten by med 15.000 innbyggere i departementet Côte d’Or, berømt for sine viner og sine gamle bygninger, ikke minst det 550 år gamle Hospices de Beaune, der det hvert år holdes en stor veldedig vinauksjon (den siste var for ofrene etter massakeren i Paris). Byen vokste seg stor under romerne som et senter for kveg og vin.

Les mer

En nesten legendarisk vin

26. mars 2016 Ingen kommentarer

Malbec_grapesDet lages en utmerket, interessant og berømt rødvin i Cahors. Den blir produsert omkring den gamle, bortgjemte byen hvis navn den bærer, ved Lot-elven nord for Toulouse i det sørvestlige Frankrike. Distriktet heter Quercy, er et av de eldste vinområdene i Frankrike, og ligger 16 mil øst for Bordeaux.

Les mer

Stjerneveien

22. juni 2015 Ingen kommentarer
Côte de Nuits er den nordlige delen av Côte d’Or, og det er der vi finner mange av de beste vinene i Burgund. Den sørlige delen heter Côte de Beaune.
Området ligger på en lite høydedrag, der kalkstein utgjør jordbunnen, og er grunnlaget for de beste rødvinene i Burgund. Området strekker seg fra Dijon i nord til rett sør for Nuits-Saint-Georges, som har gitt distriktet navn.
Det produseres noen hvite og rosé viner her, men det er de flotte rødvinene, laget på druen Pinot Noir, som er dominerende.

Les mer

Tusenkunstneren

28. mai 2015 Ingen kommentarer

Idag skal jeg skrive litt om Merlot, en drue vi kan spore tilbake til det første århundret i Frankrike, men som den Bordeaux-druen vi kjenner dukker den ikke opp før på 17-1800-tallet.

Les mer

Romernes rolle i vinhistorien – del 2

14. april 2015 Ingen kommentarer
Gaul i det 1. århundret e.Kr.

Gaul i det 1. århundret e.Kr.

Fra Middelhavskysten dro Romerne oppover Rhônedalen, til områder der oliven og fiken ikke vokste, men der eiketrærne trivdes. Som et resultat av erfaringene fra nordøst-Italia, visste Romerne at områder der Quercus ilex fantes var klimaet tilstrekkelig varmt til at druene deres ble fullt modne. Plinius skrev at bosettingene ved Vienne (ved det som i dag kalles Côte-Rôtie AOC) ble det produsert en kvaeduftende vin som oppnådde høye priser i Roma. Vinhistorikeren Hanneke Wilson skriver at denne Rhône-vinen var den første franske vinen som oppnådde internasjonal anerkjennelse.

Første gang vi hører om romerske interesser i Bordeaux var i en rapport til Keiser Augustus om at det det ikke fantes vinstokker nedover elven Tarn mot Garonne i den regionen man kalte Burdigala, det keltiske navnet på Bordeaux. Vinene som ble skipet ut fra denne havnen kom fra høyereliggende områder i Gaillac, i regionen  Midi-Pyrénées. Midi hadde mange lokale druer som Romerne kultiverte, og mange av dem brukes fortsatt, som Duras, Fer, Ondenc og Len de l’El. Bordeaux’s beliggenhet ved utløpet av Gironde gjorde den til en ideell havn for skipimg av vin langs Atlanterhavskysten og til de britiske øyene. Men det tok ikke lang tid før Romerne sørget for at Bordeaux fikk sine egne vinmarker og kunne eksportere sin egen vin til romerske soldater stasjonert i England. Plinius den eldre nevner plantinger i Bordeaux som inkluderer  Balisca druen (kjent fra Spania) under synonymet Biturica etter den lokale Bituriger-stammen. Ampelografer mener nå at det dreier seg om Vidure, et fransk synonym for Cabernet Sauvignon, noe som kanskje peker på denne druens opphav, og dermed hele Cabernet-familien som også inkluderer Cabernet Franc, Merlot og Petit Verdot.
Lenger opp Rhône-elven, langs sideelven Saône, kom romerne til områder som vi senere kjenner som vin regionene Beaujolais, Mâconnais, Côte Chalonnaise og Côte d’Or. Romernes første allierte blant Gaul-stammene var the Aedui, som de hjalp med å grunnlegge byen Augustodunum i det som i dag er regionen Burgund. Det er mulig at vinmarker ble anlagt i løpet av det 1. århundret e.Kr, like etter at Augustodunum ble grunnlagt, men det første definitive beviset på vinproduksjon i området kommer fra en skildring i forbindelse med keiser Konstantin den stores besøk i byen i 312 e.Kr.

Grunnleggelsen av Frankrikes andre store vinregioner er ikke fullt så klare. Romernes hang til å plante i åssidene har etterlatt seg arkeologiske spor etter Gallo-Romanske vinmarker i kalkåsene ved Sancerre. På 300-tallet hadde keiser Julian en vingård i nærheten av ParisMontmartre-bakken, og i en utgravd villa fra 400-tallet i det som i dag er Épernay ser man tegn på romersk innflytelse i  Champagne-regionen.

 

Germania

TrierDen romerske broen ved Trier krysser Mosel-elven. Her fant romene ut at de kunne plante vinstokker i de bratte breddene langs elven der det var nok solvarme til at druene kunne modnes.
Viltvoksende Vitis vinifera vinstokker har vokst langs Rhinen siden førhistorisk tid, men de tidligste funnene av vitikultur går tilbake til det romerske hærtoget og bosettingene i de vestre områdene av Germania. Verktøy som beskjæringskniver er funnet i nærheten av romerske soldatforlegninger ved Trier og Köln, men den første definitive registreringen av vinproduksjon  kan dateres til 370 e.Kr i en bok av Ausonius der han beskriver omfattende vingårder langs elven Mosel. Han kom selv fra Bordeaux og beskrev disse vingårdene som bedre enn de fra hans hjemtrakter, noe som synes å vise at vitikultur lenge hadde vært å finne i dette området.  Romerne vurderte å bygge en kanal som ville binde Saône og Mosel sammen for å lette handelen. Alternativet var å drikke det Tacitus beskrev som en dårlig øl-liknende drikk.
De bratte åssidene langs Mosel og Rhinen ga muligheter for å utvide kultiveringen av druer   lenger nord. En sørlig vendt åsside maksimerer de antall soltimer en vinstokk kan få, og solvinkelen gjør at vinstokkene får solens stråler perpendikulært i stedet for de mer diffuse vinklene vinmarker i flatere terreng får. Åssidene ga også vinstokkene beskyttelse mot kjølige  vinder fra nord, og elvens reflektering ga økt varme til modningen av druene. Med den rette typen druer (kanskje en forløper for Riesling), fant romerne ut at vin fint kunne produseres i Germania.

På tross av militære fiendtligheter var Germaniske nabostammer som Alemanni-stammen (i det sørlige Rhin-området) og Frankerne ivrige kjøpere av Germansk vin til det ble forbudt på 400-tallet å selge vin utenfor de romerske bosettingene.

 

Britannia

Sølvfat som viser Baccus funnet i Mildenhall

Sølvfat som viser Baccus funnet i Mildenhall

Romernes innflytelse på England når det gjelder vin var ikke så mye vitikulturelt som kulturelt. Gjennom hele den moderne historien har engelskmenn spilt en nøkkelrolle med å forme  vinverdenen og å definere de globale vinmarkedene. Det finnes spor av Vitis vinifera vinstokker på de britiske øyene fra langt tilbake i tid da det var en del varmere der, men britisk interesse i vinproduksjon økte sterkt etter den Romerske erobringen av England 43-84 e.Kr.
Amforaer fra Italia viser at vin jevnlig hadde blitt transportert til England sjøveien rundt den Iberiske halvøya. Utviklingen av vinproduserende regioner i Bordeaux og Tyskland gjorde det mye enklere (og billigere) å få sendt vin til de romerske kolonistene. Restene etter amfora- produksjon som er funnet ved arkeologiske utgravinger tyder på at de britiske øyene sannsynligvis hadde sine egne vingårder i tillegg.
Man har funnet tydelige spor på at de romerske Baccuskulten (den romerke vinguden), ble praktisert i Britannia: mer enn 400 gjenstander med bilde av guden er funnet over hele landet, bl.a. en  sølvtallerken som viser Baccus som har en drikkekonkurranse med Hercules. I Colchester er det funnet beholdere der man har kunnet identifisere over 60 forskjellige typer vin fra Italia, Spania, Rhinen og Bordeaux.

Romernes rolle i vinhistorien – del 1

7. april 2015 Ingen kommentarer
Forrige gang nevnte jeg at de kjente druene Merlot, Malbec, Cabernet Sauvignon og noen andre, stammer fra gamle romerske druer.
Det gamle Roma spilte nemlig en ledende rolle i vinhistorien. Den tidligste innflytelsen der kom fra de gamle grekerne og etruskerne. Senere fikk romersk vinmaking selv en viktig innflytelse på vinhistorien i dagens kjente regioner i Frankrike, Tyskland, Italia, Portugal og Spania.

Les mer

Den lille lyse

10. mars 2015 Ingen kommentarer

Clairette er navnet på en hvit drue med mange synonymer, f.eks. Clairette d’Afrique = Trebbiano Toscano, Clairette Grosse = Bourboulenc, Clairette Monde = Ugni Blanc. Andre navn som brukes om den er Blanquette, Clairette de Limoux, Muscade og Petit Blanc. Den kan med rette kalles et godt eksempel på forvirringen som har oppstått ved navnsettingen på druesorter, for en gang i tiden var den meget utbredt.

Les mer

Naturassistenten

27. januar 2014 Ingen kommentarer

Jeg har tidligere flere ganger skrevet om forkjempere for naturlig vin.

Denne gang skal jeg skrive om Nicolas Joly, f. 1945, biodynamikkens utrettelige talsmann, som kommer fra Savennières i Loire.

 

Han vil ikke kalle seg vinmaker, og på visittkortet hans står det ”Naturassistent”.

Muscadet

15. oktober 2013 Ingen kommentarer

NantesMuscadet er et hvitvinsområde omkring Bretagnes gamle hovedstad Nantes i Loiredalen. Det ligger helt vest mot Atlanterhavet (Pays Nantais), og er på ca 13.000 ha., med ca. 2.500 vinmarker. Det sies at området et av Frankrikes mest produktive. På 1970-tallet falt populariteten en del fordi mange produsenter satte kvantitet foran kvalitet. Det triste er at omsetningen gikk ned (for alle – gode som dårlige), og mange produsenter måtte gi opp eller gikk konkurs. Fram til 2012 hadde 500 produsenter sluttet, og nå snakkes det om at dette tallet kan mer enn dobles i løpet av de neste par årene. Det er ikke minst trist fordi vi her snakker om en billig kvalitetsvin.

 

Området domineres av et maritimt klima fra Atlanterhavet, og regnes som det kjøligste og mest nedbørsrike i Loire. Høstregnet kommer midt i september. Om vinteren blir det ofte frost her, men våren kommer tidlig.
Jordsmonnet er mangfoldig, fra steinete og magert til flatt, fruktbart land nær elvemunningen. De beste markene finner vi i bakkene i Sèvre et Maine. Her er jorden rik på magnesium og potassium, og består for en stor del av leire, grus og sand over gneiss, schist, granitt og vulkansk berg.

 

Druetypen som brukes her kalles lokalt Muscadet, men bærer i Burgund (som den kommer fra) navnet  Melon de Bourgogne. Den kom til området på 1600-tallet (da det var kjent som rødvinsområde), og er kjent for å modnes tidlig, og å være meget hardfør mot kulde, noe som er meget viktig. Navnet ser ut til å stamme fra en tidligere karakteristikk av druen: «Vin qui a un goût musqué» – vin med en muskatliknende duft og smak. I starten ble druene mest brukt til å produsere Eau de vie – eller Brandewijn som de hollandske handelsmennene kalte det destillerte produktet (opprinnelig var dette et hollandsk område). De moderne vinene har lite av dette preget. De er kjent for sin tørre, friske, lette og elegante karakter med god frukt.
Muscadet har lavt syrenivå, og utsettes lett for oksydasjon. For å unngå dette, og for å få vinene så smaksrike og friske som mulig, fikk den nye vinen bli i sin tank eller tønne på sine egne gjærsedimenter (sur lie), og ble tappet i mars/april rett fra tanken uten filtrering eller klaring. I dag er metodene mer moderne, og tapping rett fra en tønne har blitt en sjeldenhet, men prinsippet er fortsatt det samme – bortsett fra at enkelte produsenter ønsker en mer velutviklet vin for lagring.
Tidligere ble disse vinene regnet som vin de pays, god og billig lokal vin. Men særlig i tiden etter den andre verdenskrigen har de vokst til å bli moteviner i Paris og nord-Frankrike, og de blir eksportert i stigende grad.

 

Appellasjonen Muscadet ble etablert i 1936, og det er tre hovedproduksjonsområder (i tillegg til hovedområdet DOC Muscadet):
1) Den såkalte ”Région de Sèvre-et-Maine” ligger sørøst for Nantes, og omfatter bl.a. byene Vallet, Clisson, Vertou, St. Fiacre, Gorges og Louroux-Bottereau i Loire Atlantique. Området er på 8220 ha og regnes for å være den beste delen pga. jordsmonnet og at bøndene får mindre avlinger. 85% av all Muscadet lages her.
2) Det andre området kalles Côteaux de la Loire, oppover elven mot nordøst, og dekker 190 ha.
3) Det tredje er det nyeste og heter Côtes de Grand Lieu ble etablert i 1994. Det ligger vest for flyplassen i Nantes. Her er det 720 ha vinmarker. Nesten 90% av eierne har mindre enn 2 ha hver og området er et eneste stort lappeteppe ikke ulikt det man har i Burgund. Det ligger i Vendée-departementet.
AOC Muscadet brukes over hele området og regnes for de enkleste vinene. De har siden 1990-tallet ikke kunnet bruke sur lie av reguleringene.
Før 1990 kunne enhver produsent av Muscadet sette betegnelsen «sur lie» på etiketten, uansett hvor lenge vinen hadde vært i kontakt med bunnfallet – eller på hvilken måte. Det ble regulert av myndighetene i 1994. Nå er det kun de tre underområdene som har lov til å bruke betegnelsen, og vinene må tilbringe hele vinteren på bunnfallet, og kan ikke tappes på flaske før 3. uke i mars (noen ligger en god del lenger og tappes ikke på flaske før i oktober/november). De skal tappes rett fra tønnene og ikke filtreres, og kan ha noe gjærduft. Viner med ”sur lie”- betegnelse har gjerne en svak kullsyreprikking, og en frisk, fruktig smak.
Ikke overraskende passer disse vinene godt til sjømat, og mange sier de er best til østers. En god Muscadet har fine aromaer av eple og sitrus, med små hint av pepper og noe som kan assossieres med havklimaet. De beste vinene har en viss mineralitet i bunnen.
 Det dyrkes også andre druer i området, f.eks. Folle Blanche, Cabernet Franc, Cabernet Sauvignon, Gamay og Pinot Noir, men de kommer ikke inn under Muscadet-reguleringene og må kalles VDQS (Vin Délimité de Qualité Supérieure) Coteaux d’Ancenis, Fiefs Vendéens eller Gros Plant du Pays Nantais.

 

Gjennom Vinmonopolet er det lettest å få tak i Jubilation le Pallet Muscadet Sèvre et Maine. Den er en grei representant for stilen, og koster kr 150,-. De fleste andre må man via bestillingslisten for å få tak i.

 

Sødme i vin

16. august 2013 Ingen kommentarer

Vi kjenner ganske ofte at mange av de mest selgende vinene som lages for masse-markedet har restsukker i seg. Og vi vet at flere store produsenter putter ekstra sødme i sine bestselgere. Det er selvsagt for å nå et bredere publikum – sødme gir som kjent en følelse av rundhet og mykhet.
Min opplevelse er at etter hvert som vindrikkere blir mer interessert i å utforske vin, og å lære mer om dem, snur de ofte ryggen til disse bestselgerne, og vender seg bort fra sødme i det hele tatt. Ofte er det med god grunn. Sødme hører oftest ikke til i rødviner (man har noen som bevisst lages søte), men en del gir en søtaktig fornemmelse som oppstår i forbindelse med et høyt alkoholinnhold, mye fruktighet og kontakt med eik. Det er ikke dem jeg tenker på her. Det er de som tilsettes sødme for å tekkes ganer som ikke er vant med syre og tanniner. Sukker er som regel ikke noe kvalitetstrekk i rødvin. Men man kan vel slå fast at det nettopp er de rødvinene som har en del sødme i seg som er bestselgerne.
Min mening et at sødme i seg selv ikke er problemet. Det er ubalansert eller malplassert sødme dette handler om.

Les mer