Om vin

Jeg har tidligere villet slå et slag for de mange gode vinene fra Argentina. De som er interessert kan f.eks. lese min introduksjon til det meget interessante vinlandet her. Som jeg har vært inne på lages det mange meget gode viner til en rimelig pris. Da snakker jeg ikke om de mange billige vinene man kan få tak i, men kvalitetsvinene som i forhold til liknende viner er tildels svært rimelige.

I dag vil jeg skrive noen ord om en argentinsk vin som er spesielt interessant for dem som er glad i de italienske Amarone-vinene.
Det er en vin som lages ved en liten vingård i Perdriel i Luján de Cuyo, som ligger sør for byen Mendoza i Argentina, rett ved der hovedveien over til Chile starter. Det spesielle er at det er et samarbeide mellom den italienske familien Allegrini fra Veneto og Bodega Renacer i Argentina. Navnet på vinen er Enamore – et (nesten perfekt) anagram for Amarone. Det var Marilisa Allegrini som kom opp med det. På italiensk og spansk betyr ordet «enamore» – «å bli forelsket». Og her er det lett å bli forelsket. Men den er også perfekt å dele med ens kjæreste.

Vinen er laget på Amarone-vis, men av naturlig tørkede druer, dvs. at i stedet for å legge innhøstede drueklaser til tørk på stråmatter, som man gjør i Veneto, tørker disse druene inn mens de henger på vinstokkene. Det er det tørre klimaet i Mendoza som gjør dette mulig. Tørkingen av druene konsentrerer ikke bare smakene, men også sukkerinnholdet.
Når de har nådd 2/3 av sin opprinnelige vekt, høstes de inn for hånd, presses forsiktig, og gjæres langsomt (90 dager) i sement- og ståltanker (både vanlig og malolaktisk gjæring). Det brukes naturlig, lokal gjær. Blandingen er litt forskjellig fra den ene årgangen til den andre, men denne består av 60% Malbec, 23% Cabernet Franc, 10% Cabernet Sauvignon, 4% Syrah og 3% Bonarda. Etter gjæringen tappes vinen over i nye franske eikefat, og modnes der i 12 mnd. Resultatet blir en kompleks vin med mye smak (og aroma), som har 14.5% alkohol og 8 gram restsukker pr. liter. Dette restsukkeret er merkbart i munnen, men, som med mange andre store viner med restsukker, blir sødmen balansert av en passelig mengde syre (5.8 g/l), og blir derfor ikke emmen, som man kan oppleve at mindre dyktig lagede viner kan bli. Vinstokkene som brukes til denne vinen er mer enn 50 år gamle og står på 3 forskjellige vinmarker i 600 til 900 m høyde ved foten av Andesfjellene. Vannet de bruker er rent smeltevann fra disse fjellene. Selve vineriet ble først bygget i 2004, og foretaket har kun 29 ha egne vinmarker. Resten av druebehovet kommer fra kontrakterte dyrkere i området som de har et nært samarbeide med.
Dette er langt unna de fruktbombene vi kan få for tiden. Her får vi en mørk rubinrød vin i den søtlige, tørkete frukt-stilen vi forbinder med god Amarone, med hint av rosiner og dadler som holder seg friske takket være et lag med knuste solbær, fuktig jord og svarte kirsebær. Den fløyelsmyke munnfølelsen varer lenge, med små toner av røkelse. Mange sier de forbinder både smakene og duften med portvin.
Den trenger lang tid i glasset for å utvikle alle de små subtile nyansene. På tross av at den har tilbrakt et år på nye franske eikefat, er det få merkbare spor av eik i vinen, derimot vil du kunne finne nyanser av sjokolade, nøtter og sedertre.
Den vil passe godt til rødt kjøtt, men også til myke oster, mørk sjokolade, og pasta med soppsaus.
Den argentinske versjonen er ferdig utviklet tidligere enn den italienske, og den er mindre bitter. 2009-utgaven (som er i salg nå) kan godt drikkes i dag, men bør kanskje lagres et år til, og vil antakelig kunne holde seg fram til 2020, om den lagres riktig.
Et stort antall vinskribenter gir den over 90 poeng, som kun gis til de beste vinene.
På Vinmonopolet har den varenummer 5818301, og den koster Kr. 199,90. Det er den så absolutt verd. Da må det jo sies at for et halvt år siden kostet den opp mot 250 kr. Det er få Vinmonopolutsalg som lagerfører den, så det er sannsynlig at den må bestilles.