Om vin

Marsala er en av de best kjente italienske hetvinene. Vi kjenner den ikke minst fra den tradisjonelle retten Kylling i Marsala (Chicken Marsala). Italienerne liker også  å lage en Marsalasaus til kyllingretter med risotto. Men mest kjent er den kanskje i den tradisjonelle italienske desserten Zabaglione, en form for eggedosis med Marsala som ofte serveres med friske frukter som jordbær, blåbær, fersken, fiken, osv.

Den har sitt navn fra byen Marsala vest på Sicilia. I utgangspunktet er Marsala en tørr hvitvin som blir forsterket med druebrennevin og lagret på eikefat, i blant ved hjelp av solera-metoden (som er kjent fra Sherry i Spania).

Den ble først produsert i 1772 av en engelsk handelsmann, John Woodhouse, som et billig alternativ til Sherry og Portvin for engelske kunder, og navnet fikk den fra havnebyen Marsala som den ble sendt fra. Den ble straks populær. Rett til DOC-betegnelse fikk vinen i 1969.

Det er en gyldengul, tørr, sterk, alkoholrik vin (17-19%) som kan minne litt om Sherry, Portvin eller Madeira. Kun visse druetyper brukes (Grillo, Cataratto, Damaschino og Inzolia). De skrumper inn på vinstokkene til de ser ut som rosiner, og får derfor et høyt sukkerinnhold. Som med Sherry og Madeira settes alkohol-prosenten opp vha. høyprosentlig druesprit som tilsettes når ønsket sukkerinnhold i vinen er oppnådd.

Ekstra sødme fås ved tilsetning av meget søt konsentrert druesaft, enten kalt sifoni (av overmodne Grillo-druer) eller mosto cotto (druer som er kokt ned til en karamellaktig sirup) etter den måte de lages på. Det finnes alt fra tørr til søt Marsala, i mange forskjellige duft- og smaksvarianter.

Det finnes tre sødmegrader, secco (inntil 40 g sukker pr. l.), semisecco (mellom 49 og 100 g) og dolce (over 100 g), og det er tre fargegrupper, Oro, Ambra og Rubino (gull, rav og rubin), som er et resultat av valg av druetype og tilsetningen av druemost. Oro og Ambra lages av druene Grillo, Catarrato, Inzolia og Domaschino. Marsala Rubino av av druer med mørkere skall, som Pignatello, Calabrese, Nerello Mascalese eller Nero d’Avola.

I likhet med Madeira er en del av Marsala’en som produseres beregnet på matlaging. Og en del fortjener heller ikke mer. Men de beste Marsala’ene har noe av smaksdybden til de beste Sherry’ene, og kan godt drikkes til kraftige oster. Servert avkjølt sammen med f.eks. Roquefort, Gorgonzola og andre kraftige oster er den meget god.

Lagring av Marsalafat

Du bør se etter viner merket Superiore (lagret i minst to år) eller Vergine (lagret i minimum fem år, og temmelig sjelden). Vergine er ikke søtet og blir ofte modnet på fat. Etter ti års modning blir den kalt Riserva eller Vergine Stravecchio (får du tak i den har du gjort et kupp).
Den beste produsenten er Marco de Bartoli.

En rimelig utgave finnes på Vinmonopolet. Den heter Pellegrino Marsala Superiore, og er en middels søt Marsala laget av Catarratto, Grillo og Inzolia.  Den er lagret på eikefat i  to år, og har 18% alkohol. Den er rik, mørk og glatt med en honningaktig nese, og med hint av røyk, som den får av oksyderingen under lagringen – ikke ulikt Madeira. I munnen kan du finne smaker av toffee, appelsin, karamell og nøtter, med en lang og kompleks ettersmak. Ofte brukes den som en apéritif, men passer godt til smaksrike desserter basert på tørkede frukter, og krydrede kaker.

En spesialitet du kan støte på om du er på Sicilia er Marsala Speciali (også kalt Cremevo), en smakssatt vin bestående av 80% Marsala pluss andre ingredienser som egg eller kaffe.