Om vin

Denne gangen skal jeg skrive om en vin jeg hadde gleden av drikke sammen med gode venner, og som ga meg svært mye, på tross av at den tilhører en vinstil der jeg (altfor) ofte tenker med meg selv: «Dette er greit, men ikke mer», nemlig (relativt rimelige) viner fra Bordeaux i Frankrike. (De dyre tenker jeg ikke på en gang).

Da er det spesielt godt for meg å kunne fokusere på den vinen mine venner hadde valgt ut: Clos des Quatre Vents 2001 fra Margaux.

Det er ingen billig vin – nesten tvert imot – for selv i Frankrike må du ut med € 40-50. Men i forhold til de vinene den settes i klasse med, f.eks Château Palmer, er den et varp, prismessig. For dette er en bemerkelsesverdig vin fra en temmelig unik vinmark midt i Margaux’s «smørøye».

 Clos des Quatre Vents omfatter kun 1.2 ha med utmerket dyp grusjord i kommunene Margaux og Soussans, og den årlige produksjonen er meget liten (noe over 600 kasser pr år). Den er omgitt av kjente, store slott på alle kanter, men velger å ikke følge deres prisstrategi, og gir derfor mye for pengene.

Eieren, Luc Thienpont, liker best av alt å være ute blant vinrankene sine, å beskjære og å stelle med dem. Dette er noe av det viktigste ved Clos des Quatre Vents, og noe som sikrer at de 60-80 år gamle vinstokkene produserer sunn, god frukt, med meget god konsentrasjon, som siden vinifieres på beste måte av Jacques Boissenot (som brukes av de fleste Premier Cru-slottene i Bordeaux) for å sikre en elegant vin med kraft, intensitet, personlighet, og som reflekterer det flotte terroiret.

Det er en blanding av 55% Cabernet Sauvignon, 40% Merlot og 5% Petit Verdot som er gjæret i sementtanker, og har deretter tilbragt 18-20 måneder på nye eikefat, som i stedet for å bringe frem dufter og smaker av røyk, vanilje og karamell, gir konsentrerte frukttoner uten å miste fatkarakteren.
Det første du kjenner er en duft med toner av usøtet lakris og mørke bær. I munnen gir den en flott rund følelse, med toner av bringebær og markjordbær. Den gir et meget harmonisk og fokusert inntrykk, som varer lenge. Dette er en meget god Margaux, bare så synd at den er så vanskelig å få tak i. Den er vel kanskje på sitt beste 10 år etter årgangen, men er så godt balansert at den godt kan nytes yngre.

Hva er så lærdommen? For meg ble det noe jeg lenge har hevdet – at viner som lages av dedikerte mennesker som vet hva de gjør – ofte blir de beste vinene. Problemet er bare at man må sette seg så nøye inn i vinenes bakgrunnsteppe. Grunnen til at jeg har gått den lange, snirklete veien jeg har gått for å komme hit jeg er idag, er at jeg ofte følte at jeg var uenig med avisenes terningkastende vineksperter. Jeg ville finne ut selv hva jeg likte – og hvorfor. Og det er også grunnen til at jeg nå ikke kaster meg på vurderingskarusellen. Jeg vet at mine vurderinger og mine preferanser ikke er lik dine. Derfor velger jeg heller å fokusere på nettopp «bakteppet». Men når jeg kommer over noe som stikker seg ut, lar jeg ikke være å skrive om det.