Om vin

Nylig kom en «sjokkerende» melding fra Bordeaux-slottet Château Latour: De vil slutte med sitt en primeur salg av vin.
Direktøren for Château Latour, Frederic Engerer, kom med den oppsiktsvekkende meldingen at årgang 2011 fra 1. cru-slottet blir den siste årgang som selges som primeur-vin – altså mens den fortsatt ligger og modner på fat. Den unge vinen vil heller ikke lenger bli solgt på flasker. Heretter vil vinen forbli innenfor  slottsmurene til den er drikkeklar. Førstevinen, Chateau Latour, og annenvinen Les Forts de Latour, vil kun bli solgt når de har blitt modne.

Folk som pleier å besøke den årlige primeur-uken i Bordeaux behøver likevel ikke engste seg. De vil  fortsatt kunne smake på den nyeste årgangen i vinslottets omgivelser. En liten del av den uferdige vinen vil kunne smakes ved de årlige seansene, men selve forhåndssalget av vin er det slutt med.
Årsaken til at dette kommer nå er i følge eierne at slottets fornemme viner ofte blir drukket alt for unge av forbrukere som ikke vil lagre vin, og som er vant til viner som kan drikkes her og nå. Eller de kan bli utsatt for ugunstig oppbevaring, mens de ligger og utvikler seg på flaskene – noe som kan gå ut over vinenes kvalitet.
Dette er faktorer som kan være med på å gi vinene og vinslottet et dårligt image – heter det altså fra Château Latour.

Jeg kan jo ikke si annet enn at jeg synes det var på høy tid, og at det kan kanskje kan bidra til at fransk vin generelt kan komme på banen igjen – ikke som luksusprodukt og investeringsobjekt, men som kvalitetsprodukt. Jeg skrev et innlegg om dette etter fjorårets seanser i artikkelen «Hvem lager de vin for?». Der gjenga jeg bl.a. deler av en artikkel av Jancis Robinson (vinkritikernes dronning), som er temmelig spekket med kritikk av dette sirkus-showet, som jeg kunne være fristet til å kalle «Vinverdenens Melodi Grand Prix».

Selvfølgelig falt ikke dette utspillet fra Château Latour i god jord hos den indre krets av Bordeauxs négocianter, som jo i stor grad lever av å videreselge disse primeur-vinene. De hevder at dette vil komme til å gå ut over forbrukerne, siden de heretter skal måtte betale en langt høyere pris for drikkeklare Latour-viner.
Jeg må jo smile litt av den uttalelsen, for hvilke forbrukergrupper er det vi snakker om her? Ikke deg og meg hvertfall.
De ser for seg at det verst tenkelige vil kunne skje, nemlig at andre 1. cru-vinslott skulle bli fristet til å følge etter og på samme måte slutte med primeur-salget. De hevder også at mange europeiske forbrukere vil få vanskeligheter med å betale prisene for de eldre årgangene, men det avskrekker ikke vinslottene. De har nemlig sett at det er et hav av nyrike kinesere som er villige til å betale nærmest hva som helst for å kunne kjøpe og åpne en flaske 1. cru vin fra et berømt Bordeaux-slott. Drikkemoden eller ikke.

Nå vil det være slik at de fleste av disse négociants, som har kjøpt de siste opphaussede årgangene en primeur av Latour i tro på at her ville det være mulig å tjene gode penger, i fremtiden vil måtte konkurrere med slottets egne slipp.
‘Om Latour med dette forsøker å kvele spekulasjonssiden av markedet,’ sa en av dem, ‘burde vi applaudere. Men det skal bli litt av en utfordring å overbevise store konsumentgrupper om at de må betale de høyere prisene som kommer, spesielt når vinene nå skal selges mange år etter at interessen i forbindelse med en primeur-smakingene har lagt seg.’

Direktør Engerer’s motivasjon, i følge de negociants som mottok brevet, er dels et svar på det økende ønsket fra kjøperne på å få kjøpt drikkeklare viner som er blitt modnet under optimale forhold, og dels for å kunne tilby et større spektrum av årganger til markedet over en lenger tidsperiode.

Vi må ta det som et tegn på den makt Latour har innen Bordeaux, at ingen av det dusinet av négocients som vinbladet Decanter var i kontaktet med, var villig til å stå fram offentlig. Men de fleste av dem minnet om det faktum at Latour har redusert mengden av vin som ble solgt en primeur i de ti siste årene, og bygget nye store kjellere. Dette var nettopp for å kunne bygge opp lagrene ved slottet i henhold til den nye strategien. De har i de siste årene solgt ca. 50% av produksjonen en primeur, mens de fleste av de andre slottene har ligget på 90%.
For mange av de små produsentene i Bordeaux lyder dette utspillet som musikk i ørene. Mange av dem har blitt tvunget inn i primeursystemet, og de som ikke gjorde det, men ønsket å ha en mer direkte kontakt med reelle kunder, fikk definitivt mer arbeid, men det var den eneste måten de kunne få en stor nok fortjeneste på, en  fortjeneste de så kunne reinvestere i eiendommen for å forbedre praksis og kvalitet. På den annen side, de som trengte penger raskt, fant fort ut at salg en primeur kunne være et godt finansieringssystem. Dette bildet er sånn sett ikke hvitt eller svart. I stor grad er det avhengig av det enkelte vineriets situasjon.

En eier av en av de mindre eiendommene uttrykte optimisme. Heller ikke han var villig til å stå fram, men sa: ‘Så lenge negociantene tjener mer penger på 12 flasker 1er Cru enn på hele produksjonen av cru bourgeois, vil de aldri dele vår tankegang. Men dersom tilstrekkelig mange av de klassifiserte chateauxene følger Latour, vil de antakelig ikke ha noe annet valg enn å vende tilbake til den virkelige økonomien, og de mindre eiendommene. Dette kan vise seg å være meget gode nyheter for de som ikke har kastet seg på spekulasjons-karusellen.’

Investering
Den danske avisen Dagbladet Børsen slo opp en større artikel der det ble fastslått at «vin er en gylden investering». I følge indeksen Liv-ex over utviklingen i prisene på verdens 100 dyreste viner har stigningen i løpet av de siste ti årene ligget på 210%. I samme periode steg Københavns Fondsbørs kun 55,3%.
I følge Lars Andersson fra det danske vinfirma Winetrader, som siteres i artikkelen, har den årlige stigningen på de 100 dyreste vinene i gjennomsnitt vært 12,6% siden statistikken begynte.
Lars Andersson peker også på at mye av stigningen i dag skyldes det økede salg i Kina, etter at Hong Kong fjernet den høye importavgiften på vin.
Men man skal ikke lenger nedover i hierarkiet enn til Château Leoville/Langoa Barton, som i løpet av de siste 7 årene bare har steget 35% – altså 5% pr. år. Den gyldne investeringen har altså i stor grad dreid seg om de få vinene som betegnes som luksus-segmentet – Latour, Lafite Rothschild, Mouton-Rothschild.

Vin kan i noen tilfeller være et godt investeringsobjekt – av og til bedre enn både aksjer og gull. Men man skal tenke seg godt om før man investerer i fornemme flasker. For noen år siden dukket utallige vin-investeringsfirmaer opp – spesielt i England. Flere av dem har i dag gått konkurs og etterlater seg en lang rekke investorer som har tapt pengene sine.
Ifølge Decanter hadde f.eks. en engelsk kvinne investert 180.000 pund over to år i fornem Bordeaux-vin gjennom firmaet Bordeaux UK. Plutselig en dag mottok hun et kort brev om at firmaet desverre hadde gått konkurs – og alle hennes penger var tapt.
I alt regner man med at 50 vin-investeringsfirmaer bare i Storbritannia har gått konkurs i løpet av de siste fire årene, og at det har kostet de mange investorene tilsammen 100 millioner pund.

Svindel og humbug
Ikke alle vin-investeringsfirmaerne har nemlig rent mel i posen.
Noen av eierne av disse firmaene forsøker bevisst å lure kundene. De mottar penger fra adskillige investorer for å investere dem i f.eks fornemme flasker Bordeaux-vin, eller en primeur-vin.  Noen av dem kontakter hverken vinslott eller négocianter, men bruker pengene selv. Og før svindelen blir oppdaget, har firmaets eiere forduftet, og åpner kanskje senere et nytt og liknende firma under et annet navn.
Flere av disse notoriske svindlere sitter heldigvis i fengsel i dag. Det gjelder f.eks. Benedict Moruthoane, som fikk syv års fengsel for å snyte en mengde investorer for i alt 1 million pund. Men pengene – de er tapt.

En skikkelig oppvask
Fortsatt er primeur-uken en stor suksess.

Ifølge tall fra Union des Grands Crus de Bordeaux ble primeur-smakingene i år besøkt av rundt regnet 6400 gjester, noe som var fler enn forrige år. De kom fra 68 forskjellige land – selv om 70% av dem dog var franskmenn. Det var fler europeere og færre asiater enn de to foregående årene. Til sammen besøkte de mange gjestene 3400 vinslott hver dag og etterlot seg daglig en oppvask på 25.000 vinglass…