Om vin

Velkommen til bioteknologiens vidunderlige verden.
Det har vokst fram en svær underskog av produkter som kan forbedre enhver vin (og andre næringsmidler, for den saks skyld). Meningen er selvsagt den beste: Man ønsker å lage et produkt som er slik konsumentene vil ha det.

Her har jeg plukket ut hva noen av disse produktene lover (det enkelte produkts navn er erstattet med XXX):

XXX forsterker Cabernet Sauvignons karakter, gir en bedre munnfølelse, og bidrar til en ideell balanse og kompleksitet. Vinene får en bedre struktur, og forbedrede aromaer av solbær, mørk sjokolade, tobakk, osv.

XXX fjerner effektivt uønsket bitterhet og uønskede aromaer.

XXX forsterker en hvitvins typiske smaker, som sitron og grapefrukt i tillegg til tropiske frukt.

XXX tilfører en vin aromaer av syltetøy, rose og kirsbær, søte krydder, lakris, sedertre og jordelementer.
– Forsterker typisiteten i Pinot Noir
– Forsterker munnfølelsen, balansen og følelsen av volum
– gir forbedret farge

XXX bidrar til at man kan produsere godt avrundete viner med en overlegen munnfølelse og meget komplekse aromaer. Fargen forbedres og frukt-karakteristikkene forbedres. Vinene blir elegante, harmoniske, med en riktig balansert tanninstruktur. I Syrah fra kjøligere områder får man bedre konsentrasjon av tonene av bjørnebær, bringebær og lavendel, sammen med en forlenget avslutning med pepper, lakris og tobakk.

XXX-gjæren er spesielt utvalgt for å få aromatiske hvitviner under mange forskjellige vinmakerforhold. XXX er spesielt godt egnet til å fremheve fruktkarakteristikkene til Chardonnay, Cabernet Sauvignon, Chenin Blanc, Semillon, Riesling, Grenache Blanc, Terret, Aligoté og Ugni Blanc.

Brukt i forbindelse med gjæringen er XXX spesielt godt egnet når de naturlige tannin-nivåene er utilstrekkelige. Etter gjæringen bidrar det til å stabilisere fargen, forbedre strukturen, og å gi beskyttelse mot oksydering. Brukt før fatlagring fører det til en forbedret tanninstruktur.

XXX utvikler aromaer av moden frukt, syltetøy og sedertre sammen med milde krydderaromaer, samtidig som det gir økning i opplevelsen av volum og tyngde.

XXX hjelper til med å kompensere for manglende tanniner i den ferdige vinen, uten den «tørrheten» som noen ganger assosieres med trefat. Den er spesielt utviklet til bruk i gamle tønner som ikke lenger har tanniner i seg.

osv, osv….
Det finnes hundrevis av slike produkter. Og de blir brukt – i stort monn. Men hva inneholder de egentlig? Og hvem bruker dem? Det vet vi ikke, for ingen produsenter behøver å oppgi noe som helst.

Og hva forteller det?: At enhver middelmådig (eller til og med ganske dårlig) vin kan forbedres til noe mye bedre.

For å besvare mitt eget spørsmål, synes jeg ikke dette er greit. Hverken i vinen jeg drikker eller i maten jeg spiser.
Ikke sjelden får jeg følelsen av å være en ufrivillig deltaker i et gigantisk eksperiment. Og det vil jeg ikke. Nå vet jeg ikke hvilke viner som har fått hvilke tilsetninger, om de er organiske eller kjemiske, naturlige eller kunstige. Om det kunne bli obligatorisk å skrive en slags «varedeklarasjon» på etiketten ville jeg kunne velge. Nå aner jeg ikke. Og ikke greier jeg å avsløre det heller – bortsett fra at jeg kan få ganske standhaftige mistanker enkelte ganger.

Jeg ønsker meg ærlige produkter som blir som de blir (for å sitere Olivier Cousin som jeg har skrevet om før), produkter som avspeiler jordsmonnet, klimaet, drueklonen som er brukt, jordbruks- og vinmakerferdighetene til produsentene, osv, nettopp i den enkelte årgangen. Jeg er ikke tilhenger av en utvikling mot en slags globalisert standard for hvordan en vin skal lukte og smake. Uansett. Men å vite «nok» om dette krever en detaljkunnskap om den enkelte produsent som er nesten umulig å få. Jeg setter foreløpig min lit til produsenter av biodynamisk og organisk dyrkede druer, og naturvin.

Men jeg ser samtidig at det ikke lar seg gjøre å stoppe denne utviklingen. Den bare øker. Og slik som det er nå (når det meste i prinsippet er tillatt) blir det stadig vanskeligere å trekke grensen mellom hva som bør kunne brukes og hva som ikke bør brukes (mye av dette er jo naturprodukter). Når vi dessuten vet at forskningen på tilsetningsstoffer i vin (og mat) ligger langt etter utviklingen, samtidig som forskningen på kombinasjonseffekter er nærmest ikke-eksisterende, er det lite vi kan gjøre – bortsett fra å være hverandres vaktbikkjer.

Den som vil lese mer, kan gå inn på det blogginnlegget som er utgangspunktet for det jeg har skrevet. Det er her: http://www.wineterroirs.com/2012/05/additives_correcting_mouth-feel_middle-palate_structure_aromas_balance_acidity_tannins.html#more

Jeg likte spesielt en kommentar som står etter artikkelen: «Enten disse produktene er naturlige, organiske, ikke-kjemiske, eller hva, endrer de fortsatt kunstig strukturen, aromaene og smakene i en vin. … disse produktene har ledet oss fra vinmaking til produksjon av en drikk.»