Om vin

Rheinhessen er det største vinområdet i Tyskland, og etter manges mening kanskje også det beste. Det ligger sørvest i landet, på utløperne fra Taunusfjellene vest for Wiesbaden, skrått over for Mainz på Rhinens motsatte bredd. De viktigste områdene er Bingen, Nierstein og Wonnegau. I distriktet finner vi byene Worms, Alzey, Mainz og Bingen. Terrenget er småkupert, jordsmonnet er variert, og druetypene er mange. Ofte kalles området ”De 1000 bakkers land”, og enkelte av disse bakkene er svært bratte. Arealet er på over 26.000 ha, og det  inndeles ofte i 24 stormarker (Grosslagen) og hele 442 enkeltmarker (Einzellagen). Dette gir distriktet stor bredde i produksjonen. 68% av produksjonen er hvitvin, og rødvin lages stort sett bare omkring Ingelheim og i Bereich Wonnegau. Det har vært dyrket druer her fra Romertiden, og Karl den Store oppmuntret bøndene i området til å satse mer på vinproduksjon etter å ha smakt hva regionen kunne frembringe. Riesling ble først dyrket her fra 1435. Da ble vinene fra området kalt «Wein aus Gau», og hadde et godt rykte. Historisk sett har området vært viktig, og her ligger både Bingen [Hildegard von Bingen] og Worms [Martin Luther], og det var en del av storhertugdømmet Hesse-Darmstadt.

   Rheinhessen har Tysklands største areal beplantet med Silvaner, lokalt kalt Grüner Silvaner, men det har sunket fra 13% til 9% i løpet av de 10 siste årene. Bare Müller-Thurgau var den gang mer brukt (21%), men også den har skrumpet (til 16%). Riesling ble før dyrket i mindre grad, bare 5-6% av arealet, men dekker nå 12%, og begynner for alvor å bli den dominerende druen langsetter Rhinen. Av andre druer som brukes utgjør Dornfelder 15%, Portugieser (6%), Kerner (5%), med mindre deler Scheurebe og Grauburgunder.

   Det er ikke vanskelig å forestille seg at den totale produksjonen av vin i dette området er meget stort. Omtrent hver fjerde flaske som selges i Tyskland stammer herfra. Det er ca 3500 vinmakere. Eksporten utgjør ca. 30%.

   Et særtrekk med Rheinhessen er at det har vært vanlig å lage tørre viner med basis i Silvaner-druen. Den har vært dyrket her i over 350 år, og det har vært mange spekulasjoner omkring dens opphav. Mange har ment at den stammer fra Balkan, fordi den også dyrkes der. Men nyere DNA-analyser avslører at den kommer fra alpene, og oppsto som en krysning mellom Traminer og en lite kjent hvit drue som bare kalles Österreich-Weiss. Etter at den begynte å bre seg (kom til Steigerwald i 1659) ble den fort en stor suksess på grunn av sine store avlinger, motstand mot sykdommer og pålitelighet. Det finnes ingen typisk  «Silvaner-stil», men derimot en rekke forskjellige uttrykk etter som hvordan den blir vinifiert. Mange av de yngre vinmakerne i området driver med omfattende eksperimentering med den – og med Spätburgunder, som vi kjenner som Pinot Noir.

   Få, om noen, av verdens vindistrikter kan måle seg med Rheinhessen når det gjelder gjennomsnittskvalitet på vinene. Det er ikke desto mindre en forbløffende bred variasjon mellom viner fra et godt og dårlig år. Ja, selv mellom de enkelte vinene fra en hvilken som helst høst. Det samme gjelder prisene. De dyreste er Auslese, Beerenauslese og Trockenbeerenauslese. De er meget søte, og virkelige dessertviner som kan måle seg med de finere franske Sauternes, men har langt mindre alkohol enn disse. De av mindre distinksjon er som regel ganske tørre, med svært mye frukt og med en karakteristisk bouquet, som er lett å kjenne igjen. Det er sjelden de inneholder mer enn 11% alkohol. De store vinene fra store årganger kan leve lenge og er langsomme i utviklingen. De er kanskje best mellom 4 og 12 år gamle. De lettere er drikkeklare allerede etter to år. Mellom Hochheim i øst og Rüdesheim i vest (Lorch og Assmannshausen ikke inkludert) er det 14 viproduserende landsbyer, 9 langs Rhinen og 5 litt lenger inn i landet. Men det er også mange som vet at Rheinhessen er hjemområdet for Liebfraumilch, som ikke akkurat er kjent for høy kvalitet, og har resultert i at mange er skeptiske.

   Ti av landsbyene er verdensberømte (antall stjerner er et forsøk på angivelse av innbyrdes kvalitet): **Hochheim, *Walluf, **Eltville, ***Rauenthal, **Kiedrich, ***Erbach, ***Hattenheim, *Oestrich, **Hallgarten, ***Winkel, ***Johannisberg, **Geisenheim og ***Rüdesheim. Det gjelder også Schloss Eltz, Schloss Reinhartshausen, Steinberg, Schloss Vollrads og Schloss Johannisberg.

   På etiketten gjengis bare by- eller landsbynavn som Rüdesheimer, Johannisberger, Hochheimer, osv. Alle de bedre vinene bærer et vingårdsnavn og tappes hos produsenten. De fleste følger sedvanlig Tysk nomenklatur – et bynavn pluss et Lagename (et vingårdsnavn), f.eks. Rüdesheimer Bishofsberg, Rauenthaler Wieshell, Hochheimer Domdechaney. Noen få er så berømte at de står alene: Schloss Johannisberg, Schloss Vollrads, Steinberger, osv. Dessuten bærer viner av bedre kvaliteter også betegnelser som Kabinett, Spätlese, Auslese.