Om vin

Jeg var på en tur til Gardasjøen i Italia for et par uker siden, og der fikk jeg tak i en flaske med Masi Osar 2006, laget på den for mange ukjente druen Oseleta. Her kommer noen ord om den:

Navnet Osar kan tolkes på tre forskjellige måter: Roten er den samme som i Oseleta, men i den lokale Valpolicella-dialekten betyr det et rop, spesielt gledesrop  (som kan beskrive reaksjonen da de smakte på Oseleta fra fatet for første gang!). På italiensk betyr det ”å tørre”.

Oseleta er en ekstremt sjelden rød drue som kun dyrkes i Veneto-reionen i det nordøstre Italia. I lang tid har den vært nær utryddelse, men ble reddet av vinprodusenten Masi. Ved årtusenskiftet var det mindre enn 20 ha med Oseleta vinstokker, som alle lå rett øst for Gardasjøen.
De som leter etter uvanlige italienske druer med lokal karakter, bør prøve å få tak i en vin som er laget med 100% Oseleta – og Masi’s er forløpig eneste mulighet. Den er mørk, tanninrik, nesten saltaktig, og kan minne om Petit Verdot. Dette er en matvin. Punktum.
Den er en IGT-vin fordi den er produsert av en drue som ikke inngår i Veneto’s vinlover (for DOC og DOCG).

En fullstendig DNA-profil for Oseleta er ikke sluttført, men man vet at druen er beslektet med Corvina Veronese og Rondinella, to av nøkkeldruene i produksjonen Valpolicella- og Bardolino-vin.

Den første dokumentasjonen som relaterer seg til druen Oseleta går bare 150 år tilbake, men man vet at den har vært i bruk i området i mange århundre. Mye tyder på at man sluttet å bruke den fordi den ga så små avlinger. Slik har det vært mange steder i verden – mer produktive druesorter tar plassen til de uproduktive,  men gode, spesielt i vanskelige økonomiske tider. Nedgangen i bruk kan også ha sammenheng med skadene på regionen forårsaket av phylloxera-lusen i 1880-årene. Når nye vinstokker skulle plantes, valgte man bort de sortene som ga små avlinger, og der hadde Oseleta lite å stille opp med.

Denne druen med sin spesielle konsentrasjon, farge, tanninstruktur og kompleksitet gir viner som man normalt ikke forbinder med Verona og Valpolicella. Druene kommer fra marker i Marano og San Ambrogio der de vokser i sedimentær, steinrik jord. Oseletadruene får gjerne henge på stokkene lenge etter at normal innhøsting er over, dels for å bli tilstrekkelig modne, og dels for å øke konsentrasjonen. Osar lagres i 24 måneder på nye, sterkt ristede eikefat fra Allier i Frankrike (dvs at de er brent innvendig).

Det er en drue med en meget uvanlig intensitet i denne delen av verden, og Masi (som er en av de best kjente produsentene i Valpolicella) har utført eksperimenter med den siden 1970-tallet med sikte på å kunne produsere en kommersielt tilgjengelig vin – og “OSAR” ble resultatet.
Den har en spesielt dyp rubinrød farge (nesten svart) i glasset, og gir kraftige aromaer av mørke kirsebær, pepper og sedertre. Kraftig, knusktørr og fullkroppet i munnen, der aromaene følges av hint av bjørnebær, blåbær, mokka, lakris, mørk sjokolade og en uvanlig saltaktig mineralitet. Ettersmaken er lang og rik. Flaskelagring har etter 8 år bløtgjort tanninene noe, men fortsatt er det en ekstremt robust og kraftig vin. Den kan antakelig klare 20-30 års lagring uten vanskeligheter.

Eksperimentene med Oseleta har ført til at man har fått øynene opp for at dette kan vise seg å være en utmerket komponent for utvikling av innovative vinstiler fra de Veronesiske bakkene, og kan være med på å gi de typiske Valpolicella-vinene ekstra struktur og kompleksitet. Hvis noen har drukket Masi Brolo di Campofiorin 2008 (som er å få på polet), har de nok fått i seg en liten andel Oseleta (selv om det ikke oppgis). På grunn av de gode resultatene så langt inngår Oseleta i Masi’s planer når nye vinstokker skal plantes. Fra 1995, da Oseleta vinstokkene var 9 år gamle og begynte virkelig å vise sitt potensial, ble det bestemt at druen skulle presenteres som en endruevin eller kanskje, enda bedre, med 20% av den bløtere og mer elegante Corvina. Osar har ikke noe Corvina i seg.

Antakelig vil den passe best til mørkt kjøtt, og gjerne vilt som reinsdyr, elg, hare eller skogsfugl.

Et lite tips på tampen: Den er ikke å få i Norge [rettere sagt, førstemann til Sandefjord kan sikre seg 6 flasker til 420 kr pr. stk] – men kontakt Systembolaget i Sverige, de har noen få flasker (som er billigere enn Italia – 350 Sek) på deres ”tilfälliga sortiment».