Vin i sammenheng

Vinverdenen er i økende grad i ferd med å bli polarisert mellom kommersielle ’merkevarer’ der sluttproduktet i stor grad blir bestemt i styrerommet ut fra markedsanalyser, og viner som har sin egen historie og sin egen tradisjon å fortelle.

Måten vi oppfatter vin på er avhengig av mange faktorer.

Vi har fått høre at fysiske og følelsesmessige forhold spiller en rolle. Det gjør også preferansene våre, maten vi spiser eller har spist, typen vin (og druer), og alle andre produkter som er involvert med sine smaker og lukter.

Men viktig er også informasjon om pris og ting vi har fått vite om en vins bakgrunn, samt hvilke kritikker den har fått. I mange utland spiller dessuten markesdføringen en stor rolle. Endrer man ett av disse elementene endres også vår holdning til vinen har det vist seg!

 

Vi bør spørre oss selv:

Er det sannsynlig at andre smaker en vin på samme måte som meg?

Er vinsmaking fullstendig subjektiv, eller finnes det objektive mål på hva som er ‘godt’?

Hvor ender lukten, og hvor begynner smaken?

Kan stemningsmusikk, lyssetting og omgivelsene endre smaken på en vin?

Smaker vinen forskjellig med og uten mat?

Hva forteller resultatene av blindtester oss?

 

Slike personlige tankeanalyser vil nemlig kunne forbedre sansningen, og endre innstillingene våre, etter hvert som vi beveger oss lenger inn i ‘gastrofysikkens’ verden. Vi skal være klar over at noen (store) produsenter (eller markedsførere) bruker studier av hvordan psykologi, kognitiv nevrobiologi og multi-sensorisk design kan brukes til å markedsføre vin (som en rekke andre produkter vi støter på i det daglige) på nye måter overfor oss konsumenter.

 

Mange ønsker å støtte seg på hva vinjournalister kan fortelle oss om hva vi bør prøve. Det er lett å kaste seg over avisenes tabloide terning-kastende rangeringer. Men heldigvis ser vi mange eksempler på vinskribenter som er opptatt av å sette viner inn i en sammenheng.

 

Som en påminnelse i denne sammenhengen skriver den engelske vinjournalisten Jamie Goode: «Min visjon av helvete er å sitte i timesvis på et kontor og arbeide meg gjennom hundrevis av vinprøver [for å rangere dem]. Jeg vil heller være på vingårdene, finne historier og forstå kulturen i en vinregion.  …. Når man tar [den tilsynelatende] presisjonen som ligger i 100 poeng-skalaen i betraktning, er det veldig vanskelig å gjøre en nyansert bedømmelse av viner når du smaker på mange hver gang.»

Oliventrær og vinranker

Oliventrær og vinranker

Jancis Robinson skriver på bloggen sin at det ikke så mye er sammenhengen vinen drikkes i som betyr mest for opplevelsen av en vin, men sammenhengen i betydning av hvor og hvordan en vin er laget. Og hun siterer en meksikansk vinmaker av den mer dedikerte sorten: ‘For å lage vin i en sammenheng må du bidra minst mulig i kjelleren, det som er viktig er at du er en del av sammenhengene i vinmarken. Du må lære deg hva hva det er som omgir deg [og deres samspill].’

 

Det å kunne sette pris på vin på best mulig måte beror derfor ikke bare i å kunne evaluere det man har i glasset isolert sett, å kunne gi poeng basert på hvordan den gjør det mot noen tilsynelatende objektive paradigmer for vinkvalitet, men i å lære seg så mye som mulig om hvor, hvordan og hvorfor den ble produsert. Og, ikke minst, av hvem.

 

Robert McIntosh skriver i sin blogg: «Altfor lenge har vinkommunikasjonen fokusert på en enkelt sammenheng – nemlig nytelsen av vin som kun fokuserer på vinen i glasset (ofte smakt i kliniske sammenhenger), der gode kunnskaper om vintyper er vesentlig.»

 

For å vende tilbake til Jamie Goode:

Han håper vi vil få se en tilbakevending til den typen vinjournalistikk som setter vinrangeringer inn i sammenhenger. Han mener vinskribenter ikke skal tenke på å forsøke å smake alle de vinene de kan. De skal fortelle historier i stedet. Fortelle om vinene de liker, og hvorfor. Hva er det ved disse vinene som gjør inntrykk? Fortelle hvorfor folk burde prøve disse vinene. Fortelle historier om menneskene og stedene de møter.

 

For til syvende og sist er det motvirking av polariseringen som gjelder, ikke sant? Det kan gjøres ved å få folk interessert. Å bygge opp folks muligheter til å lære noe nytt.

 

På det engelske nettstedet Wineanorak (Jamie Goode) er det samlet et lang rekke artikler om emner knyttet til dette som det er meget tankevekkende å lese:

http://www.wineanorak.com/controv.htm

 

  1. 17. februar 2015 klokken 13:10 | #1

    Tankevekkende artikkel, Helge. Takk for den.
    Hadde en far som synes billig vin smakte så godt når han var i selskap hos barna.
    Vel hjemme kjøpte han flere flasker av samme, men fikk en helt annen opplevelse når han drakk den da. Det ble en skuffelse i forhold.
    🙂

  2. 23. februar 2015 klokken 18:13 | #2

    Det der er ikke uvanlig, Chris. Og hvem har ikke blitt skuffet når de kommer hjem og drikker den flotte ferievinen?

  1. Ingen tilbakesporinger så langt.