Om vin

Fargen på vin avhenger for det meste av fargen på druene. Siden fargepigmentene sitter i druenes skall, ikke i saften, avhenger derfor fargen på vinen hvilken vinifikasjonsmetode som er brukt, og hvor lang tid mosten er i kontakt med disse skallene, en prosess som kalles maserasjon. Det har jeg skrevet om før her.

Et unntak er druer som har rødt fruktkjøtt. Disse druene går under samlebetegnelsen Teinturier (f.eks Alicante Bouschet, Dunkelfelder, Gamay de Bouze og Rubired). Blanding av to eller flere druesorter kan forklare fargen på visse viner, men det kan også tilsetting av en Teinturier for å gjøre rødfargen dypere og mer intens. Rubired er en hybrid av druene Tinto Cão og Alicante Ganzin, som selv er en hybrid og krysset med Alicante Bouschet (som også er en krysning). Ofte gir de svært mørke viner som ikke er spesielt gode (bl.a. på grunn av et meget høyt tannin-innhold).

Vinfargekart

De tre hovedtypene vin har en rekke fargenyanser. For å være litt teknisk er det slik at fargen skyldes plantepigmenter, først og fremst fenole komponenter (anthocyanidiner, tanniner, osv.). Fargen er avhengig av mengden av syre i vinen. Den endres med aldring på grunn av reaksjoner mellom forskjellige aktive molekyler i vinen, og disse reaksjonene gir vanligvis et brunskjær i vinen, som går fra rødt i retning av tawny (som vi kjenner fra portvin). Bruk av eikefat under lagring har også en innflytelse på fargen.

Blant de hvite vil unge moderne viner ofte være bleke med hint av gult (som ofte kalles strågult eller sitrongult) og noen ganger med hint av grønt (i retning av lime). Fargen blir dypere med vinens alder, og går mot rent strågult eller blekt gyllen. Mer modne tørre viner får rikere gyldne toner, av og til med hint av kobber eller messing, spesielt om de er lagret i tre. Et hvert hint av rødt i en hvit vin er som regel tegn på en defekt. Men rødskallede druer kan produsere hvite viner dersom de presses raskt og skallet ikke får være i kontakt med saften.

Viner som har ligget lenge på eikefat, eller ble laget av halv-tørkede druer får ofte fargenyanser som minner om rav, og beskrives som gulbrun (tawny), rust eller kastanje. Noen blir nesten brune av oksydering, noe som er ønskelig i kontrollerte former i visse dessert- eller hetviner som Marsala, men ikke ønsket i normale hvitviner.

I roséviner vil de unge vinene som er laget av mørke druer, og vinifiert nesten uten skallkontakt, oppvise bleke nyanser av rosa eller, av og til, hint av appelsin, korall eller laks. Rosato, det italienske ordet for rosé, brukes om viner med ikke mer enn 50 milligram av fargestoffet anthocyanin pr liter. Roséviner lages med saignée-metoden (der vinen er i kontakt med skall fra røde druer kun kort tid for å gi vinen en lettere følelse – i retning av hvitvin) eller ved å blande rødvin og hvitvin (noe som ikke er tillatt mange steder).

Viner laget med en kort skallkontakt viser nyanser som noen ganger assossieres med rips eller plommeblomster. Chiaretto, italiensk for claret (lys rødvin), brukes om vin med 50 til 100 milligram anthocyaniner pr liter.

Noen viner lages med lenger skallkontakt og blir da mer røde enn rosa. Cerasuolo, italiensk for kirsebærrød, brukes om viner med mer enn 100 milligram anthocyaniner pr liter. Noen roséviner får gulbrune (tawny) nyanser når de lagres, men som regel betyr dette at vinen er over toppen.

Unge røde viner har som regel dyp purpur- eller morbær-farge før de begynner å modnes. Rubinrød er ordet som oftest brukes for å beskrive en solid vin tidlig i modnings-prossessen, men andre beskrivende ord brukes også.

Med alderen får mange rødviner nyanser som ofte betegnes som granatrød (en mørkerød farge – garnet på engelsk). Andre beskrivelser er mursteinsrød eller mahogny (eller andre tresorter) for viner som viser en varm oransje farge i kanten.

Tydelige gule eller brune farger i kanten indikerer at vinen er over toppen, selv om noen typer lagrede rødviner som har gulbrune toner fortsatt kan være meget drikkbare.

Jordsmonnet og det generelle terroir kan også ha innflytelse på fargen idet tung leirjord produserer mer fenoler i  skallet for mørkere farger, og jordsmonn med stein eller kalkstein gir en mer transparent farge.

Save

Save