Om vin

Det finnes mange typer musserende viner i Italia, og de kan være til dels meget forskjellige. Men det er lett å blande dem sammen.

En av grunnene til den økende suksessen til italienske musserende viner er at de har blitt mer strukturerte og er tørrere enn før. Klimaendringene (som har ført til bedre druemodning) sammen med forbedrete vingårds- og innhøstings-metoder, har gjort at mange har fått øynene opp for dem. De beste er elegante og tørre, fine til forretter, fisk og pasta, mens de mer komplekse, lagrede versjonene også går bra med lette kjøttretter og fjærkre. De fleste produsentene bruker Chardonnay og Pinot Noir eller en blanding av de to, men mange lager nå krispe, fulltonende musserende viner av lokale druer.

Det finnes 5 hovedtyper: Prosecco, Metodo Classico, Lambrusco, Spumante, i tillegg til en bukett med regionale viner.

Prosecco

Aromatisk, fruktig, blomsterdufter, mye bobler, partyvin.

Prosecco er det opprinnelige navnet på en hvit druetype som egner seg spesielt godt til musserende vin. Mange kaller den i dag Glera. Det er også navnet på en region i Veneto i nordvestre Italia (rundt byen Treviso).

Fordi vinene lagres i store tanker med mindre trykk, er boblene i en Prosecco lettere, mer skummende, men varer kortere. Finere Proseccoviner har ofte toner av tropiske frukter, nøtter, vanilje og bivoks. De skal drikkes unge. Som oftest har de 11% alkohol.

Et viktig underområde: Valdobbiadene, noen bakker rett ved Conegliano. Her lages noen av de beste Proseccoene i verden. Se etter betegnelsen Prosecco Superiore. Flere av disse kan lagres. På polets bestillingsliste har de f.eks. Dogarina Prosecco Valdobbiadene Superiore. Verd å prøve til like under kr. 200.

Det finnes også en Colli Asolani (eller Asolo). Disse er produsert i et område med havfossiler (kalk) i Veneto. Oftest produseres de som Extra Dry, men det indikerer opp til 15 g. sukker pr. liter (halvtørr). Dermed er ikke dette en utpreget dessertvin, men den har et tydelig sødmepreg. Derfor passer den godt til retter som risotto med reker.

Merk deg dessuten at det finnes Proseccoer uten sødme. Det står som regel pas dosé eller Brut nature på disse. Det lages også en Prosecco uten bobler, og den kalles Prosecco spento.

Metodo Classico

Musserende viner laget etter «Champagne-metoden» (en betegnelse som ikke lenger er tillatt i EU – derfor metodo classico). Regnes kvalitetsmessig å være den beste metoden. De italienske eksemplarene minner mye om Champagne og Cava. De har ofte mindre bobler og får ofte et hint av sitron eller lime. Som oftest er de rikere i smak enn Champagne fordi de er dyrket i et atskillig varmere klima. Produsentene bruker (kanskje ikke overraskende) druene Chardonnay og Pinot Noir.

De viktigste produksjonsområdene er Franciacorta DOCG i Lombardiet, Oltrepo Pavese DOCG i Lombardiet og Trento DOC ved Alto-Adige og Alpenes fot. Men det finnes flere i Piemonte og Toscana – se etter ordene metodo classico.

Asti Spumante

Italias mest berømte musserende vin er aromatisk, søt og sprudlende og kalles noen ganger Moscato d’Asti (skjønt dette i grunnen er en annen vin). Den lages nemlig av druen Moscato di Canelli (eller Moscato bianco) i Torino-regionen i Asti i Piemonte, og regnes for å være en av de søteste av de italienske musserende vinene. I 2003 var den Italias største appellasjon, og den gang ble det ble produsert mer Asti Spumante enn Barolo.

I motsetning til Champagne får ikke Asti sine bobler ved bruk av annengangs gjæring i flasken, men i stedet gjennom gjæring ved hjelp av den såkalte Charmat-metoden. Den får sitt brus fra en enkelt gjæring som finner sted i ståltanker. Etter at druene er høstet, blir de knust og presset, og mosten overføres til store tanker der temperaturen settes til like over frysepunktet, for å forhindre at gjæringen setter i gang ukontrollert. Tankene forsegles og settes under trykk, og deretter heves temperaturen for å få gjæringen i gang.

Karbondioksyd er et biprodukt av gjæringen, og den blir fanget inne i tanken der gassen blander seg med vinen og er kilden for boblene vi kan se i glasset. Gjæringen fortsetter til vinen har nådd 7-9% alkohol og 3-5% restsukker. Da settes temperaturen ned igjen for å stanse gjæringen, og vinen sendes til en sentrifuge som filtrerer og fjerner all gjær for å hindre at gjæringen skal kunne ta seg opp igjen. Deretter tappes vinen på flaske (under trykk). Den komplekse filtreringsprossessen gjør også at vinen beholder sin sødme.

De fleste Asti Spumante-vinene er ikke forsynt med årstall, for disse vinene skal ikke lagres, men drikkes så fort som mulig.

Etter den 2. verdenskrigen fikk Asti økt popularitet i USA, da soldater vendte hjem som hadde fått smaken på denne lette, søte vinen. Den økende etterspørselen gjorde at mange produsenter gikk over til masseproduksjon med Charmat metoden. De store mengdene med Asti (da kjent som Asti Spumante) som kom inn på eksport- markedet (både i USA og UK) ga den et dårlig rykte for det som ble beskrevet som en dårlig laget, søt fattigmanns-Champagne.

Dette ryktet forble knyttet til navnet Asti Spumante i mye av det 20. århundret. Da den ble forfremmet til DOCG status i 1993, forsøkte produsentene å ta avstand fra ryktene ved å droppe bruken av ordet Spumante, og heller satse på Asti-navnet alene. Sammen med navneendringen kom også en endring i stil, der flere produsenter gikk sammen om å lage en mer moderne Asti-stil som var mindre søt og hadde mer duft av moden frukt.

I Italia blir vinen noen ganger dekantert ved at man heller den fra stor høyde ned i en krukke for å gi vinen luft og for å frigjøre så mye aromastoffer som mulig. Denne vinen brukes også ofte til dynking av bløtkaker.

Asti Spumanti går meget bra til søte desserter – f.eks. jordbær og en søt ferskenpai. Den er også en perfekt sommerdrikk – lett og søt! Asti Spumanti bør serveres kjøleskapskald.

Det er en drikk-nå vin. Den skal ikke lagres. Den vil ikke bli «dårlig» med alderen, men den mister noe av den ungdommelige friskheten og vil ikke smake så godt som helt nytappede eksemplarer.

Eksporten av denne vinen har vært stor, bl.a. til Tyskland, men har falt dramatisk de siste årene – salget er halvert. Inntil nå har man eksportert 80% av produksjonen.

Moscato d’Asti

Denne lages i den samme regionen, og av den samme druen, men er bare lett sprudlende (frizzante) og har enda lavere alkoholinnhold. Den har hatt benevnelsen DOCG (Denominazione di Origine Controllata e Garantita) siden 1993. Ettersom vinen bare er delvis gjæret, har den vanligvis også lav alkoholstyrke – som regel rundt 5-6 %. Druene skilles fra stilkene umiddelbart, før pressing, og drueskallene fjernes. Den ugjærede druesaften som blir tilbake skaper sødmen. Friskhet er meget viktig for en musserende vin. Produsentene kjøler mosten ned til frysepunktet for å forhindre at gjærcellene begynner å arbeide. På den måten kan den lagres i noen måneder før temperaturen heves til 5 grader og en 30 dagers gjæringsprosess kan begynne. Grunnen til at man gjør det slik er at man dermed reduserer til et minimum den tiden som går fra vinen produseres til den drikkes. Jo yngre og friskere vinen er, desto større sjanse har man for å kjenne de kraftige, men flyktige aromaene. Og fordi den gjærer i en trykktank (ved Charmat– eller cuve close-metoden), kan karbondioksyden fra gjæringsprosessen ikke slippe unna. Den løser seg opp i vinen og slippes først løs når korken åpnes, derav den musserende effekten.

Moscato Bianco

Denne druen (også kjent som Muscat Blanc à Petits Grains) har lenge vært kjent i Piemonte og er, sammen med Nebbiolo, en av de eldste i regionen. Men den musserende Asti laget av Moscato Bianco er et relativt nytt produkt. Man tror at den første gang ble produsert rundt 1870 av Carlo Gancia som studerte Champagne metoden som ble brukt til å produsere de fine musserende vinene i Champagne i Franrike. Han produserte vinen sin i byen Canelli ved elven Belbo, og den ble så populær at Moscato Bianco fikk the synonymet Muscat Canelli som man fortsatt kan se på noen vinetiketter.

Lambrusco

Denne typen kan man få i alle avskygninger, fra noen som er i toppsjiktet av italienske musserende viner, til den absolutte bunnen (oftest kalt «Lambruscola»).

Lambrusco er både en rødvinsdrue og en region i Emilia-Romagna. Tradisjonelt har det vært laget en søtlig, brusende rødvin. Nå lages den ofte i atskillig tørrere utgaver, med gjærsmaker og en liten bitterhet i ettersmaken. Mange sammenlikner den med enkelte øl-typer. Den lages etter Charmat-metoden, og skal drikkes ung. Omtrent 11,5% alkohol.

Andre regionale typer:

Brachetto d’Acqui (vin)

Brachetto er en druesort som står bak en tradisjonelt søt rødvin fra Piemonte. Den finnes i både stille og musserende stiler.

Liguria (region)

Her har vi minst en produsent, Bisson Abissi, som går helt nye veier ved å lagre sin metodo classico musserende vin – i havet!

Friuli (region)

Det finnes mange Spumante fra Colli Orientali del Friuli, og de lages vanligvis av Chardonnay, Pinot Nero (Pinot Noir), Pinot Bianco og Friulano (Sauvignon Vert). Friske og fruktige smaker til overkommelige priser.

Sicilia (region)

Det er ikke så mange produsenter på Sicilia som satser på musserende viner, bortsett kanskje fra Donnafugata som produserer en Metodo Classico Brut av høy kvalitet laget av Chardonnay og Pinot Nero (Pinot Noir), men den er ikke å få i Norge.

Puglia (region)

Flere produsenter i Lizzano lager boblevin etter tankmetoden med Chardonnay og Trebbiano druer. Her er det kraftige fruktsmaker.

Emilia-Romagna (region)

Ved siden av Lambrusco finnes det en skattekiste av musserende viner fra dette området (de fleste eksporteres ikke). Her finner vi alt fra en Spumante laget av den gamle hvite druen Pignoletto, til en rød boblevin produsert av Barberadruen. Her lages også en utmerket Lambrusco di Sorbara.

Alta Langa (region)

Piemontes nyeste område med en økende popularitet bruker også Metodo classico av druene Chardonnay og Pinot Noir.

Det kan også være på sin plass å si litt om hva etikettene forteller om sødmeinnholdet i italienske musserende viner:

Extra-Brut              Svært tørr, 0-6 g sukker/liter

Brut                           Tørr, 0-12 g/l

Secco                         Tørr (samme som Brut)

Extra Dry                 Halvtørr, 12-17 g/l

Semi-secco              Halvtørr, (samme som Extra Dry)

Amabile                   Søt

Dolce                         Søt

Save

Save

Save