Om vin

Beaujolais har lenge vært et av de mest populære franske vindistriktene. Det ligger sør i Burgund like nord for Lyon og strekker seg 55 km opp mot Mâcon. Totalt består dette området av 23.000 ha vinmarker. Nesten halvparten av produksjonen er Beaujolais Noveau eller Primeur (se nedenfor). 1/3 av produksjonen er knyttet til kooperativer.
Men det er litt forvirrende: Størstedelen av Beaujolais ligger i departementet Rhône og styres fra Lyon, men etter vinlovene hører det hele til Burgund.

Her produseres det nesten utelukkende røde viner (pluss noen få hvite og rosé). Vinene er meget forskjellige fra de kjente Burgund vinene, idet de lages av Gamay-druen i stedet for Pinot Noir. Den fremherskende jordbunnen er leire og granitt, snarere enn Burgunds kalkholdige jord.  Noen få Beajolaisviner har rett til å kalle seg “Bourgogne”. Disse er da også de beste og kommer fra ti spesifiserte landsbyer: Brouilly (1.320 ha), Côte de Brouilly (300 ha), Chénas (280 ha), Chiroubles (380 ha), Fleurie (880 ha), Juliénas (600 ha), Morgon (1.140 ha), Moulin-à-Vent (680 ha), Régnié (480 ha) og St. Amour (310 ha), totalt ca. 6400 ha. vinmarker.

Regionen ble først kultivert av romerne som plantet druer langs handelsruten nedover elven Saône. Senere var det Benediktiner-munker som holdt liv i vinmakingen.

På 900-tallet fikk området sitt navn fra kommunen Beaujeu i Rhône som ligger mellom Mâcon og Lyon.
I disse områdene har man i århundrer høstet druene for hånd, men nå er det blitt tillatt å bruke maskiner. Unntatt fra denne tillatelsen har vært Beaujolais Nouveau og vinmarker i bratte bakker. Beaujolais AOC er lett og fruktig, har ganske lavt alkohol-innhold (ca. 9%) og er best når den er mindre enn to år gammel. Beaujolais Supérieur har en noe bedre kvalitet og inneholder ca. 10% alkohol. Den dekker 5.700 ha (1/3 av Beaujolais-området), er av en høyere klasse og skal stamme fra en av 37 navngitte landsbyer eller kommuner. Beaujolais Villages er en AOC for rød, hvit og rosé vin som strekker seg fra like nord for Villefranche via Beaujeu til Beaujolais’ nordvestlige grense. Gamay er også her hoveddrue. Alkohol-prosenten skal være 10%. Beaujolais-Village utgjør ca. ¼ av den totale produksjonen av Beaujolais. Det lages nesten bare rødvin her, kun 1% er hvit (det dyrkes noe Chardonnay). Vinene lages ofte ved hjelp av “macération carbonique”.

I følge en 70 år gammel lov er det tillatt for Beaujolais’ vinprodusenter å skrive Bourgogne Blanc på etikettene til deres Chardonnay-hvitviner, i stedet for Beaujolais Blanc. Det kommer stadig mer Bourgogne Blanc fra Beaujolais på markedet. I alt utgør produksjonen fra Beaujolais 20% av den Bourgogne Blanc som lages, og bare i 2008 er det plantet nye 200 hektar vinmarker med Chardonnay-druer i distriktet.
Dette liker ikke Syndicat des Bourgognes, Burgunds vinavlerforening, som anklager BIVB (Bureau Interprofessionnel des Vins de Bourgogne) for å handle mot sine medlemmers interesser. Syndikatet frykter at de store mengder hvitvin fra Beaujolais med ”Bourgogne” på etikettene vil true Burgund-produsentene og underminere det berømte vindistrikts gode rykte.
Og ikke nok med det – ifølge gjeldende regler kan Beaujolais’ vinprodusenter også skrive Bourgogne Rouge på visse rødviner fremstilt på Gamay-druen. Det hører ingen steder hjemme, mener syndikatet, da Gamay  har lite med Burgunds berømte blå Pinot Noir-drue å gjøre. Sier de.

Men Gamay er en forbløffende drue når den dyrkes i Beaujolais og den har en fruktighet som få andre druer kan oppnå. Den er nå kjent som en krysning mellom nettopp Pinot Noir og den gamle hvite druen Gouais. For vinmakerne var det betydningsfullt at den modnet to uker før Pinot Noir, og at den var enkel å dyrke, samtidig som den var meget fruktig og ga store avlinger.
Chiroubles, Brouilly og Régnié er lette, fruktige og knusktørre, med røde bær og krydder.
Juliénas, Fleurie, Côte de Brouilly og St-Amour har en solid tanninstruktur med blomsteraromaer av fiol, iris og peon.
Chénas (en blomsterbukett i en fløyelskurv), Moulin-à-Vent og Morgon er de beste. Her snakker vi om rike, intense, mineraliske viner med toner av kirsebær og plommer, som kan oppbevares lenger enn andre Beaujolais-viner (5 til 10 år) og blir bedre med årene.

Beaujolais Nouveau er den mest populære Beaujolais-vinen. Millioner av flasker selges verden over hver år.
Det er ikke lov til å åpne en ny årgang før den 3. torsdagen i november, nøyaktig kl. 12.
Historien bak denne spesielle vinen begynte på 1800-tallet, da vinprodusenter og handelsfolk i Beaujolais pleide å selge en meget enkel vin så tidlig som mulig. Vinene ble sendt med båt nedover elven Saône til spisestedene i Loire. Det fortelles at vinen først sluttet å gjære under transporten dit. Bistroene annonserte dens ankomst med plakaten «Le Beaujolais est arrivé”, og vinhøsten ble feiret. Selve uttrykket ”Beaujolais noveau” ble skapt av George Duboef for den enkleste nye vinen. Men det var først på 1960-tallet, da kvaliteten ble litt bedre og handelen med den litt mer organisert, at den fikk en økende popularitet over hele verden. Etter hvert fikk imidlertid vinen problemer med omdømmet på grunn av sterk overproduksjon på 1990-tallet. I 2001 måtte 1.1 millioner kasser vin destilleres eller destrueres på grunn av at alt for mange hadde begynt å produsere Beaujolais noveau i kjølvannet av suksessen gjennom 20 år. Mye av vinen som ble produsert ble av en vinkritiker betegnet ”vin de merde” – møkkavin. Det viste seg fort at kritikeren (Francois Mauss i Lyon) hadde rett, for salget begynte å stupe. Da ble det anlagt sak mot ham, basert på at han hadde uttalt seg nedsettende om et fransk produkt (franske lover inneholder nemlig en paragraf mot slikt), og produsentene vant. Men det dårlige ryktet ble ikke bedre av det og uttrykket ”shit wine” festet seg hos mange. Omdømmet ble ikke bedre av at Duboeuf selv ble anklaget for å blande sitt overskudd av noveau-vin inn i sine bedre viner. En skandale, som like etter ble toppet av at det ble avslørt at det ble solgt store mengder sukker til vinprodusenter i Beaujolais. Nesten 100 produsenter ble tiltalt i den saken. Etter dette ble det ikke lett å snu trenden. Men etter å ha tvunget gjennom en heving av kvaliteten, forsøker region nå å kjempe tilbake sine tapte markedsandeler.

Nå for tiden høstes druene sent i august eller først i september, og i november er Beaujolais Nouveau (eller Beaujolais Primeur) klar for å bli drukket. Gjæringen er kort, og vinen blir raskt tappet på flasker. Det er en enkel, lett, fruktig vin som smaker røde bær eller banan. Den kan ikke oppbevares lenge (ett år er maksimum).
Innhøstingen og slippet setter Beaujolais-landsbyene i en fest-stemning: Det arrangeres banketter, ball, parader og andre morsomme møter omkring mat og vin. Dette pågår i mange dager, før kulden og vinteren setter inn.

Dessverre går det nedoverbakke for Beaujolais. I 2006 falt salget med 25%, og det har fortsatt å synke. Kostnadene måtte derfor kuttes, antallet vinstokker måtte reduseres drastisk, og maskinhøst ble innføret over alt, samtidig med at flere av kooperativene ble fusjonert.
Man regner med at så mye som 1/4 av alle Beaujolais-dyrkere (dvs 500) gikk konkurs i 2012. Så stor er krisen i regionen. Høsten i 2012 ble alt for liten på grunn av værproblemer. Det forventede utbyttet var bare 35 hl pr ha i stedet for de tillatte 60 hl. Det var også et meget tøft år for vinstokkene, med en kald vinter, regntung vår, sen frost i mai, og en fuktig forsommer. Dette førte til et stort tap for mange på vinmarkene. Slutten av sommeren var imidlertid nærmest perfekt, slik at de druene som hadde greid seg gjennom vanskelighetene modnet godt. Avkastningen ble lav og mange viner ble ganske lette i kropp og farge. Man håpet at årgangen skulle få økt kvalitet på grunn av de små avlingene, men dette viste seg bare å gjelde de vinmakerne som hadde kuttet vinstokkene drastisk. De fleste vinmakerne kunne se på seg selv som heldige dersom de ”bare” tapte mellom 25 og 40%.
Beaujolais har nemlig også måttet lide seg gjennom mange år med synkende priser. De fleste er enige om at området har så mye å komme med, og er på mange måter en unik vin. Men, selvfølgelig, dyrkerne må sørge for å være i stand til å levere kvalitet. Kanskje er det bra at noen dyrkere forsvinner. Det man trenger nå er å bygge opp igjen det imaget de hadde, siden Beaujolais Nouveau har mistet noe av sin appell (bortsett fra i Japan).

Nå kan vi ikke gjøre annet enn å krysse fingrene og håpe det retter seg for denne vinen som absolutt har livets rett.