Om vin

2 Det franske paradoks

Uttrykket ”Det franske paradoks” ble første gang brukt av Dr. Serge Renaud, en forsker fra universitetet i Bordeaux i Frankrike, i 1992. Han tok utgangspunkt i at franskmenn spiser mye fet mat, men at de likevel ikke får sykdommene som forbindes med inntak av fett i samme grad som mange andre. Han mener det er rødvinenes innhold av polyfenoler som har en så gunstig virkning på helsen.

I en stor undersøkelse foretatt ved Verdens Helseorganisasjon (WHO), der man studerte forekomsten av hjerte-relaterte sykdommer hos befolkningen i de 21 land som deltok, var det ett land som skilte seg ut – nemlig Frankrike. Der er det mange som tradisjonelt alltid drikker rødvin til maten.

Da en beskrivelse av denne undersøkelsen ble vist på TV-programmet ”60 Minutes” i USA i 1991, og det ble indikert at rødvin reduserer hyppigheten av hjerte-/kar-sykdommer, økte salget av rødvin straks med 44% og noen amerikanske vinmakere søkte om å få markedsføre sine produkter som «helsekost». Men snart etter begynte andre helseforskere å stille spørsmåltegn ved sannhetsgehalten i dette paradokset.
Statistikker innsamlet av Verdens Helseorganisasjon (WHO) fra 1990–2000 viser at antallet hjerte-relaterte sykdommer i Frankrike kanskje ikke var helt riktig, og at de kanskje ikke var så ulike resultatene i nabolandene heller (spesielt Spania og Italia). Så kritikken beveget seg i retning av å fremheve at det nok ikke bare var et fransk paradoks…

I følge statistiske tall fra FAO, konsumerte den gjennomsnittlige franskmann 108 g animalsk fett pr dag i 2002, mens den gjennomsnittlige amerikaner bare konsumerte 72 g. Franskmannen spiste fire ganger så mye smør, 60% mer ost og nesten tre ganger så mye fett kjøtt. Og selv om franskmannen bare konsumerte litt mer totalt fett (171 g/d mot 157 g/d), konsumerte de mye mer mettet fett fordi amerikanere konsumerte en mye større andel av fett i form av vegetabilske oljer. Likevel viste data fra The British Heart Foundation fra 1999, at dødsraten for hjerte/kar-sykdommer blant menn mellom 35 og 74 år var 115 pr 100,000 mennesker i USA, men bare 83 pr 100,000 i Frankrike.

Professor Roger Corder ved William Harvey Research Institute i London gikk noen år senere systematisk fram for å finne ut mer om dette ”franske paradoks» – det oppsiktsvekkende faktum, at franskmenn lever lenger, selv om de spiser og drikker til den store gullmedaljen.
Undersøkelsene hans er beskrevet i boken ”The Wine Diet”.
Først fant han frem til i hvilke franske regioner flest menn blir eldre enn 75 år, i forhold til landsgjennomsnittet. Hele det nordlige Frankrike ligger under gjennomsnittet – Alsace er helt nede på minus 28,4% (men det kan skyldes krigen, eller en diett med mye hvitvin). Men sør i landet, der det drikkes mest rødvin, er alle tallene positive.
Nå består jo hver region av flere departementer, så professor Corder gikk videre og fant ut at departementet Gers viste helt usedvanlige tall. Her var det dobbelt så mange menn over 90 år i forhold til det nasjonale gjennomsnittet, nemlig 401 pr. 100.000 personer. I Frankrike generelt er tallet 200 pr. 100.000.

Hva er det så som får folk til å leve så lenge i Gers?
Det er druen Tannat, sier professor Corder etter å ha analysert 165 forskellige viner i sitt laboratorium. Viner laget av Tannat er utrolig rike på procyanider som beskytter hjertet. Ofte inneholder en Côtes de Saint-Mont eller en Madiran fra Gers tre-fire ganger mer procyanider enn en ellers procyanid-rik argentinsk Cabernet Sauvignon. Og langt mer enn resten av Frankrike.

I 2008 ble det i en studie påvist at høye doser med resveratrol likner fordelene ved å spise kalorifattig mat (inkludert reduserte aldringseffekter) hos mus. Men effekten av resveratrol er ikke tilstrekkelig til å forklare Det Franske Paradoks siden resveratrol ikke er blitt fullt ut testet på mennesker (det vil ta minst 80 år før effektene vises). Dessuten synes konsentrasjonen av stoffet i vin å være for lav til å kunne være direkte årsak.
Men i motsetning til resveratrol, er procyanider til stede i vin i mengder som synes å være høye nok til å være av betydning: «Procyanidiner (Proanthocyanidin) er den vanligste flavonoide polyphenol i rødvin – opp til ett gram pr liter er funnet i noen røde viner.… kliniske tester med druestein-ekstrakt har vist at 200–300 mg pr dag vin kan senke blodtrykket. To små glass (125 ml glass) med en procyanid-rik rødvin, som den fra Madiran, ville gi denne mengden.»
På den annen side, mer enn 200 mg procyanid får man også ved å spise et rødt eple…